Riksadvokaten ønsker tiltak som gir raskere bruk av omvendt voldsalarm
Riksadvokaten mener det bør vurderes om påtalemyndigheten i politiet skal kunne ilegge bruk av omvendt voldsalarm uten å gå til retten, slik at flere ofre får økt trygghet og forfølgere kan stanses hurtigere enn i dag.
– Det bør absolutt vurderes om påtalemyndigheten i politiet bør gis hjemmel ilegge besøks eller kontaktforbud med elektronisk kontroll som et straffeprosessuelt virkemiddel, slik ordningen er for besøksforbud i dag, sier statsadvokat ved Riksadvokatembetet, Birgitte Istad, til Juristen.
Dermed er justisministeren og landets øverste påtalemyndighet på linje når det gjelder å utrede muligheten for et tiltak som gjør at politiet raskt vil kunne hindre forfølgere i å oppsøke, og være til fare for sine ofre.
Bruken av såkalt omvendt voldsalarm, eller snarere sagt, mangelen på bruk av omvendt voldsalarm har vært et stadig tilbakevendende tema i mediene og den offentlige debatt helt siden virkemiddelet ble tillatt brukt i 2013. Juristen, (tidligere Juristkontakt), er ett av flere medier som gjennom flere reportasjer i årene etter har satt fokus på situasjonen til personer som forfølges av brutale og notoriske forfølgere.
Bruken av omvendt voldsalarm har vært svært lav sett opp mot de flere hundre, i de fleste tilfeller kvinner og barn, som lever på hemmelig adresse i frykt for å bli utsatt for vold og overgrep, som oftest fra tidligere partnere, kjærester og ektefeller.
Opp gjennom årene har flere røster tatt til orde for å få slutt på at ofre for vold og overgrep skal miste sin frihet som følge av at de må leve i konstant frykt for at forfølgeren kan dukke opp på døra når som helst, selv om forfølgeren er ilagt besøksforbud.
Bruk av omvendt voldsalarm gjør det mulig å kontrollere at forfølgeren overholder et oppholdsforbud i definerte geografiske områder, blant annet ved bruk av gps. I det øyeblikk vedkommende beveger seg inn i et område som skal være trygt for den som skal beskyttes, går en alarm som gjør at politi kan rykke ut og pågripe forfølgeren.
Må ha dom i straffesak i dag
Justisminister Monica Mæland fortalte NRK forrige måned at hun har veldig stor tro på bruken av omvendt voldsalarm, men påpeker at dette i dag er et virkemiddel som ikke kan brukes annet enn som straff som ilegges i straffesak.
– I dag kan politiet ilegge besøksforbud, mens man må til domstolen for et vedtak om omvendt voldsalarm. Vi ønsker å senke den terskelen og vurdere om politiet også kan ilegge omvendt voldsalarm, sa Mæland som var klar på hvor ansvaret skal plasseres.
– Jeg mener at vi har en stor plikt til å beskytte ofrene for disse brutalene handlingene og at vi må rette ansvaret mot gjerningsmann i stedet for mot offer, sa hun.
En oversikt NRK har offentliggjort, viser at omvendt voldsalarm bare har vært brukt 26 ganger i løpet av de syv årene det straffeprosessuelle virkemiddelet har vært tilgjengelig for bruk. En oversikt fra Statistisk Sentralbyrå viser også at det i perioden 2010-2017 ble inngitt 2447 anmeldelser innen lovbruddstypen «mishandling i nære relasjoner».
Riksadvokaten tar grep
Som en konsekvens av den beskjedne bruken av omvendt voldsalarm sendte Riksadvokatembetet i mai 2019 ut et rundskriv til alle politidistrikter og statsadvokatembeter med et pålegg om at kontaktforbud med elektronisk kontroll, eller omvendt voldsalarm, oftere skal påstås som en del av straffen.
«Formålet er å øke fornærmedes trygghet og trygghetsfølelse, og flytte en større del av byrden som følger av vold og krenkelser over på gjerningspersonen. Omvendt voldsalarm innebærer at voldsutøver forbys å oppholde seg i nærheten av fornærmedes bosted, arbeidssted og andre faste oppholdssteder. I de sakene hvor omvendt voldsalarm er iverksatt hittil, er det så langt ikke registrert trusselsituasjoner hvor domfelte bevisst har forsøkt å nærme seg fornærmede», skrev riksadvokaten i sin pressemelding.
