Rettshjelp

«Jeg vil meg et land hvor alle kjenner sin rett»

Hvordan bør fremtidens rettshjelp se ut? spør Bjørk Gudmundsdottir Jonassen i JURK.

(Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix)

Rettshjelps­utvalget foreslår økt gratis rettslig bistand i utlendings­saker

Ønsker en finansieringsordning som sikrer at flere prinsipielle utlendingssaker blir brakt inn for domstolene.

«På tide med en rettshjelpsordning som ivaretar rettsikkerheten»

Den frie rettshjelpen i Norge har eksisterte lenge. Imidlertid har langt færre enn de menneskene som trenger fri rettshjelp, hatt tilgang til det, skriver Andreas Pettersen Heio i Jussbuss. 

En gruppe studenter utenfor jussbussen. (Foto: Jussbuss

Retts­hjelpens historie

Fra Magnus Lagabøtes landslov til årets NOU om likhet for loven. Les om rettshjelpens historie i Norge. 

Vanskelig «fødsel» for 127-årig rettshjelps­kontor

«Kontoret for fri Retshjælp», som i år fylte 127 år, måtte få «fødselshjelp» av en av Edvard Munchs nærmeste venner, datidens kjendisjurist i Kristiania, høyesterettsadvokat Harald Nørregaard, etter etableringen i 1893. Kontoret tryglet også spritprodusent om penger til drift.

- Ideen om rettssentre bør forfølges videre selv om det krysser interessene til advokater som lever på rettshjelp

Forretningsadvokat Ole André Oftebro er mentor for de frivillige jusstudentene i Barnas Jurist. Han mener tilbudet utenfor byene i Norge er for fragmentert og lite kjent.

Foto: Colourbox

Vil digitalisere saksbehandling for rettshjelpsordningen

Rettshjelpsutvalget foreslår at søknader om støtte inngis digitalt og at prøvingen av vilkårene for hjelp i stor grad automatiseres.

(Foto: Berit Roald /Scanpix)

Forslag om advokatordning for fengslene

Rettshjelpsutvalget foreslår at det settes av penger til fem årsverk, fordelt på advokater i hver region.

«Rettshjelp som et virke­middel for gjennom­føringen av menneske­rettigheter»

Enhver har rett til å prøve borgerlige rettskrav for domstolene. Derfor må det i visse situasjoner gis rettshjelp som gjør det mulig å vareta egne interesser i rettsapparatet på en forsvarlig måte.

En arbeidsgruppe i Akademikerne fortalte tidligere i år om konsekvensene av det de mener er for lave godtgjørelser. F.h. Elisabeth Stura (Legeforeningen), arbeidsgruppens leder Lise Reiersen (Juristforbundet), Heidi Roald (Psykologforeningen) og Michael R

NOUen om rettshjelp: – Dagens rettshjelpssats er for lav

Det må skje en økning i rettshjelpssatsen ved hjelp av friske midler, mener rettshjelpsutvalget.

Advokat Gro Sandvold. Foto: Tuva Bønke Grønning

- Utfordrende for klientene å ikke vite om advokatutgiftene dekkes

Hos advokat Gro Sandvold er oppimot nitti posent av sakene «Nav-saker». Få av klientene oppfyller kravene om fri rettshjelp.

Foto: Colourbox

Forslag om én samlet retts­hjelps­forvaltning

Forvaltningen av rettshjelpsordningen er i dag delt mellom flere organer, og ansvarsfordelingen mellom organene er uoversiktlig.

Begynte å forske på rettshjelp på 70-tallet: - Et yrkes­ansvar å sørge for dekning av rettshjelps­behovet

Helt siden han stod med en fersk juridisk embetseksamen i hånda på slutten av 1960-tallet har professor emeritus Jon T. Johnsen engasjert seg i og forsket på rettshjelp.

Med Jussbuss og JURK i «bagasjen»

– Jeg tror at det har vært et viktig grunnlag for engasjementet for de gruppene vi jobber for.

DEBATT

«Likhet for loven – et spørsmål om rettshjelp»

Tilgangen til rettsråd og adgangen til å søke konfliktløsning er grunnleggende i en rettsstat. Det dreier seg om likhet for loven, og da snakker vi ikke om et poeng til en festtale, men en reell verdi for alle innbyggere.

Rettshjelpsutvalget mener det må forskes mer på rettshjelp

Brukes rundt 660 millioner kroner i året på fri rettshjelp – men mangler kunnskap om effekten

Rettshjelpsutvalget sier det er nødvendig med langt mer forskning før vurderinger av rettshjelpen i Norge kan gjøres på et pålitelig grunnlag.

Sider