Rettshjelp: – Ideen om en organisert førstelinjetjeneste er en spennende tanke
Justiskomiteens Kari Kjønaas Kjos mener det kan være behov for å tenke nytt om rettshjelp.
Kari Kjønaas Kjos (Frp), som sitter i justiskomiteen på Stortinget, har merket seg diskusjonen om hvordan fri rettshjelp bør «distribueres» - og dissensen i rettshjelpsutvalget på dette punktet.
– Er opprettelse av en offentlig organisert førstelinjetjeneste for rettshjelp en god idé? Bør det testes ut nye modeller?
– Hvis vi skal nå alle de som virkelig trenger det, er ideen om en organisert førstelinjetjeneste en spennende tanke. Svært mange vil ha problemer eller gi opp med å finne en egnet advokat, eller en advokat som er villig og ta saken, og mange forstår ikke engang at de kunne ha fått bistand. Jeg mener derfor at vi kanskje trenger å tenke nytt.
– Utvalgsmedlem Cathrine Moksness tar i sin dissens til orde for at det bør utvikles andre offentlige rettshjelptilbud enn kjøp av enkelttjenester hos privatpraktiserende advokater. Bør man tenke nytt når det gjelder rettshjelpsordningen, og bringe inn frivilligheten og andre sterkere, eller bør advokatene ta seg av dette, slik det er i dag?
– Dette støtter jeg, særlig når det gjelder et rettshjelptiltak for barn og unge. Tverrfaglig samarbeid med innslag av offentlig, privat og frivillig sektor vil gi et mangfold som i større grad kan fange opp alle. Innenfor andre områder i samfunnet har vi jobbet for å kunne gi riktig hjelp på riktig nivå til riktig tid. Mange rettshjelpsproblemer har fellestrekk, så slik kan man oppnå verdifull kompetanse og erfaringsutveksling som igjen kan føre til at saker kan løses utenfor domstolen.
Forventer bedre ordning
– Hva er ditt inntrykk av rettshjelpsordningen i Norge – når den de den er ment for?
– Mange får den bistanden de trenger, men det er åpenbart at også mange ikke nås.
– Får man nok rettshjelp ut av pengene i dag?
– Alle systemer har et forbedringspotensial, det må vi alltid være åpne for. Når vi nå er gitt en egen NOU om temaet, forventer jeg at resultatet gir oss en bedre ordning.
– Rettshjelpsutvalget sier 9 % av den voksne befolkningen nås av ordningen og foreslår at den bør omfatte 25 %. Bør staten bruke mer penger på ordningen?
– Jeg er ikke så opptatt av hvor mange prosent vi skal nå, men at vi når de som vi mener trenger det. Antagelig vil det koste noe mer, og da er det greit. Men hvordan vi rigger ordningen vil ha betydning for hvor mange som kan få riktig hjelp innenfor de budsjettene man måtte ønske å lage. Men her som innenfor alle områder, må vi være opptatt av å bruke de midlene vi har på best mulig måte.
Salærsats
– Er advokatenes salærsats/rettshjelpssats for lav i dag? Utvalget mener det.
– Jeg er kjent med at mange mener at salærene for offentlige oppdrag bør ligge på nivå med salæret advokatene får fra betalende klienter. Samtidig vet vi at salærnivået for betalende klienter også varierer, og advokatene ikke har oppdragsplikt. Det offentlige er en stor kunde og de må betale det som er nødvendig for å få den kapasiteten som er nødvendig.
– Utvalget foreslår at de økonomiske vilkårene for å få hjelp knyttes opp mot G, slik at det blir en automatisk regulering. Hva er din mening om det?
– Det er store fordeler ved å knytte ordninger opp mot G, da det i større grad sikrer at ordningen følger utviklingen generelt, så jeg avviser ikke dette på det nåværende tidspunkt.
– Rettshjelpsutvalgets NOU heter «Likhet for loven». Er det tilstrekkelig likhet for loven i dag?
– Utvalget har selv pekt på at vi er et samfunn med mange rettigheter og at disse rettighetene har liten verdi for dem som ikke er kjent med dem, eller som ikke har ressurser til å forfølge dem. Jeg er enig i at dette er en utfordring og at en endring nå må ha som hensikt å rette opp i dette.