

Kommunesektoren: Mistanker om økonomisk kriminalitet blir ikke politianmeldt
– Det er vanskelig å se at kommunenes ledere har lært av tidligere saker i norske kommuner om misligheter og økonomisk kriminalitet, sier advokat Erling Grimstad.
I en intervjuundersøkelse foretatt blant 101 kommunedirektører/rådmenn og økonomidirektører i kommuner og fylkeskommuner oppgir 14 % at det har forekommet økonomisk kriminalitet på arbeidsplassen i løpet av de siste tre årene – og 6 % oppgir at det har vært mistanke om det.
9 av 10 gransket eller undersøkte samtlige tilfeller, mens resterende gransket eller undersøkte flesteparten av mistankene.
Men når det gjelder anmeldelser til politiet, svarer bare rundt halvparten at de anmelder samtlige av tilfellene til politiet.
2 av 10 har ikke anmeldt noen av tilfellene, mens 1 av 10 har anmeldt en mindre andel.
Undersøkelsen er utført av Opinion i mai, på oppdrag fra advokatfirmaet Erling Grimstad og selskapet Inyett AS.
Nesten 50 % svarer at de har vært utsatt for svindelforsøk i 2019.
– Manglende tillit til at politiet har ressurser
– Nedslående, sier advokat Erling Grimstad om at bare halvparten ifølge undersøkelsen valgte å politianmelde ved mistanke om økonomisk kriminalitet.
– Dersom mistanke ikke anmeldes, etterforskes eller granskes – finner sannsynligvis ikke kommunen ut av hva som har skjedd, hvem som er involvert, omfanget av saken, økonomisk skade eller hvordan det kan forebygges og motvirkes.
– Hva kan det skyldes at mange velger å ikke anmelde?
– Vanskelig å svare på. Dersom jeg skal spekulere vil jeg tro det har sammenheng med manglende tillit til at politiet klarere å avdekke hva som har skjedd eller manglende tillit til at politiet har ressurser til å prioritere saken.
– Hva kan konsekvensene bli?
– De ulovlige handlingene kan fortsette, med større skade og større omfang enn om de var stanset på et tidlig stadium.
– Hadde forventet at det stod bedre til
På spørsmål om verktøy for å forebygge økonomisk kriminalitet, svarer samtlige at det er utarbeidet etiske retningslinjer på arbeidsplassen, men kun 1 av 4 har utarbeidet indikatorer for å identifisere om økonomisk kriminalitet/misligheter skjer hos dem, ifølge undersøkelsen.
– Opplever du at kommunale virksomheter er naive?
– Jeg hadde forventet at det stod bedre til. Det er vanskelig å se at kommunenes ledere har lært av tidligere saker i norske kommuner om misligheter og økonomisk kriminalitet.
Grimstad arbeidet både som etterforsker, påtaleansvarlig, aktor og som assisterende Økokrim-sjef, før han ble advokat.
Frykter omdømmetap
Undersøkelsen tar også for seg hva som oppleves som de største risikoene som følge av økonomisk kriminalitet.
Økonomisk tap oppleves som den største risikoen, etterfulgt av omdømmetap og mistillit.
7 % er også bekymret for tap av data.
– Mange svarer omdømmetap som en risiko ved å bli utsatt for økonomisk kriminalitet – er det en grunn til at saker ikke anmeldes og blir kjent?
– Kanskje, svarer Grimstad, som sier han er overrasket over funnene i undersøkelsen.
Ledige stillinger:
Rapport: Enkelte påtalejurister har hatt et uforsvarlig arbeidsmiljø
Gransking av varsel fra politijuristene fastslår at det ikke er grunnlag for kritikk mot politimester.
Vil tydeliggjøre påtalejuristens rolle i politiet
Kan redusere «slitasje som uklar rolle- og ansvarsfordeling kan medføre», sier Justisdepartementet.
Tenker du på noe nytt? Dette er mulighetene for utdanningspermisjon
I en litt bortgjemt bestemmelse i arbeidsmiljøloven er retten til utdanningspermisjon regulert.
Statsadvokat blir Svalbards første sysselmester
Førstestatsadvokat Lars Fause blir ny sysselmann på Svalbard - fra juli endres stillingstittelen til sysselmester.
Én fjerdedel av kommunene sliter med å få tak i høyt utdannede fagfolk
Jurister blant kompetansen kommunene sliter med å rekruttere. Konkurransedyktig lønn kan løse utfordringene, sier Akademikerne.
«Likt arbeid – ulik lønn: Kvinnelige jurister tjener bare 84,2 prosent av mannlige juristers lønn»
Det viser Juristforbundets lønnsstatistikk. Selv om kvinner leverer det samme som menn i arbeidslivet. Og de når i langt mindre grad opp til toppstillingene. Økt likestilling er et samfunnsansvar, det er vårt felles ansvar, et ansvar for deg og meg, skriver Sverre Bromander.
Opprop mot flere jusutdanninger: - Kvantitet, fremfor kvalitet er sjelden en god løsning
- At en spesialisert mastergrad skal likestilles med og gi de samme rettighetene, som dagens master i rettsvitenskap er svært kritikkverdig, heter det i et opprop startet av en jusstudent som over 1400 har signert.
Akademikerne med medlemsvekst i koronaåret
– Koronakrisen har vist hvor viktig fagforeningene og gode tillitsvalgte er for å sikre trygghet i usikre tider.
Skal se på lønnssystemet for ledere i staten
Et regjeringsoppnevnt utvalg skal se på alle sidene av lederlønnssystemet i staten.
«Domspremissene og domsslutningene i straffedommer er ofte for lange og for detaljrike»
Dette er en utvikling som har forsterket seg etter at den nye straffeloven trådte i kraft, skriver statsadvokat Stein Vale.
Behov for flere jurister i kontrollen av de hemmelige tjenestene
EOS-utvalget varsler om behov for å øke den juridiske kapasiteten i sekretariatet.
– Dei som skriv og nyttar nynorsk skal føle seg heime ved fakultetet
Kan ikkje vere samd i at fakultetet har eit haldningsproblem knytt til juss på nynorsk.