Vokter sårbares rettigheter i barneverns­saker

Marianne Hagen og Marit Lomundal Sæther er begge advokater hos advokatfirmaet Sulland. Hagen har mange års erfaring i å yte bistand til foreldre og barn i barnevernssaker. Lomundal Sæther, som også er partner i advokatfirmaet, har opparbeidet seg solid erfaring på barnevernsfeltet. Et felt advokatduoen viser sterkt engasjement for, og har klare meninger om.

– Omsorgsovertagelse av barn er blant det mest inngripende staten gjør. Da er det viktig å sikre at saksbehandlingen og avgjørelsene er grundige og at prosessen er betryggende, sier Hagen og Lomundal Sæther.

De mener rettshjelpsutvalgets forslag om å gi økt mulighet til rettslig bistand tidligere i sakene vil være et tiltak som øker sjansene for å unngå feil, kostbare og belastende rettsprosesser.

– Det vil kunne være ressursbesparende økonomisk, og ikke minst – og viktigst – redusere de enorme belastningene det er for foreldre og barn i slike langvarige og til dels konfliktfylte prosesser, sier advokatene, som begge har bakgrunn fra frivillig rettshjelpsarbeid.

Lomundal Sæther var leder av Jussbuss, mens Hagen i studietiden var saksbehandler i Jurk.

Advokatene ser deler av rettshjelpsutvalgets forslag som positive, mens de mener andre forslag vil kunne føre til at det blir krevende å kunne yte klienter i de mest prosesskrevende barnevernssakene den bistand de trenger for å få ivaretatt sin, og barnas, rettssikkerhet.

Les flere saker fra temautgaven om rettshjelp her

Tidlig bistand

Lomundal Sæther og Hagen trekker fram utvalgets ønske om tidlig bistand i barnevernssakene som positive elementer.

– Rettshjelp på et tidlig stadium er et positivt signal. Det er i dag fri rettshjelp til alle i barnevernssaker, uten at det er behovsprøvd. Men rettshjelpen kommer inn på et sent tidspunkt. Utgangspunktet er at fri rettshjelp gis når det er et tvangsvedtak. Det vil si når det er fattet et tvangsvedtak eller når barnevernet planlegger et tvangsvedtak, sier Hagen.

Hun forteller at advokaten kan komme inn på ulike stadier av en sak.

– Enkelte saker starter med et tvangsvedtak, som ved en akuttplassering av et barn. Mens andre saker starter som en undersøkelsessak hvor barneverntjenesten ønsker en oversikt over barnets situasjon.  Da er de tett på familien for å opplyse saken. I denne prosessen kan det oppstå en bekymring for barnet som gjør at barneverntjenesten vil varsle en omsorgsovertakelse. Da gis det fri rettshjelp. Det gis derimot bare unntaksvis i selve undersøkelsesfasen. Det vil si at på et tidspunkt hvor barneverntjenesten jobber med å bli kjent med familien, så får man ikke fri rettshjelp, sier Hagen.

– Er det behov for advokatbistand tidligere i slike saker?

– Ja, i utvalgets forslag ligger en erkjennelse av behovet for rettshjelp på et tidligere tidspunkt. Det er positivt. Vi mener at advokaten kan bidra til å motvirke en konfliktsituasjon på et tidlig tidspunkt, og i kartleggingen av situasjonen. Slik situasjonen er i sak kan vi komme inn i en sak så seint at situasjonen er fastlåst og barneverntjenesten har bestemt seg. Det vil derfor være en stor fordel for de det gjelder om de fikk juridisk rådgiving på et tidlig tidspunkt og hjelp til å opplyse saken fra sin side.

– Er vi da på undersøkelsesstadiet?

– Ja, i denne fasen produserer barneverntjenesten mye, innhenter informasjon, observerer, intervjuer og dokumenterer i en mengde rapporter. For den som sitter på andre siden vil det være en klar fordel å ha med seg en advokat tidlig i prosessen, særlig for å unngå at det oppstår feil tidlig som kanskje følger saken. En følgefeil som det vil være vanskelig å få endret på et seinere tidspunkt.

Hun understeker betydningen av å få bistand før saken bringes inn for fylkesnemnda.

