Monica Mæland (Foto: Torbjørn Tandberg)
Vil ha strengere tiltak mot voksende ungdomskriminalitet
I 2014 ble ungdomsoppfølging og ungdomsstraff innført som egen straffart for å hjelpe ungdom ut av en kriminell løpebane. Det har vist seg å ikke være tilstrekkelig. Nå ønsker regjeringen å også kunne bruke korte fengselsstraffer som et ris bak speilet.
Onsdag, 2. september 2020 - 7:10
Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er reaksjoner i frihet, i regi av konfliktrådet. En evaluering av straffereaksjonsformene viser at mange ungdommer kommer på rett spor, men også at det er enkelte utfordringer.
Regjeringen foreslår derfor nå endringer for å gjøre straffereaksjoner for ungdom mer effektive og å få ungdommen tilbake til et liv uten kriminalitet og skriver følgende i en pressemelding:
«Både politiet og riksadvokaten har bedt om sterkere virkemidler for å slå ned på og forebygge ungdomskriminalitet. Det vil Mæland gi dem. Verktøykassen for å håndtere unge lovbrytere utvides, ved blant annet å foreslå tøffere tiltak i et lovforslag som sendes på høring i disse dager.»
Høringsfrist er 1. desember 2020
– I enkelte tilfeller trengs strengere tiltak for å stoppe ungdom i en svært negativ kriminell utvikling. Derfor foreslår vi at ungdomsreaksjonene skal kunne kombineres med kortere fengselsstraffer, samt en utvidet adgang til å bruke tvangsmidler overfor ungdom, sier Justis- og beredskapsminister Monica Mæland.
Gjennom lovforslaget håper regjeringen at ungdom skal få tettere oppfølging og en tydelig reaksjon når man ikke forholder seg til oppfølgingsplanen som er vedtatt.
– Når ungdom begår lovbrudd, må de få en rask reaksjon. Vi foreslår derfor endringer som kan bidra til at tidsbruken kortes ned og at vi kommer raskere i gang med rehabiliteringen, sier Mæland.
Bakgrunn
Fra oppstart i 2014 til utgangen av 2019 har konfliktrådene mottatt 2222 saker der ungdom har fått ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging. Nordlandsforsknings evaluering viser at det tar for lang tid før straffegjennomføringen starter, det er utfordringer med samtykke og det mangler tiltak for å hjelpe ungdommen.
I sin pressemelding skriver Justis- og beredskapsdepartementet:
«En god gjennomføring forutsetter tverrfaglig samarbeid og tilgang til kommunale og statlige tiltak. Ungdommene trenger hjelp til å løse sine problemer, enten det er rus eller annen problematferd.»
– For å hjelpe ungdommen tilbake til et liv uten kriminalitet er vi derfor avhengig av alle gode krefter rundt. Dette er ikke en jobb for justissektoren alene. Nå håper vi at høringen kan bidra til økt bevissthet om dette arbeidet og at vi får mange gode innspill til bruk i den videre prosessen, sier Mæland.
I høringsnotatet som nå er sendt på høring beskrives en illevarslende utvikling når det gjelder kriminalitet, og også narkotikabruk blant ungdom. Etter mange år med synkende trend, har pendelen svingt andre veien. Slik beskriver høringsnotatet situasjonen:
«Ifølge offisiell statistikk fra SSB har antallet siktede personer under 18 år blitt tydelig redusert siden starten av 2000-tallet. For alle lovbruddstyper var det i 2002 i underkant av 10 000 siktede personer i denne aldersgruppen, mens antallet var redusert til i overkant av 7000 siktede personer i 2018. Imidlertid har det vært en økning i siktede personer siden 2015, også om det tas hensyn til befolkningsvekst i denne aldersgruppen. I 2015 var det 7,3 siktede personer per 1000 innbyggere i aldersgruppen under 18 år, mens tilsvarende tall for 2018 var 8,5 siktede personer.
Antall siktede personer per 1000 innbyggere var likevel vesentlig høyere på 2000-tallet. Når det gjelder lovbrudd om vold og mishandling viser offisiell statistikk fra SSB en enda tydeligere økning de siste årene, også når det tas hensyn til befolkningsvekst. I 2014 ble om lag 900 personer i aldersgruppen under 18 år siktet for vold og mishandling, noe som tilsvarte 1,1 siktede personer per 1000 innbyggere i samme aldersgruppe. I 2018 ble i overkant av 1400 personer i aldersgruppen under 18 år siktet for vold og mishandling eller 1,7 siktede personer per 1000 innbyggere i samme aldersgruppe.
Undersøkelser har forklart noe av nedgangen i ungdomskriminalitet siden starten av 2000-tallet med fremveksten av en ny ungdomsrolle og en skikkelighetstrend. Imidlertid har forskere og enkelte politidistrikt registrert en økning i kriminaliteten blant barn og unge de siste par årene.
Ungdatas undersøkelser fra 2015 og fremover dokumenterer noen utviklingstrekk som kan indikere brudd på skikkelighetstrenden. Det fremgår av NOVAs rapport 9/19, Ungdata 2019, Nasjonale resultater på side 3 at: «De siste tre årenes undersøkelser viser en økning i andelen gutter som nasker i butikker, som driver med hærverk, eller som driver med andre former for regelbrudd. Blant jenter er det mindre endringer, men øker også på noen områder. Når det gjelder omfanget av vold og trusler om vold, har det vært en mindre økning de siste to–tre årene blant ungdomsskoleelever». Forbruket av ulike narkotiske stoffer blant unge voksne (15 til 34 år) har ligget ganske stabilt siden 1990-tallet. Det har imidlertid vært en svak økning i andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de har brukt cannabis de siste årene, fra 2,6 prosent i 2015 til 3,8 prosent i 2018. For gutter på videregående skoler har det vært en økning fra 11 til 14 prosent som har brukt av cannabis. For jentene har det vært en økning fra 9 til 11 prosent i samme periode.»
