Vil ha strengere tiltak mot voksende ungdomskriminalitet
I 2014 ble ungdomsoppfølging og ungdomsstraff innført som egen straffart for å hjelpe ungdom ut av en kriminell løpebane. Det har vist seg å ikke være tilstrekkelig. Nå ønsker regjeringen å også kunne bruke korte fengselsstraffer som et ris bak speilet.
Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er reaksjoner i frihet, i regi av konfliktrådet. En evaluering av straffereaksjonsformene viser at mange ungdommer kommer på rett spor, men også at det er enkelte utfordringer.
Regjeringen foreslår derfor nå endringer for å gjøre straffereaksjoner for ungdom mer effektive og å få ungdommen tilbake til et liv uten kriminalitet og skriver følgende i en pressemelding:
«Både politiet og riksadvokaten har bedt om sterkere virkemidler for å slå ned på og forebygge ungdomskriminalitet. Det vil Mæland gi dem. Verktøykassen for å håndtere unge lovbrytere utvides, ved blant annet å foreslå tøffere tiltak i et lovforslag som sendes på høring i disse dager.»
Høringsfrist er 1. desember 2020
– I enkelte tilfeller trengs strengere tiltak for å stoppe ungdom i en svært negativ kriminell utvikling. Derfor foreslår vi at ungdomsreaksjonene skal kunne kombineres med kortere fengselsstraffer, samt en utvidet adgang til å bruke tvangsmidler overfor ungdom, sier Justis- og beredskapsminister Monica Mæland.
Gjennom lovforslaget håper regjeringen at ungdom skal få tettere oppfølging og en tydelig reaksjon når man ikke forholder seg til oppfølgingsplanen som er vedtatt.
– Når ungdom begår lovbrudd, må de få en rask reaksjon. Vi foreslår derfor endringer som kan bidra til at tidsbruken kortes ned og at vi kommer raskere i gang med rehabiliteringen, sier Mæland.
Bakgrunn
Fra oppstart i 2014 til utgangen av 2019 har konfliktrådene mottatt 2222 saker der ungdom har fått ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging. Nordlandsforsknings evaluering viser at det tar for lang tid før straffegjennomføringen starter, det er utfordringer med samtykke og det mangler tiltak for å hjelpe ungdommen.
I sin pressemelding skriver Justis- og beredskapsdepartementet:
«En god gjennomføring forutsetter tverrfaglig samarbeid og tilgang til kommunale og statlige tiltak. Ungdommene trenger hjelp til å løse sine problemer, enten det er rus eller annen problematferd.»
– For å hjelpe ungdommen tilbake til et liv uten kriminalitet er vi derfor avhengig av alle gode krefter rundt. Dette er ikke en jobb for justissektoren alene. Nå håper vi at høringen kan bidra til økt bevissthet om dette arbeidet og at vi får mange gode innspill til bruk i den videre prosessen, sier Mæland.
I høringsnotatet som nå er sendt på høring beskrives en illevarslende utvikling når det gjelder kriminalitet, og også narkotikabruk blant ungdom. Etter mange år med synkende trend, har pendelen svingt andre veien. Slik beskriver høringsnotatet situasjonen:
«Ifølge offisiell statistikk fra SSB har antallet siktede personer under 18 år blitt tydelig redusert siden starten av 2000-tallet. For alle lovbruddstyper var det i 2002 i underkant av 10 000 siktede personer i denne aldersgruppen, mens antallet var redusert til i overkant av 7000 siktede personer i 2018. Imidlertid har det vært en økning i siktede personer siden 2015, også om det tas hensyn til befolkningsvekst i denne aldersgruppen. I 2015 var det 7,3 siktede personer per 1000 innbyggere i aldersgruppen under 18 år, mens tilsvarende tall for 2018 var 8,5 siktede personer.
Antall siktede personer per 1000 innbyggere var likevel vesentlig høyere på 2000-tallet. Når det gjelder lovbrudd om vold og mishandling viser offisiell statistikk fra SSB en enda tydeligere økning de siste årene, også når det tas hensyn til befolkningsvekst. I 2014 ble om lag 900 personer i aldersgruppen under 18 år siktet for vold og mishandling, noe som tilsvarte 1,1 siktede personer per 1000 innbyggere i samme aldersgruppe. I 2018 ble i overkant av 1400 personer i aldersgruppen under 18 år siktet for vold og mishandling eller 1,7 siktede personer per 1000 innbyggere i samme aldersgruppe.
Undersøkelser har forklart noe av nedgangen i ungdomskriminalitet siden starten av 2000-tallet med fremveksten av en ny ungdomsrolle og en skikkelighetstrend. Imidlertid har forskere og enkelte politidistrikt registrert en økning i kriminaliteten blant barn og unge de siste par årene.
Ungdatas undersøkelser fra 2015 og fremover dokumenterer noen utviklingstrekk som kan indikere brudd på skikkelighetstrenden. Det fremgår av NOVAs rapport 9/19, Ungdata 2019, Nasjonale resultater på side 3 at: «De siste tre årenes undersøkelser viser en økning i andelen gutter som nasker i butikker, som driver med hærverk, eller som driver med andre former for regelbrudd. Blant jenter er det mindre endringer, men øker også på noen områder. Når det gjelder omfanget av vold og trusler om vold, har det vært en mindre økning de siste to–tre årene blant ungdomsskoleelever». Forbruket av ulike narkotiske stoffer blant unge voksne (15 til 34 år) har ligget ganske stabilt siden 1990-tallet. Det har imidlertid vært en svak økning i andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de har brukt cannabis de siste årene, fra 2,6 prosent i 2015 til 3,8 prosent i 2018. For gutter på videregående skoler har det vært en økning fra 11 til 14 prosent som har brukt av cannabis. For jentene har det vært en økning fra 9 til 11 prosent i samme periode.»
