

Barnevernet: – Er startet et stort arbeid for bedre saksbehandling
Avdelingsdirektøren for barnerett i Bufdir svarer på Barneadvokatenes kritikk av barnevernet.
I et intervju med Juristen denne uken retter advokat Curt A. Lier og advokatfullmektig Susanne Eliassen i Barneadvokatene skarp kritikk mot barnevernet – og sier at altfor mange fratas ungene sine på sviktende grunnlag.
Anders Henriksen, avdelingsdirektør for barnerett i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), svarer slik på kritikken fra advokatene:
«Vi kjenner igjen deler av denne kritikken, som over tid har vært en del av diskusjonen om barnevernet i Norge. Det har også kommet flere rapporter de siste par årene som peker på noen sentrale utfordringer», skriver han i en e-post til Juristen.
Avdelingsdirektør Anders Henriksen skriver videre:
«Noe av det som pekes på, er at det i en del barnevernssaker er uklart hvilket faglig grunnlag barneverntjenestene forankrer sine vurderinger og beslutninger i. Det fremgår også at det kan svikte i barneverntjenestenes dokumentasjon av hvilke vurderinger som ligger til grunn for de valgene og beslutningene som foretas.
Sånn sett har vi ganske god kunnskap om utfordringsbildet, og vi har igangsatt flere tiltak og prosesser som skal bøte på dette.
Når det gjelder kompetanse, har direktoratet gjort en omfattende utredning om behovet for et kompetanseløft. Barnevernet forvalter stor makt og et stort ansvar på vegne av samfunnet, og dersom kompetansen ikke er god nok, står de ansatte dårlig rustet til å utøve denne makten på en god måte.
Vi har derfor foreslått en rekke tiltak som skal styrke tjenestenes og de ansattes kompetanse.
Masterutdanning
Et forslag er en femårig masterutdanning for barnevernspedagoger, hvor en del av studiet skal være en nasjonal eksamen i jus.
Vi har også foreslått å opprette en ordning med faste advokater for private parter i barnevernssaker, etter modell av ordningen med faste forsvarere og bistandsadvokater i straffesaker.
Vi ønsker også et modellkommuneforsøk som har til hensikt å prøve ut ulike tilknytningsformer for bruk av psykologer og jurister i tjenestene.
Vi har også startet på et stort arbeid for å bedre tjenestenes saksbehandling. Direktoratet jobber sammen med utvalgte kommuner for å utvikle et bedre saksbehandlingssystem, som vil gi faglig støtte til den enkelte saksbehandler.
Vi mener dette vil bidra til å sikre at tjenestene gjør gode faglige vurderinger, som er godt forankret i regelverket.
Fylkesnemnda
Det er de mest alvorlige og vanskelige sakene som havner i fylkesnemnda. Ofte er det sterk konflikt mellom foreldrene og barnevernet i disse sakene.
Samtaleprosess kan være et egnet virkemiddel til å vurdere andre løsninger enn en omsorgsovertakelse. Dette er utprøvd i noen utvalgte fylkesnemnder, med gode resultater.
Dette er en prosessform som er egnet til å bygge ned konflikter mellom foreldre og tjenester i barnevernssaker, og ordningen er foreslått innført i alle nemnder i departementets forslag til ny barnevernslov.
EMD
Når det gjelder EMD, ser vi allerede at signalene derfra blir tatt på stort alvor i nemnder og domstoler.
Høyesterett har tatt fire barnevernssaker til behandling i storkammer, og det er ingen tvil om at disse sakene vil få betydning for kommende rettspraksis.»
Ledige stillinger:
Arbeidsgivere sparte milliarder på digitale møter
Koronapandemien reduserte antallet jobbreiser i 2020 med nesten 40 prosent.
Saksfordeling i domstolene: Lite informasjon om hvordan tilfeldighetsprinsippet praktiseres
Saker skal fordeles blant dommerne etter saklige og objektive kriterier for å hindre at det tas utenforliggende hensyn.
Akademikerne: – Forlenget permitteringsordning er feil vei å gå
Mange risikerer å «låses inn» i sin gamle jobb, som kanskje er borte etter krisen, mener leder for Akademikerne.
En av fire jusstudenter har vurdert å hoppe av studiet på grunn av koronasituasjonen
Resultatene fra Juristforbundets studentundersøkelse viser at det siste året har vært svært krevende for mange av jusstudentene.
«Forslaget om å etablere en uavhengig klageinstans kommer sent, men godt»
Min interesse for den rettssikkerhetsmessige siden av utvalget virksomhet ble vakt etter at jeg i en klagesak fikk kritikk av utvalget for uttalelser i tilsvaret hvor det i klagen var blitt fremsatt en rekke beskyldninger. Vedtaket føltes urettferdig og ble tenkt påklaget. Men det var frustrerende å oppdage at det, i motsetning til for andre profesjonsgrupper, ikke fantes noen klageadgang, skriver tingrettsdommer Oddmund Gamst.
Undersøkelse: Påtalejurister i politiet utsettes for seksuell trakassering på jobb
Klåing og uønskede seksuelle kommentarer. Slik kan arbeidshverdagen være for flere i politietaten, ifølge arbeidsmiljøundersøkelse.
1981 klagesaker mot dommere – disiplinærtiltak i 83 saker
Antallet klager på dommere har variert fra år til år, men et utviklingstrekk er at antall klager har stabilisert seg på høyere nivå enn tidligere.
Hvordan skal dommere utnevnes?
Forslag om at regjeringen ikke skal ha adgang til å gå utenfor innstillinger fra Innstillingsrådet for dommere, men at det gis mulighet til å forkaste innstillingen én gang.
Tvisteløsning i arbeidsrettssaker – domstolenes rolle
I hvilken grad domstolene er egnet til å være et hensiktsmessig tvisteløsningsorgan, vil være avhengig av hvilket fagområde tvisten gjelder.
Ny sammensetning av Personvernnemnda
Det er utnevnt medlemmer til nemnda som behandler klager over vedtak fattet av Datatilsynet.
Ny dom har definert grense for seksuell trakassering
I en ny dom har Høyesterett definert grensen for hva som er seksuell trakassering, skriver advokatfullmektig Thea Larsen Normann.
Domstolkommisjonen: Hvor mye skal dommere spesialiseres?
Det kan bli økt spesialisering i blant annet barnesaker og store økonomiske straffesaker.
Har vedtatt prosedyre for nominasjon av norske dommere til ICC
Dommerne skal velges blant «personer med høy moralsk karakter, upartiskhet og integritet og som besitter de kvalifikasjoner som deres respektive stater krever for å bli utnevnt til de høyeste juridiske embeter.»