Les også:
Nyhetsbrev
Meld deg på vårt nyhetsbrev for jevnlige oppdateringer.
Emneord:
Ledige stillinger:
FEE-Påtale finans og spesiallov, Oslo politidistrikt
Søknadsfrist:
27.05.2022
Universitetet Stavanger
Søknadsfrist:
29.05.2022
Politiets Fellestjenester
Søknadsfrist:
31.05.2022
Erfaren jurist, økonom eller revisior, juridisk avdeling i Skattedirektoratet
Søknadsfrist:
06.06.2022
Lønnsoppgjøret: Akademikernes og Unios avtale er nå størst i staten
Lønnsoppgjøret: Akademikernes og Unios avtale er nå størst i staten
Sammen representerer Akademikerne og Unio om lag 75 000 ansatte i staten.
Etter sitt møte med advokatbransjen bestemte hun seg for å hjelpe bedrifter med å rekruttere flerkulturelle
Etter sitt møte med advokatbransjen bestemte hun seg for å hjelpe bedrifter med å rekruttere flerkulturelle
Da Kimiya Sajjadi som jusstudent besøkte de store advokatfirmaene så hun bare «folk i fancy dresser» og «ingen med annen etnisitet enn etnisk norsk».
Tilbyr digital tvisteløsing: Gründerideen fikk drahjelp av pandemien
Tilbyr digital tvisteløsing: Gründerideen fikk drahjelp av pandemien
Under lockdown i 2020, med mye usikkerhet og en ny tilværelse på hjemmekontor, bestemte de tre gründerne av Mekle.no seg for å satse på å tilby digital tvisteløsing.
Dette betyr den nye advokatloven for jurister og advokater
Dette betyr den nye advokatloven for jurister og advokater
Med den nye advokatloven får jurister, advokater, det rettssøkende publikum og andre aktører i rettslivet for første gang en samlet og enhetlig regulering av advokaters og juristers virksomhet, skriver Ragnhild Bø Raugland og Iselin Øverbø.
Jurister ønsker å lære mer om beslutningspsykologi
Jurister ønsker å lære mer om beslutningspsykologi
– Det er ingen yrkesgruppe jeg har snakket mer for enn jurister, sier psykologspesialist Jan-Ole Hesselberg. I en undersøkelse han gjorde blant landets dommere svarte 98 prosent at de var enige i at psykologisk forskning hadde noe å tilføre beslutningsprosessene i norske domstoler.
Podkastjournalist og jusstudent: Assosierte jussen med «pappagutter og perleøredobber» – frem til hun selv fikk behov for fri rettshjelp
Podkastjournalist og jusstudent: Assosierte jussen med «pappagutter og perleøredobber» – frem til hun selv fikk behov for fri rettshjelp
Å hjelpe andre mennesker stod sentralt da Marianne Reinertsen som 19-åring skulle velge studier.
Når arbeidsgiver lyver og NAV tror på dem
Når arbeidsgiver lyver og NAV tror på dem
Det bør ikke ilegges forlenget ventetid på dagpenger med mindre arbeidsgiver klart dokumenterer at arbeidstaker selv kan bebreides for oppsigelsen eller avskjeden, skriver Bendik Rasmussen Skarpenes i Jussformidlingen.
Debatt: Skyldig til det motsatte er bevist
Debatt: Skyldig til det motsatte er bevist
Selv om kriminalomsorgen kommer frem til at den innsatte ikke var skyld i det hen var mistenkt for, får hen ikke etterbetalt penger for å kompensere for den reduserte utbetalingen. Den innsatte pådras dermed økonomiske konsekvenser, selv om det konkluderes med at hen ikke er skyldig, skriver Lise Valen-Sendstad.
Kurser jurister i ledelse – Det er mye å hente på å bygge opp en god tilbakemeldingskultur
Kurser jurister i ledelse – Det er mye å hente på å bygge opp en god tilbakemeldingskultur
Ledere har mye å hente på å forberede seg på hvordan de ønsker å reagere både når de får og skal gi kritikk. Mange er ikke klar over viktigheten av å bygge opp en positiv feedbackkultur, mener psykologene Torbjørn Buer og Guro Øiestad.
Arbeidslivsjuristene med nytt styre og planer om faglige og sosiale aktiviteter
Arbeidslivsjuristene med nytt styre og planer om faglige og sosiale aktiviteter
Et nytt styre i Arbeidslivsjuristene i Juristforbundet hadde sitt første møte denne uken.
Advokatgründere forebygger konflikter i selskapet med «parterapi»
Advokatgründere forebygger konflikter i selskapet med «parterapi»
De to advokatgründerne kjente hverandre godt før de startet opp firmaet i fjor høst. Planen om å starte et eget og annerledes advokatfirma skjøt fart etter en selvransakende prat over en utepils. Hver tredje måned går de i parterapi for å forebygge konflikter i selskapet.
Advokat René Stub-Christiansen flyttet inn på permanent hjemmekontor under pandemien
Advokat René Stub-Christiansen flyttet inn på permanent hjemmekontor under pandemien
Rekordmange flytter ut av hovedstaden, og i Oslo og omegn har 69 prosent mulighet til å gjennomføre hele eller deler av jobben sin hjemmefra. Vi tok en prat med to jurister som har gjort varige endringer i bo- og arbeidssituasjon under pandemien.
