42 prosent av små kommuner mangler juridisk kompetanse 

Telemarksforsking har undersøkt situasjonen i de minste kommunene med under 3000 innbyggere, og en ny rapport ser på områdene kompetanse og kapasitet, politisk og administrativ styring, utvikling og innovasjon og interkommunalt samarbeid

Det er gjennomført en kartlegging av andelen av kommunene som har fagpersonell på høyskole eller universitetsnivå i egen organisasjon.

Den viser at det er betydelige forskjeller mellom små og store kommuner når det gjelder forekomst av fagpersonell med høyere utdanning i kommuneorganisasjonen. Dette gjelder blant annet jurister. 

Ikke kompetanse

I undersøkelsen, rettet mot kommuner under 3000 innbyggere, er det også stilt spørsmål om kommunene mener de har tilstrekkelig tilgang på kompetanse ut fra behovet for ulike stillingstyper. 

De tre øverste stillingsområdene hvor flest kommuner svarer at de ikke har tilstrekkelig kompetanse er:

· Psykologer (51 %) 

· Jurister (42 %) 

· Fagstillinger innen miljøvern og klima (38 %) 

På en del områder er det også en viss andel av kommunene som oppgir at de har tilgang på kompetanse via kjøp fra private. Dette gjelder i størst grad jurister (35 %), ifølge undersøkelsen.

Få søkere

«Den største utfordringen er at kommunene har for få innbyggere og brukere til å kunne etablere et fagmiljø, at kommunen er for liten til å kunne etablere fulle stillinger, og at det er vanskeligheter med å få kvalifiserte søkere. Det er også en del kommuner som peker på mangel på økonomiske ressurser i kommunen og vanskeligheter med å holde på kompetanse», skriver Telemarksforskning.

Kommunene sier også at de er presset administrativt, og at en og samme person har et bredt ansvarsområde. Det vises også til at det slik sett kan være krevende å ha oversikt over, og tilfredsstille nasjonale føringer og krav. 

Les hele rapporten her

«Kommunene signaliserer behov for samarbeid om mange ulike administrative oppgaver i årene som kommer. Det dreier seg bl.a. om økonomi, regnskap, lønn, juridisk rådgivning, saksbehandling og post- og arkivsystemer», heter det i rapporten. 

– Uten kollegaer

Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland mener rapporten bekrefter og understreker behovet for fortsatt kommunereform. 

− Mange små kommuner sliter også med å skaffe kvalifiserte folk innenfor spesialiserte tjenester fordi de har for få innbyggere og brukere til å etablere et skikkelig fagmiljø. Hvis du er nyutdannet jurist eller barnevernspedagog, er det ikke så attraktivt å starte karrieren i en kommune uten kollegaer med samme bakgrunn, sier Mæland i en pressemelding.

– Bidrar ikke til å skape sterkere fagmiljøer

I kommuneproposisjonen som ble lagt frem i dag, foreslår Regjeringen at kommunene får en vekst i frie inntekter på mellom 1 og 2 milliarder kroner i 2020.

Akademikerne mener likevel at kommunebudsjettet ikke hjelper kommunene med å rekruttere kompetanse.

– Vi forventer at kommunene moderniserer tjenestene og driver mer effektivt. Samtidig vet vi at utgiftene til eldreomsorg vil øke. Dersom de frie inntektene blir nærmere milliarden vil det bli en svekkelse av kommunenes handlingsrom. Det bidrar ikke til å skape sterkere fagmiljøer i kommunene, sier Akademiker-leder Kari Sollien. 

Men Akademikerne er positive til at Regjeringen varsler at statlig øremerking skal reverseres og at disse midlene skal innlemmes i de frie inntektene.

– Kommunene har fått flere kompetansekrevende oppgaver, og mer ansvar for å ivareta nasjonale hensyn blant annet innenfor arealplanlegging og miljø. Skal kommunene lykkes må de kunne tiltrekke seg dyktige fagfolk og bygge gode fagmiljøer. Dette budsjettet gir dessverre kommunene lite hjelp med utfordringene, sier Sollien i en pressemelding.