Barnevernet: – Er startet et stort arbeid for bedre saks­behandling

I et intervju med Juristen denne uken retter advokat Curt A. Lier og advokatfullmektig Susanne Eliassen i Barneadvokatene skarp kritikk mot barnevernet – og sier at altfor mange fratas ungene sine på sviktende grunnlag.

Anders Henriksen, avdelingsdirektør for barnerett i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), svarer slik på kritikken fra advokatene:

«Vi kjenner igjen deler av denne kritikken, som over tid har vært en del av diskusjonen om barnevernet i Norge. Det har også kommet flere rapporter de siste par årene som peker på noen sentrale utfordringer», skriver han i en e-post til Juristen.

Avdelingsdirektør Anders Henriksen skriver videre:

«Noe av det som pekes på, er at det i en del barnevernssaker er uklart hvilket faglig grunnlag barneverntjenestene forankrer sine vurderinger og beslutninger i. Det fremgår også at det kan svikte i barneverntjenestenes dokumentasjon av hvilke vurderinger som ligger til grunn for de valgene og beslutningene som foretas. 

Sånn sett har vi ganske god kunnskap om utfordringsbildet, og vi har igangsatt flere tiltak og prosesser som skal bøte på dette.

Når det gjelder kompetanse, har direktoratet gjort en omfattende utredning om behovet for et kompetanseløft. Barnevernet forvalter stor makt og et stort ansvar på vegne av samfunnet, og dersom kompetansen ikke er god nok, står de ansatte dårlig rustet til å utøve denne makten på en god måte. 

Vi har derfor foreslått en rekke tiltak som skal styrke tjenestenes og de ansattes kompetanse. 

Masterutdanning

Et forslag er en femårig masterutdanning for barnevernspedagoger, hvor en del av studiet skal være en nasjonal eksamen i jus. 

Vi har også foreslått å opprette en ordning med faste advokater for private parter i barnevernssaker, etter modell av ordningen med faste forsvarere og bistandsadvokater i straffesaker. 

Vi ønsker også et modellkommuneforsøk som har til hensikt å prøve ut ulike tilknytningsformer for bruk av psykologer og jurister i tjenestene.

Vi har også startet på et stort arbeid for å bedre tjenestenes saksbehandling. Direktoratet jobber sammen med utvalgte kommuner for å utvikle et bedre saksbehandlingssystem, som vil gi faglig støtte til den enkelte saksbehandler. 

Vi mener dette vil bidra til å sikre at tjenestene gjør gode faglige vurderinger, som er godt forankret i regelverket.

Fylkesnemnda

Det er de mest alvorlige og vanskelige sakene som havner i fylkesnemnda. Ofte er det sterk konflikt mellom foreldrene og barnevernet i disse sakene. 

Samtaleprosess kan være et egnet virkemiddel til å vurdere andre løsninger enn en omsorgsovertakelse. Dette er utprøvd i noen utvalgte fylkesnemnder, med gode resultater. 

Dette er en prosessform som er egnet til å bygge ned konflikter mellom foreldre og tjenester i barnevernssaker, og ordningen er foreslått innført i alle nemnder i departementets forslag til ny barnevernslov.

EMD

Når det gjelder EMD, ser vi allerede at signalene derfra blir tatt på stort alvor i nemnder og domstoler. 

Høyesterett har tatt fire barnevernssaker til behandling i storkammer, og det er ingen tvil om at disse sakene vil få betydning for kommende rettspraksis.»