– Det vil være veldig viktig for de fleste klienter, og det vil sannsynligvis være prosessbesparende da det kan være mulig å komme fram til en avtale om hjelpetiltak eller andre løsninger på et tidligere tidspunkt. Dette ser vi i ordningen som kalles samtaleprosess i fylkesnemnda.  I denne prosessen er det dialog mellom barneverntjenesten og klienten, sammen med advokat, nemdsleder og sakkyndig. Erfaringen viser at mange av sakene i samtaleprosess løser seg ved avtale mellom partene, noe som gir en indikasjon på at det bør være mulig å få til en enighet på et tidligere tidspunkt også, uten at saken sendes til nemnda.

En hjelpeinstans

Advokatene ser til daglig barnevernets mangfoldighet, fra situasjoner hvor det utvises stor omsorg, ikke bare for barnet, men også for foreldrene som befinner seg i en sårbar situasjon, til andre tilfeller der barneverntjenesten kan være overkjørende.

– Det er stor variasjon i måten barneverntjenesten går inn i familier og iverksetter ulike tiltak på. Barneverntjenesten kan for eksempel i den ene enden av skalaen bistå med økonomiske midler til at et barn skal få være med på en fritidsaktivitet som foreldrene ut fra sin situasjon ikke klarer å prioritere økonomisk. Da opplever foreldrene først og fremst barneverntjenesten som en hjelpeinstans for å bedre barnets situasjon uten at det fokuseres på svakheter ved foreldrenes omsorgsevne, sier Lomundal Sæther.

I den andre enden av skalaen forteller hun om tilfeller hvor hjelpetiltaket er av en mer inngripende karakter.

– Som for eksempel i saker der barneverntjenesten raskt går inn med en miljøterapeut i hjemmet. Da vil man som forelder kunne føle en dobbelthet, at du får et tilbud om hjelp du i realiteten ikke kan velge å si nei til, sier Lomundal Sæther.

Marianne Hagen fortsetter:

– Dette med frivillig tvang er noe som kjennetegner barneverntjenesten. Det kan oppstå situasjoner innenfor rammene av frivillighet der det å avslå et tilbud kan føre til at sak om omsorgsovertagelse sendes inn til fylkesnemnda.

Et annet eksempel på et inngripende hjelpetiltak er tilbud om opphold på familiesenter.

– Det kan være en mulighet for familien til å vise at de fungerer godt som en familie, men utfordringer vil bli dokumentert og kan danne grunnlag for en senere sak om omsorgsovertagelse. Det er derfor et krevende opphold hvor familiemedlemmene observeres og det skrives rapporter, noe som gjør mange foreldre veldig usikre. Det er former for hjelpetiltak som er så inngripende i barnevernssaker at, selv om det er under frivillighetsoverskriften, så bør foreldrene få juridisk veiledning i forhold til om de skal samtykke til, og å velge å gå inn på det, sier Hagen.

Tillitsforhold

Advokatenes erfaring er at saker som tilspisser seg kan ende med at foreldre og barneverntjenestens saksbehandlere graver seg ned i «skyttergraver» som går på bekostning av å opplyse saken.

– Godt samarbeid og tillit til barneverntjenesten er helt sentralt for at hjelpetiltak skal fungere. Med en gang tilliten svekkes så synker nytteverdien av tiltakene familien tilbys, og det kan raskt utvikles en mistillit mot hele involveringen. Dette tror jeg kan forebygges ved advokatbistand der advokaten informerer om de juridiske sidene av det å takke ja eller nei til et tilbud fra barneverntjenesten. Det er vesentlig for mange foreldre og ungdommer å oppleve å ha noen som er sin representant, selv om det skulle innebære at advokaten anbefaler det samme som barneverntjenesten.

– Det å opprettholde et godt samarbeid ved den typen rettshjelp tror jeg vil være prosessbesparende. Og da særlig i de inngripende hjelpetiltakssakene, hvor det ganske raskt kan bli utfordrende å opprettholde tillit til barneverntjenesten, sier Lomundal Sæther.

– På hvilket tidspunkt bør det tre inn en rett til å la seg bistå av advokat gjennom fri rettshjelp?