I tillegg til daværende riksadvokat Tor-Aksel Busch, deltok statsadvokat Birgitte Istad ved Riksadvokatembetet i utformingen og utsendelsen av rundskrivet. Det viser seg at påtalejurister rundt om i landet i langt større grad enn tidligere nå nedlegger påstand om ileggelse av bruk av omvendt voldsalarm (OVA).
Påstand om OVA i 35 saker siste året
Juristen har spurt statsadvokat Birgitte Istad om bruken av omvendt voldsalarm, og om riksadvokatens kommentar til at virkemiddelet – i følge kritikere – brukes for sjeldent.
– Når omvendt voldsalarm benyttes i liten grad, til tross for rundskrivet; Vil riksadvokaten komme med tiltak som gjør at påtalejuristene oftere nedlegger påstand om bruk av omvendt voldsalarm i nevnte saker, når de nedlegger påstand om straff?
– Det er riktig at omvendt voldsalarm har vært lite brukt de første årene etter ikrafttredelsen av hjemmelen. Dette er noe av bakgrunnen for at vi kom med rundskrivet vårt i fjor: Tanken er at rundskrivet, gjennom mer presise føringer om når slik reaksjon skal vurderes og tydeligere retningslinjer for hvordan man praktisk skal gå frem, skal bidra til økt bruk, sier Istad.
Hun mener direktivet vil kunne gi økt virkning, og at det må få virke litt lenger før man kan gi en sikrere analyse.
– Det er etter vår vurdering for tidlig å si at OVA fortsatt benyttes i liten grad tross direktivet.
Istad opplyser at tall fra Politiets IKT-tjenester viser at det i 2019 ble lagt ned påstand om kontaktforbud med elektronisk kontroll (OVA) i 17 saker, og per 26. mai var det i inneværende år lagt ned slik påstand i 18 saker.
Totalt er det fra starten av lagt ned slik påstand i 56 saker, hvorav 35 av dem i fjor og i år.
– Det er en utvikling vi er meget godt fornøyde med, sier Istad.
Vil følge tallene
Hun forteller at riksadvokatembetet er opptatt av antall påstander om såkalt OVA som legges ned.
– Det er statistikk som sier noe om hvordan vår etat følger opp rundskrivet. Det er jo, enn så lenge, domstolene som idømmer denne reaksjonen som del av straffen. Det kan derfor ta noe tid fra påstand nedlegges i tingretten og til dommen er rettskraftig og kontrollen kan settes i verk, og dessuten kan jo domstolen mene at vilkårene ikke er oppfylt, sier Istad som fortsetter:
– Vi tolker altså tallene slik at de klare føringene vi har gitt i rundskrivet – og økende oppmerksomhet for øvrig om denne reaksjonen både internt i politi- og påtalemyndighet og ellers i samfunnet - begynner å gi effekt. Vi vil fortsatt følge tallene nøye, sier hun.
– Kontrollen kan ilegges raskere
– Hvordan stiller riksadvokaten riksadvokaten seg til utspillet fra Monica Mæland, om å gi politiet hjemmel til å bruke omvendt voldsalarm uten domstolsbehandling?
– Det bør absolutt vurderes om påtalemyndigheten i politiet bør gis hjemmel til å ilegge besøks eller kontaktforbud med elektronisk kontroll som et straffeprosessuelt virkemiddel, slik ordningen er for besøksforbud i dag.
– I besøksforbudstilfellene treffer påtalemyndigheten en beslutning som den som ilegges besøksforbudet kan velge å bringe inn for retten for overprøving, sier Istad som mener påtalemyndigheten alternativt selv kan pålegges en plikt til å bringe forbudet inn for retten for etterfølgende domstolskontroll uavhengig av om forbudet bestrides, slik ordningen er for besøksforbud i eget hjem i dag.
– En slik ordning vil innebære at kontrollen kan ilegges raskere, ettersom en ikke vil være avhengig av ferdigstillelse av etterforskingen og iretteføring for domstol av selve straffesaken. Når man ikke innførte en slik ordning opprinnelig, var det fordi man var i tvil om tiltaket var for inngripende til at det kunne ilegges uten dom. Nå som tiden har gått og man har vunnet erfaring med ordningen, herunder hvordan den virker i praksis både for den som bærer lenken og for fornærmede, er det naturlig å vurdere en slik «utvidelse» som en straffeprosessuell hjemmel vil innebære, sier Istad.
