

42 prosent av små kommuner mangler juridisk kompetanse
Kommunene sier de ikke har tilstrekkelig tilgang på kompetanse ut fra behovet, ifølge ny rapport.
Telemarksforsking har undersøkt situasjonen i de minste kommunene med under 3000 innbyggere, og en ny rapport ser på områdene kompetanse og kapasitet, politisk og administrativ styring, utvikling og innovasjon og interkommunalt samarbeid
Det er gjennomført en kartlegging av andelen av kommunene som har fagpersonell på høyskole eller universitetsnivå i egen organisasjon.
Den viser at det er betydelige forskjeller mellom små og store kommuner når det gjelder forekomst av fagpersonell med høyere utdanning i kommuneorganisasjonen. Dette gjelder blant annet jurister.
Ikke kompetanse
I undersøkelsen, rettet mot kommuner under 3000 innbyggere, er det også stilt spørsmål om kommunene mener de har tilstrekkelig tilgang på kompetanse ut fra behovet for ulike stillingstyper.
De tre øverste stillingsområdene hvor flest kommuner svarer at de ikke har tilstrekkelig kompetanse er:
· Psykologer (51 %)
· Jurister (42 %)
· Fagstillinger innen miljøvern og klima (38 %)
På en del områder er det også en viss andel av kommunene som oppgir at de har tilgang på kompetanse via kjøp fra private. Dette gjelder i størst grad jurister (35 %), ifølge undersøkelsen.
Få søkere
«Den største utfordringen er at kommunene har for få innbyggere og brukere til å kunne etablere et fagmiljø, at kommunen er for liten til å kunne etablere fulle stillinger, og at det er vanskeligheter med å få kvalifiserte søkere. Det er også en del kommuner som peker på mangel på økonomiske ressurser i kommunen og vanskeligheter med å holde på kompetanse», skriver Telemarksforskning.
Kommunene sier også at de er presset administrativt, og at en og samme person har et bredt ansvarsområde. Det vises også til at det slik sett kan være krevende å ha oversikt over, og tilfredsstille nasjonale føringer og krav.
«Kommunene signaliserer behov for samarbeid om mange ulike administrative oppgaver i årene som kommer. Det dreier seg bl.a. om økonomi, regnskap, lønn, juridisk rådgivning, saksbehandling og post- og arkivsystemer», heter det i rapporten.
– Uten kollegaer
Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland mener rapporten bekrefter og understreker behovet for fortsatt kommunereform.
− Mange små kommuner sliter også med å skaffe kvalifiserte folk innenfor spesialiserte tjenester fordi de har for få innbyggere og brukere til å etablere et skikkelig fagmiljø. Hvis du er nyutdannet jurist eller barnevernspedagog, er det ikke så attraktivt å starte karrieren i en kommune uten kollegaer med samme bakgrunn, sier Mæland i en pressemelding.
– Bidrar ikke til å skape sterkere fagmiljøer
I kommuneproposisjonen som ble lagt frem i dag, foreslår Regjeringen at kommunene får en vekst i frie inntekter på mellom 1 og 2 milliarder kroner i 2020.
Akademikerne mener likevel at kommunebudsjettet ikke hjelper kommunene med å rekruttere kompetanse.
– Vi forventer at kommunene moderniserer tjenestene og driver mer effektivt. Samtidig vet vi at utgiftene til eldreomsorg vil øke. Dersom de frie inntektene blir nærmere milliarden vil det bli en svekkelse av kommunenes handlingsrom. Det bidrar ikke til å skape sterkere fagmiljøer i kommunene, sier Akademiker-leder Kari Sollien.
Men Akademikerne er positive til at Regjeringen varsler at statlig øremerking skal reverseres og at disse midlene skal innlemmes i de frie inntektene.
– Kommunene har fått flere kompetansekrevende oppgaver, og mer ansvar for å ivareta nasjonale hensyn blant annet innenfor arealplanlegging og miljø. Skal kommunene lykkes må de kunne tiltrekke seg dyktige fagfolk og bygge gode fagmiljøer. Dette budsjettet gir dessverre kommunene lite hjelp med utfordringene, sier Sollien i en pressemelding.
Ledige stillinger:
- Jurister har ganske like ønsker for karrieren, men flere menn enn kvinner havner i toppstillinger
Kvinneutvalget i Juristforbundet jobber med karriereundersøkelse. - På noen områder ser det ut til å ha vært en negativ utvikling.
Er det behov for konkurranse om jusstudenter?
– Samfunnet er tjent med mer konkurranse om jusstudentene ved at nye tilbud får lov å vokse frem, skriver konkurransedirektør Lars Sørgard og juridisk direktør i tilsynet, Karin Stakkestad Laastad.
Ja eller nei til endring av gradsforskriften?
Bør det åpnes for jusutdanninger flere steder? Debatten har rast den siste tiden. Her redegjør Bachelorutvalget i Juristforbundet – Student for våre tanker om en eventuell endring av gradsforskriften.
Koronakommisjonen: Involverte ikke jurister i beslutninger om besøksforbud i omsorgsboliger
Urovekkende, sier koronakommisjonen om mangel på juridiske vurderinger i kommunene.
Rapport: Enkelte påtalejurister har hatt et uforsvarlig arbeidsmiljø
Gransking av varsel fra politijuristene fastslår at det ikke er grunnlag for kritikk mot politimester.
Nytt fagnettverk for jurister som arbeider med offentlige anskaffelser
Stor interesse for nettverket som skal gi faglig påfyll og mulighet for å bli kjent med andre jurister som arbeider innenfor samme felt.
Vil tydeliggjøre påtalejuristens rolle i politiet
Kan redusere «slitasje som uklar rolle- og ansvarsfordeling kan medføre», sier Justisdepartementet.
Tenker du på noe nytt? Dette er mulighetene for utdanningspermisjon
I en litt bortgjemt bestemmelse i arbeidsmiljøloven er retten til utdanningspermisjon regulert.
Statsadvokat blir Svalbards første sysselmester
Førstestatsadvokat Lars Fause blir ny sysselmann på Svalbard - fra juli endres stillingstittelen til sysselmester.
Én fjerdedel av kommunene sliter med å få tak i høyt utdannede fagfolk
Jurister blant kompetansen kommunene sliter med å rekruttere. Konkurransedyktig lønn kan løse utfordringene, sier Akademikerne.
«Likt arbeid – ulik lønn: Kvinnelige jurister tjener bare 84,2 prosent av mannlige juristers lønn»
Det viser Juristforbundets lønnsstatistikk. Selv om kvinner leverer det samme som menn i arbeidslivet. Og de når i langt mindre grad opp til toppstillingene. Økt likestilling er et samfunnsansvar, det er vårt felles ansvar, et ansvar for deg og meg, skriver Sverre Bromander.
Opprop mot flere jusutdanninger: - Kvantitet, fremfor kvalitet er sjelden en god løsning
- At en spesialisert mastergrad skal likestilles med og gi de samme rettighetene, som dagens master i rettsvitenskap er svært kritikkverdig, heter det i et opprop startet av en jusstudent som over 1400 har signert.
Akademikerne med medlemsvekst i koronaåret
– Koronakrisen har vist hvor viktig fagforeningene og gode tillitsvalgte er for å sikre trygghet i usikre tider.