DEBATT «Likhet for loven – et spørsmål om rettshjelp»

Tilgangen til rettsråd og adgangen til å søke konfliktløsning er grunnleggende i en rettsstat. Det dreier seg om likhet for loven, og da snakker vi ikke om et poeng til en festtale, men en reell verdi for alle innbyggere.

Hele 96 prosent av befolkningen anser likhet for loven for å være en viktig samfunnsverdi, samtidig som kun 62 prosent mener loven faktisk er lik for alle. Dette viser en undersøkelse Respons Analyse gjennomførte for Juristforbundet rett etter påske.

Juristforbundet mener at alle må sikres nødvendig juridisk rådgivning, uavhengig av økonomi og geografisk tilhørighet, dessuten mulighet til å fremme egen sak. Advokatbistand, rettshjelp og annen juridisk veiledning skal være tilgjengelig for alle som har behov for det.

Nylig la det regjeringsoppnevnte rettshjelpsutvalget frem «NOU 2020: 5 Likhet for loven: Lov om støtte til rettshjelp». Vi i Juristforbundet er glad for både rapporten og den kommende behandlingen. Når en stor andel av innbyggerne ikke opplever at loven er lik for alle, har vi en viktig oppgave foran oss.

Denne kommentaren stod i Juristens temautgave om rettshjelp. Les flere saker fra temautgaven om rettshjelp her

I dag har du ikke krav på fri rettshjelp dersom du tjener mer enn 246 000 kroner brutto per år. Rettshjelpsutvalget foreslår en støtteordning i stedet for gratis rettshjelp. Ordningen skal være behovsprøvet og med en egenandel. Juristforbundet mener de økonomiske grensene for støtte til rettshjelp må justeres årlig tilsvarende grunnbeløpet i folketrygden, og det må gjøres fradrag for forsørgerbyrde.

Nå betales det stykkpris for advokatbistand under ordningen for fri rettshjelp, men timepris etter salærsatsen for å føre saker for retten. Rettshjelpsutvalget mente at dette virker prosessfremmende og ønsker en annen finansieringsordning.

Juristforbundet ser behovet for rettslig prøving av en del saker, men ønsker at flest mulig saker løses på et tidlig stadium, før de kommer til retten. Da må ikke finansieringen stimulere til flere rettssaker. Vi ser frem til en debatt om dette i tiden fremover.

Utvalgsleder Ingebjørg Tønnesen påpekte under fremleggelsen av Rettshjelpsutvalgets rapport at forutsetningen for å få rett, er at du først må vite at du har rett og deretter ha råd til å oppnå rett. Dette er Juristforbundet helt enig i.

Vi vet at bare 56 prosent av befolkningen vet hvor de skal henvende seg for å få juridiske råd, og enda færre, 42 prosent, vet at saksbehandlere i offentlige etater har plikt til å gå dem juridisk veiledning i saken deres.

Tallene er hentet fra nevnte undersøkelse. Her kom det også frem at 66 prosent ikke vet hvor de kan henvende seg for evt. å få fri rettshjelp. Kun 20 prosent mener at ordningen med fri rettshjelp til personer med lav inntekt er god nok.

Dette viser at behovet for lavterskeltilbud om rettsråd som supplement til ordinær bistand fra advokat. Frivillige rettshjelptiltak finnes allerede noen steder i landet, men sviktende finansiering gjør at behovet på ingen måte er dekket. Forutsigbare offentlig tilskudd må til for å sikre og utvide driften.

Juristforbundet har, parallelt med det offentlige rettshjelpsutvalget, tatt grep for å finne ut hvor skoen trykker, hva som skal til for at loven faktisk skal bli lik for alle. I september lanserer vi en rapport som skal utrede og analysere: Hvilke formelle og reelle muligheter finnes i det norske rettssystemet for å få en rettslig avklaring på et juridisk problem, og hvor utbredt er den formelle og reelle tilgangen på rettshjelp i forbindelse med slik avklaring?

Rapporten er et samarbeidsprosjekt mellom Juristforbundet og Institutt for kriminologi og rettssosiologi/Institutt for offentlig rett ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Den lanseres på Rettssikkerhetskonferansen som i år kommer som tre videoseminarer. Vi håper den kan gi Juristforbundet grunnlag for en enda sterkere innsats for at loven skal oppleves lik for alle.

Tags