Rettshjelpsutvalget mener det må forskes mer på rettshjelp
Rettshjelpsutvalget mener det må forskes mer på rettshjelp

Brukes rundt 660 millioner kroner i året på fri rettshjelp – men mangler kunnskap om effekten

Rettshjelpsutvalget sier det er nødvendig med langt mer forskning før vurderinger av rettshjelpen i Norge kan gjøres på et pålitelig grunnlag.

Mandag, 3. august 2020 - 7:15

Ifølge NOUen «Likhet for loven» ble det i 2018 postert 660 millioner kroner som utgifter til rettshjelp i statsregnskapet. I tillegg kommer bevilgninger til andre tiltak for rettshjelp. (Til sammenligning var statens utgifter til forsvarere og bistandsadvokater i alle straffesaker 1057 millioner kroner)

I sin utredning sier rettshjelpsutvalget at det til tross for pengebruken, mangler viktig kunnskap om hvilke grupper som nyter godt av rettshjelpen og om hva slags effekter rettshjelpen har. Utvalget mener kunnskapen er så mangelfull at det er nødvendig med langt mer forskning før vurderinger kan gjøres på et pålitelig grunnlag.

Utvalget skriver:

«Hva ønsker samfunnet helt konkret å oppnå gjennom å gi rettshjelp, og blir disse ambisjonene innfridd? Går den rettshjelpen som gis, til de ønskede inntektsgruppene og andre utvalgte målgrupper? Har de som mottar rettshjelp, i tillegg et rettshjelpsbehov av stor betydning for den enkelte? Selv der disse kravene er innfridd, må det vurderes hvorvidt rettshjelp er beste virkemiddel for å nå de ambisjoner samfunnet setter seg.»

Les flere saker fra temautgaven om rettshjelp her

Mangler oversikt

I sin NOU sier utvalget at det er lite empirisk kunnskap; Det har hverken vært oversikt over hvem som kvalifiserer for støtte, eller over hvem som mottar rettshjelp. Det har i høy grad også manglet oversikt over hvordan rettshjelpsmidlene benyttes, og hvilket rettshjelpsbehov som finnes, skriver utvalget.

Fram til en rapport om statens utgifter til fri rettshjelp som ble levert i 2016, manglet det for eksempel oversikt over utgiftsfordelingen mellom behovsprøvd og ikke-behovsprøvd rettshjelp, ifølge utvalget.

«Mangel på kunnskap har bydd på utfordringer når utvalget har skullet ta stilling til hvordan den nye rettshjelpsordningen bør utformes», heter det.

Og selv om det i utredningen er hentet inn statistikk og gjort analyser, beskrives kunnskapsgrunnlaget fortsatt som mangelfullt. Når det gjelder det å skulle prioritere saksområdene for rettshjelp, skriver utvalget at det er vanskelig å få oversikt over tilbud som allerede finnes.

«Selv om mange av tilbudene har gode nettsider og er lette å finne ved søk på internett, er det også mange tilbud det er vanskeligere å finne informasjon om», heter det i utredningen.

Systematisk kunnskap

Dette er noen viktige sider ved rettshjelpen det mangler systematisk kunnskap om, ifølge utvalget:

  • Er det de med vedvarende svak økonomi som nyter godt av ordningen, eller er det først og fremst personer som er i en midlertidig vanskelig økonomisk situasjon?
  • Benyttes hjelpen i stor grad av personer med høy utdanning og midlertidig lav inntekt, eller først og fremst av personer uten utdanning og fast arbeid?
  • I hvilken grad opplever mottakerne at hjelpen løser deres juridiske utfordringer, og påvirker rettshjelpen deres evne til å stå på egne ben i privatlivet og arbeidslivet?
  • Det finnes ingen studier av rettshjelpens betydning for barnas helse eller skoleprestasjoner i foreldretvister, ei heller av om rettshjelp kan bidra til å forebygge tvungen gjeldsordning.
  • Det er heller ikke studier av rettshjelpens effekt på senere mottak av velferdsytelser som sosialhjelp, dagpenger under arbeidsledighet, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd.
  • Utvalget har ikke hatt kunnskapsgrunnlag til å si noe om hvorvidt endringer i rettshjelpens innretning eller omfang vil bidra til å svekke eller styrke offentlige finanser.

– Norge var foregangsland i Norden på rettshjelpsforskning

Mangler nyere forskning

Rettshjelpsutvalget beskriver Norge som var et foregangsland i Norden på rettshjelpsforskning på 1970- og 1980-tallet. Det pekes på forskere som Jon T. Johnsen, Kristian Andenæs, Ståle Eskeland, Just Finne og Camilla Lied – men at det i de senere årene ikke har vært gjennomført større forskningsprosjekter på rettshjelp.

Utvalget mener dette er noe av det som det nå bør forskes på:

  • Rettshjelpsbehovet innen ulike saksområder og om ordningen treffer den er ment å treffe.
  • For å undersøke hvilket nivå rettshjelpssatsen bør ligge på, og om det bør opprettes advokatlister, obligatoriske kurs eller lignende, bør det forskes på kvaliteten på rettshjelpen som gis.
  • Er det store kvalitetsforskjeller mellom advokatene? Er gode rettshjelpsadvokater tilgjengelig over hele landet?
  • Det bør forskes på ulike kanaler for rettslig bistand og på hvilke muligheter ny teknologi gir.
  • Det bør forskes mer på om mangelen på rettslig bistand på et saksområde fører til at folk lider rettstap, og hvor ofte dette i så fall forekommer.
  • Det bør forskes mer på sammenhengen mellom rettshjelp og andre tilbud og ordninger som eksisterer på det aktuelle saksområdet.

– Godt anvendte penger

«Med de store summer som brukes til rettshjelp, vil det være godt anvendte penger å ha god kunnskap om hvordan de brukes», skriver utvalget og påpeker at mangel på kunnskap innebærer at det er stor usikkerhet knyttet til effektene av en reform.

«Statistikk over advokatbruk for ulike inntektsgrupper og saksfelt bør utarbeides og analyseres. Dersom det viser seg at enkelte inntektsgrupper innenfor ordningen er over- eller underrepresentert i rettssystemet, uten at det synes å være andre gode grunner til det, bør egenandelene justeres for å rette opp i dette. Dette kan sikre at reformen får de tilsiktede konsekvensene», heter det i utredningen.

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev for jevnlige oppdateringer.

Emneord: 
Tags: 

Ledige stillinger:

LOGO Bømlo kommune
Bømlo kommune
Søknadsfrist: 
03.10.2020
LOGO Politiet
Søknadsfrist: 
04.10.2020
LOGO Justervesenet
Justervesenet
Søknadsfrist: 
05.10.2020
LOGO TEKNA
TEKNA - Teknisk- naturvitenskapelig forening
Søknadsfrist: 
05.10.2020
LOGO Br sund
Søknadsfrist: 
07.10.2020
LOGO NVE
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Søknadsfrist: 
15.10.2020