– Det er klart at foreldre kan gå i dialog med barneverntjenesten om å få enkle hjelpetiltak, som økonomisk støtte – hvor det er helt åpenbart at man er enige om at det er noen mindre utfordringer som kan avhjelpes. Men, med en gang det kan bli satt spørsmålstegn ved omsorgsevnen som forelder, og om hjelpetiltaket nytter, da kan foreldrene trenge juridisk veiledning. Jo tidligere rettshjelp gis, jo bedre er det egentlig, sier Hagen.

Advokatene mener saker hvor foreldre får tidlig bistand vil kunne bidra til å hindre at sakene tar en feil retning, og avhjelpe feil som i ytterste konsekvens kan gå helt til EMD.

– Måten disse sakene bygges opp på gjør at det er en fare for følgefeil. Hvis det foretas uriktige vurderinger på et tidlig tidspunkt kan det forplante seg helt til EMD, sier Hagen.

– Det er vurderinger som er gjort av retten som prøves i EMD – men de er jo basert på barneverntjenestens vurderinger og dokumenter. Sånn som i noen av de sakene vi har sett, hvor man for eksempel har bestemt seg tidlig for at barnet skal plasseres for oppvekst, og at det ikke er noen vei tilbake. Også har man begynt å legge opp samvær etter det – veldig begrenset samvær. Dette har Norge fått kritikk for i EMD-avgjørelser. I saker hvor man har mistet fokus på at en omsorgsovertakelse i utgangspunktet er midlertidig kan det gå galt.

Ungdom

De forteller at ikke bare foreldre trenger hjelp i barnevernssaker.

– Vi representerer også ungdommer hvor det kan være et stort behov for juridisk bistand Der er det også få muligheter for å få rettshjelp for å bistå dem i kontakt med barneverntjenesten, med mindre ungdommen vil endre på samvær eller krever å få flytte hjem. Da er det fri sakførsel. Men den rettshjelpen ungdommen burde fått tidligere for å kunne ha en bedre dialog med barneverntjenesten, er vanskeligere i dag. Vi mener at utvalgets signal om rettshjelp på tidligere stadium av sakene også bør gjelde for ungdommer som trenger juridisk bistand i kontakt med barneverntjenesten.

– Utvalget foreslår rettshjelp til barn som blir utsatt for tvang på barnevernsinstitusjon eller omsorgssenter for mindreårige. Det er på høy tid.

– Utvalget går i en felle

Mens Hagen og Lomundal Sæther er positive til rettshjelpsutvalgets signal om fri rettshjelp tidligere i barnevernssaker, er tonen en litt annen i forhold til utvalgets forslag til tiltak for å redusere tidsbruken i fylkesnemnda og i retten i disse sakene.

Utvalget foreslår at den nye loven oppstiller en grense for hvor høyt taket for antall timer til saksforberedelse i én instans kan settes for en part og at grensen settes til 20 timer. Etter utvalgets forslag skal rettsmøtene i denne typen saker normalt gjennomføres på én dag, og sakene skal avgjøres på bakgrunn av en kombinasjon av skriftlig behandling og rettsmøte.

– Jeg synes utvalget går i en felle når det prøver å legge om prosessen ved å forenkle og effektivisere på denne måten. De sier at barnevernssaker tar en stor del av budsjettet – og at de er nødt vil å gjøre noe med barnevernssakene fordi de er for dyre. Fra et rettssikkerhetsperspektiv er dette utgangspunktet problematisk. Andelen omsorgsovertagelsessaker har økt betydelig, og når det blir flere saker så blir det større utgifter til advokater, sier Lomundal Sæther.

Tidsbruken i nemnda og retten er også i stor grad utenfor den private parts prosessfullmektig sin kontroll. Hun mener likevel det er den private parts rettssikkerhet som rammes hardest av tidsbesparelsene som foreslås av utvalget. Utvalget foreslår en dramatisk reduksjon i den private parts mulighet til å komme til ordet. Videre vil utvalget øke skriftligheten i sakene.

