

Riksadvokaten: – Det er den samlede saksbehandlingstid som betyr noe for straffesakens involverte parter
Selv om saksbehandlingstid i politiet måles ved påtaleavgjørelse, må ikke saker stoppe opp der, presiserer riksadvokaten.
Riksadvokaten prioriteringsrundskriv for 2020 er nå lagt fram.
Det inneholder blant annet pålegg på bakgrunn av NAV-saken, merknader om påtalemyndighetens prejudisielle prøving av gyldigheten av underliggende forvaltningsvedtak, føringer om økt bruk av forvaltningssanksjoner og pålegg om å intensivere innsatsen ved bruk av omvendt voldsalarm.
Til domstolene uten forsinkelse
Rundskrivet tar også for seg saksbehandlingstid, og skriver blant annet:
«Selv om saksbehandlingstid måles ved påtaleavgjørelse, må man likevel se hen til at påtaleavgjorte, men ikke rettskraftige saker får den nødvendig fremdrift. Det er den samlede saksbehandlingstid som betyr noe for straffesakens involverte parter, og for samfunnets tillit til straffesaksbehandlingen.
Påtalevedtak må derfor iverksettes så snart som mulig. Politidistriktene må ha gode rutiner for dette, ikke minst slik at tiltalebeslutninger sendes til domstolene uten forsinkelse.»
Politijuristene tok det opp
Dette temaet er blitt tatt opp av Politijuristene ved flere anledninger, sist under en høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité i januar.
– Systemet for tidsfrister henger ikke sammen i straffesakene. Politiet har én frist og domstolene en annen. Når politiet har påtaleavgjort en sak er den tatt ut av politiets restanse. Men politiet velger selv når saken sendes videre, sa Politijuristene leder Are Skjold-Frykholm.
I et innspill i brevs form til Riksadvokaten og Politidirektøren skrev Politijuristene om dette også høsten 2018. Juristene skrev at de var blitt gjort kjent med at enkelte politidistrikter fulgte en praksis der sakene kun skulle påtaleavgjøres for å oppnå gode måltall, men ikke sendes til retten for berammelse da det beslaglegger tid til aktorering som hindrer ny påtaleproduksjon.
– Politiet telles etter når det er tatt ut tiltalebeslutninger. Vi er jo da egentlig forpliktet etter straffeprosessloven å sende den videre straks, men vi hører om at det gis beskjeder om å ikke videresende så raskt. Det er derfor det er så viktig å se alle tallene i sammenheng, sa Skjold-Frykholm under høringen i januar.
NAV/EØS
I rundskrivet tar riksadvokaten også for seg den pågående NAV-saken:
«Det må for enhver pris unngås at EU/EØS-regelverk av betydning for siktedes rettssikkerhet ikke blir fanget opp.»
Dette innebærer at påtalemyndigheten – på alle rettsområder – i enda større grad enn tidligere må foreta en selvstendig vurdering av sakens rettslige sider. Påtalemyndigheten har et selvstendig ansvar for alle sider av straffesaken, og skal ikke uten videre legge til grunn den rettslige forståelse som blir presentert.
Dette innebærer ikke at ulike kontrolletater ikke har påtalemyndighetens fulle tillit, men er kun en understreking av påtalemyndighetens selvstendige rolle og ansvar ved sine påtaleavgjørelser.»
Ledige stillinger:
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Korona og smittevernlov gir nye problemstillinger
Helserett har de siste årene blitt stadig mer populært blant jusstudentene, og i takt med digitaliseringen øker antallet juridiske problemstillinger innenfor helsesektoren. Det siste året har koronapandemien vist oss hvor viktig helserett er for oss alle, mener jusforsker Anne Kjersti Befring.
«Informasjon om Nobel og prisens idé blir møtt med mangel på interesse eller direkte fiendtlighet»
Jeg har prøvd å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få en diskusjon om Nobels formål og sikre at forvaltningen følger opp intensjonen med Nobels testament, skriver Fredrik S. Heffermehl, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org
Analyse av 830 sivilsaker i Høyesterett gir mulighet for å forutsi domsresultat
Etter å ha gått gjennom 830 sivile saker i Høyesterett i en periode på mer enn 50 år satt forskerne igjen med et resultat som, til en viss grad, og under gitte forutsetninger, gjør det mulig å predikere domsutfallet i landets øverste domstol.
– Jussens uklarhet kan innebære ulikebehandling av psykisk syke lovbrytere
Professor Linda Gröning får penger fra Forskningsrådet til prosjekt om hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar.
- Vil finne ut om minoriteter diskrimineres på jusstudiet
Nasjida Noorestany er ny leder for jusstudentene.
«Juridisk forskning er en investering i rettssikkerhet»
For å bygge kunnskap, trenger vi forskning. Det er derfor all grunn til å lytte når de juridiske fakultetene over lengre tid har påpekt manglende interesse for og satsning på juridisk forskning, skriver Katrine Bratteberg.
Forskere med appetitt på havrett
I løpet av få år har Norsk senter for havrett ved UiT opparbeidet internasjonal anerkjennelse og satser friskt på en stadig bredere rettsvitenskapelig forskning innen ulike områder av havretten.
Varslet full oppmøtestopp i retten for politijurister i nedstengte kommuner
Hovedverneombud varslet på et tidspunkt stans av oppmøte for juristene i domstolene i de berørte områdene.
Forskningsdekaner: – Det trengs et betydelig finansieringsløft
Forskningsdekanene ved de tre juridiske fakultetene forteller om et sterkt økende behov for juridisk forskning - og om behov for finansieringsløft som bygger på reell kunnskap om rettsvitenskapelige disipliner.
– Det finnes knapt et eneste rettsområde i norsk rett som ikke er berørt i større eller mindre grad av EØS-retten
EU-/EØS-rettsutviklingen går som regel på høygir, og det er et vell av materielle og metodiske problemstillinger som er overmodne for forskning, sier professor Christian Franklin.
Utlendingsrettens «særskilte omstendigheter»
Hvordan vurderer man om en konkret omstendighet er «særskilt»?
Setter rettsstaten i fokus
Professor Ragna Aarli forsker på selve rettsstaten – og kaller det juridisk grunnforskning. – Det at domstolen og rettssystemet skal samspille med et større samfunn har alltid vært en drivkraft i det jeg har jobbet med i forskningen, sier Aarli, som ønsker å bidra til å gjøre jussen mer ekstrovert.