Wenche Bjørland er fagdirektør i Statens sivilrettsforvaltning (Foto: privat)

Antall søknader om fri rettshjelp redusert med 9.500 på fire år

I 2019 søkte 15714 personer om fri rettshjelp fra fylkesmennene. Dette er en nedgang på 9471 søknader sammenlignet med i 2016. Samtidig viser statistikken at det er noe økning i antall av søknader som ikke innvilges av fylkesmennene.

Tirsdag, 14. juli 2020 - 1:49

Tallene fremgår av årsrapporten til Statens sivilrettsforvaltning (SRF) for 2019, og en utvidet statistikk som Juristen har mottatt. SRF er etatsstyrer og kontrollorgan for fylkesmannen på rettshjelpsområdet.

Les flere saker fra temautgaven om rettshjelp her

Fritt rettsråd og fri sakførsel

Fylkesmennenes vurderinger av innkomne søknader om fri rettshjelp omfatter fritt rettsråd, som utgjør en stor majoritet, og søknader om fri sakførsel som i 2019 var 372 i antall.

Fylkesmennene har erfart at antall søknader om fritt rettsråd og fri sakførsel har falt jevnt og trutt de siste fire årene. Men, til tross for at fylkesmennene får langt færre saker å behandle, viser statistikken at andelen avslag blant de som søker en stigende tendens.

I 2016 mottok fylkesmennene 25.184 søknader om fri rettshjelp. Det året fikk 1116 av personene som søkte avslag. I 2019 mottok fylkesmennene 15714 søknader om fri rettshjelp, det vil si 9471 færre søknader enn fire år tidligere. 1247 av de som søkte om fri rettshjelp i 2019 opplevde at deres søknader ble avslått.

Oversikten over avslagene viser også at 497 søkere i 2019 fikk avslag på grunn av at de hadde for høy inntekt eller formue, mens 422 søkere fikk avslag av samme årsak i 2018.

– Asylsaker ga stort utslag

I en kommentar til Juristen forteller fagdirektør Wenche Bjørland i Statens sivilrettsforvaltning følgende om utviklingen i antall søknader om fri rettshjelp, og antall avslag:

– 2016 var ikke et normalår når det gjelder antall saker. En stor mengde asylsøkere som hadde krav på fri rettshjelp gjorde at både antall søkere og antall innvilgelser var ekstra stor dette året. Dette er en del av årsaken til at man både årene før og årene etter har hatt et lavere antall søkere, sier Bjørland.

Om antall avslag, sier hun:

– Andelen avslag skyldes i hovedsak dels at søkers inntekt overskrider inntektsgrensen, og dels at det søkes om fri rettshjelp på et saksområde som ikke er prioritert etter rettshjelploven. Dette altså i tillegg til det endrede antall asylsaker, sier Bjørland.

Hun forteller videre at generell økende inntekt gjør at flere faller utenfor fri rettshjelpsordningen.

– Samtidig som folks inntekt har gått opp, har inntektsgrensen for ordningen stått stille siden 2009. Det gjør at det er færre som kvalifiserer for støtte nå enn før. Dette er noe vi har påpekt over flere år i våre årsrapporter, og er også noe av grunnen til at regjeringen nedsatte et utvalg for å gjennomgå rettshjelpsordningen, sier Bjørland.

I 2019 behandlet fylkesmennene også færre saker enn året før, noe som i SRFs årsrapport for 2019 forklares på følgende måte:

«Samlet sett rapporterer fylkesmannsembetene om en relativt uendret saksinngang sammenholdt med 2018. Antall behandlede saker har derimot gått noe ned sammenholdt med 2018; 13 404 i 2019 mot 15 680 i 2018. Hva gjelder nedgangen i antallet behandlede saker, antas denne i hovedsak å skyldes forsinkelser som følge av flytteprosesser mv. i forbindelse med fylkessammenslåingene.»

Økende antall klager

Statens sivilrettforvaltning er klageorgan for saker om fri rettshjelp som har vært vurdert og behandlet hos fylkesmennene. I fjor viste det seg at antall klager økte fra 305 i 2018 til 351 i 2019.

SRFs mener årsaken kan være at færre advokater vil utarbeide klager i frykt for å ikke få betalt for jobben de gjør, og at klienten da velger å klage på egen hånd.

«Antall klagesaker har gått noe opp i 2019 sammenholdt med 2018. Denne økningen antas å ha sammenheng med at stadig flere søkere utarbeider klagen uten bistand fra advokat. Dette fordi advokatene ikke anser det sannsynlig at en klage vil føre frem, og dermed ikke ønsker å utarbeide en klage de ikke får betalt for. Det er videre en tendens til at flere av de som søker selv søker om fri sakførsel for å overprøve ulike forvaltningsvedtak», heter det i SRFs årsrapport.