– Per i dag skal alt som skal legges til grunn av en dommer i en barnevernssak framkomme i retten. Dette muntlighetsprinsippet er helt sentralt, og særlig i de sakene der man har med sårbare parter å gjøre. Du skal vite hva det er som legges til grunn i saken, sånn at du skal kunne svare på det og vite hva som er grunnlaget for avgjørelsen, sier Lomundal Sæther.

– Men her foreslår rettshjelpsutvalget delvis skriftlighet. Det sies ikke noe om hva som skal bort, men de går inn på at barneverntjenesten legger fram for mange dokumenter og fører vitner om akkurat det samme som står i dokumentene som er lest opp. Og det er jeg enig i, men dette må løses på en annen måte enn å endre hele prosessformen og fravike muntlighetsprinsippet i barnevernssaker. Utvalget foreslår å endre prosessformen uten å ta hensyn til at den private part på forhånd må gjennomgå en omfattende dokumentmengde.

– Det er vi som representerer den private part som skal sikre at klienten er kjent med alle sakens sider. Mange klienter har så store utfordringer med leseferdigheter, språk og forståelse som medfører at dokumentene må leses opp og innholdet forklares. Det er svært tidkrevende arbeid.

– Utvalget nevner kun at det blir økt krav til advokatens saksforberedelse i form av at advokaten må spisse saken mer siden tidsbruken i retten skal ned. Utvalget nevner ikke at advokatene i langt større grad enn i dag må lese dokumenter for ressurssvake parter i saksforberedelsen når dette fjernes fra den rettslige behandlingen. Det er kjempeutfordrende, sier Lomundal Sæther.

Hun forteller videre at advokatene også i dag skal gjøre klientene kjent med hva som står i dokumentene.

– Men med delvis skriftlig prosess vil saksforberedelsen sammen med klient bli mer tidkrevende. Utvalget foreslår imidlertid ingen økning av saksforberedelsestiden. Tvert imot foreslår de å redusere den med en tredjedel cirka. Forslaget vil føre til at vi vil bli nødt til å jobbe mye gratis for å kunne ivareta våre klienters rettssikkerhet og rett til kontradiksjon i barnevernssaker, sier Lomundal Sæther og Hagen.

Å kunne slå seg til ro

Avslutningsvis peker de to advokatene på betydningen av at den som har barneverntjenesten som motpart til syvende og sist føler at avgjørelsen, uansett utfall, er et resultat av en prosess som har vært grundig og rettssikker de som foreldre og ungdommer er blitt hørt og vurdert.

– I utvalgets iver etter å kutte ned tid mister de av syne den private part. De nevner dommeren og nemndslederen, som skal få en ekstra dag til å forberede seg. De nevner at det må sikres at meddommerne får betalt for økt saksforberedelsestid. Mens for den private parts advokat reduseres betalingen for tid til saksforberedelse. Dermed reduseres også muligheten for å sikre at privat part har oversikt over alle sakens sider.

– Jeg synes det er avslørende at utvalget ikke har tenkt på de aller mest sårbare – de som ikke har mulighet til å tilegne seg saksinformasjonen på egen hånd, på de rammede ungdommene og på foreldre som er i sitt livs krise. I denne sammenhengen så forbigås de dessverre i stillhet, sier Lomundal Sæther.

– Med økt skriftlighet følger en økt risiko for at tilliten blir ytterligere svekket. Hvis klienten mangler forståelse for grunnlaget, så svekker det tilliten til avgjørelsen av sakene. Å bestemme seg på forhånd for hvor lang tid en barnevernssak skal ta hører ikke noe sted hjemme. Ikke i noen andre tvister sier vi på forhånd at de skal ta så og så lang tid.

– Vi går inn i prosesser med mål om at vi skal komme fram til et riktig resultat, basert på en betryggende og rettssikker prosess. Ikke fordi vi skal gjøre det innenfor en viss tidsramme som skal koste så og så mye. Et slikt utgangspunkt for en rettsbehandling er lite betryggende. Og det er spesielt med tanke på at det foreslås i de mest inngripende tvangssakene staten gjør.

– Med det bakteppet av kritikk mot norsk barnevern vi har i dag er det nødvendig med et styrket fokus på kvalitet og rettssikker prosess, fremfor å ta utgangspunkt i tidsbegrensning og kostnadsbesparelser, sier advokatene.