Om innholdet i klagesakene heter det videre:

«Generelt erfarer SRF at mange av klagesakene fra fylkesmannsembetene gjelder sakstyper som er gjort prioritert på grunn av sakens velferdsmessige betydning for søker. Av disse sakene mottar vi særlig saker om personskade, trygd og oppsigelse i arbeidsforhold. Tema for klagesakene vil ofte være vurdering av økonomisk dispensasjon fra inntektsgrensene og spørsmål om utvidet bevilling til fritt rettsråd. Regelmessig mottar vi også klagesaker som anføres å ha sterke likhetstrekk med de prioriterte sakstypene. Av sistnevnte nevnes særlig erstatningskrav relatert til anført erstatningsbetingende behandling fra offentlige myndigheter.»

På et annet område registrerer SRF en nedgang i antall klager:

«Etter flere år med en jevn økning i antall klager over salærfastsettelser fra Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, har det i 2019 vært en viss nedgang i antallet slike saker. For øvrig mottar SRF regelmessig forespørsler om tolking av regelverket og har en løpende dialog med fylkesnemndene. Når det gjelder klagesaker fra nemndene, gjelder disse i stor grad tolking av regelverket på salærfeltet. Sakene reiser også blant annet prinsipielle spørsmål knyttet til advokatenes rett til dekning av salær og reisefravær», skriver SRF.

I 2019 ble i alt tre rettshjelpsaker klaget inn for Sivilombudsmannen, som ikke fant grunn til å iverksette nærmere undersøkelser i noen av sakene. Det var ingen saker for domstolen i 2019.

Spesielle rettshjelptiltak

I sin årsrapport fremhever SRF «Ordningen med de spesielle rettshjelptiltakene» som en viktig del av det totale rettshjelpstilbudet. Dette er ikke saker som behandles av fylkesmennene, men forvaltes direkte av SFR.

I 2019 ble det bevilget 56,44 millioner kroner fordelt på 45 ulike tiltak på landsbasis.

Tilskuddene skal legge til rette for kostnadseffektive rettshjelpstilbud rettet mot særlig utsatte grupper og mennesker i en spesielt vanskelig situasjon, som opplever at terskelen for å oppsøke ordinær juridisk bistand er høy, og som har lav inntekt. Frivillige organisasjoner som er registrert i Frivillighetsregisteret, og andre ideelle organisasjoner, kan få tilskudd.  Som frivillige organisasjoner regnes foreninger, stiftelser eller andre organisasjoner som ikke er organisert av offentlige myndigheter eller har økonomisk formål, og som baserer en vesentlig del av arbeidet sitt på frivillig innsats.  Oslo kommune fri rettshjelp, Pro Sentret og krisesentre i kommunal regi kan også få tilskudd.

I desember 2019 ble det vedtatt at tilskuddsordningen fra og med 2020 ikke lenger skal være øremerket, men en åpen ordning med årlig utlysning av tilskuddsmidler.

I årsrapporten 2019 gir SRF uttrykk for at ordningen fungerer godt.

«Tiltakene ivaretar et grunnleggende rettssikkerhetsbehov for mange som ikke selv er i stand til å benytte seg av det ordinære rettshjelptilbudet(…)Det er SRFs vurdering at måloppnåelsen er god. Det har imidlertid vært behov for å følge opp enkelte av tiltakene særskilt. Dette for å sikre bedre måloppnåelse mht. hvilke grupper av personer og saksområder som er ment å omfattes av ordningen. Videre har vi sett behov for å følge opp enkelte tiltak som har gjenstående ubrukte midler. Det er innbetalt 0,6 mill. kroner av ubrukte midler i 2019». 

Ledige stillinger:

LOGO Sivil Klareringsmyndighet
Sivil klareringsmyndighet
Søknadsfrist: 
20.09.2020
LOGO Gulating lagmannsrett
Gulating lagmannsrett
Søknadsfrist: 
21.09.2020
LOGO NVE
NVE, Juridisk seksjon
Søknadsfrist: 
21.09.2020
LOGO UNE
UNE Utlendingsnemnda
Søknadsfrist: 
21.09.2020
LOGO Justervesenet
Justervesenet
Søknadsfrist: 
28.09.2020
LOGO Boligbyggelaget NOBL
Boligbyggelaget NOBL
Søknadsfrist: 
30.09.2020
LOGO Br sund
Søknadsfrist: 
07.10.2020