Rettshjelpstiltak: – Kombinasjon av ansatte og frivillige gir jevn og god kvalitet

– Samfunnet opplever nå å bli satt sterkt tilbake økonomisk. Da må vi satse enda mer på de ressursene vi har. De frivillige er der, det handler om å finne en god måte å organisere dem på, sier Reidar Salvesen.

Han har vært frivillig i Gatejuristen i Oslo siden høsten 2004 og fram til nå nylig.

– I begynnelsen jobbet jeg med klientmottak, men gikk etter hvert over til å jobbe med planlegging, strategisk utvikling og prosjekter, blant annet å spre Gatejuristen til andre byer, å lage prosjektplan for å kunne starte opp Barnas Jurist og å utvikle et kvalitetssystem basert på ISO 9001. Jeg har også vært rådgiver for daglig leder.

Salvesen, som i dag er pensjonist, har ledet juridisk avdeling i Kystdirektoratet og vært underdirektør i Forbruker- og administrasjonsdepartementet med særlig ansvar for barn og unges oppvekstvilkår.

Salvesen forteller at han tror de fleste av oss ønsker å være til nytte for andre.

– Da barna mine var blitt voksne var det min tur til å ha ledig tid som jeg kunne bruke på frivillig arbeid. Selv om vi har godt utbygde velferdstjenester i Norge er det mange som faller utenfor, blant annet mange barn og unge. Det trengs en kontinuerlig dugnad for å skape en bedre hverdag for mange av dem. Som jurist har det vært naturlig for meg å arbeide for bedre rettssikkerhet for disse gruppene.

– Ifølge Barneombudet har de for dårlig rettssikkerhet. Samtidig er de det kjæreste og viktigste et samfunn har, og vi må yte mer for å sikre at de får oppfylt rettighetene sine, sier han. 

Les flere saker fra temautgaven om rettshjelp her

Stor ressurs

Salvesens mener frivillighet er en stor samfunnsressurs det må legges til rette for.

– Det er mange som trenger de tjenestene som frivillige kan gi, samtidig som det offentlige ikke kan dekke behovene godt nok. De frivillige er engasjerte mennesker som er opptatt av å hjelpe andre, noe som smitter over på dem som får hjelp, de føler at noen virkelig bryr seg om problemene deres. De frivilliges energi smitter også over på ansatte som hver dag møter mennesker med alvorlige problemer. De ansatte er selvsagt ikke uberørt av problemene som klientene har. Når de frivillige møter opp gir deres positive energi organisasjonen et løft, sier han.

– Resultatet av frivillig arbeid er at langt flere kan få hjelp. Mange av disse er barn, unge og voksne som er i en svært vanskelig situasjon og som ikke ville fått hjelp ellers. Det offentlige har ikke muligheter til å nå fram til alle. Derfor er frivillighet en ressurs samfunnet ikke har råd til å la være å bruke.

Salvesen peker på effekten for dem som bidrar med innsats.

– De som jobber som frivillige opplever følelsen av å være til nytte, samtidig som det har stor verdi å være en del av et lag som jobber mot et felles og viktig mål. For jusstudentene som er frivillige gir arbeidet erfaring og kompetanse som studiet ikke gir. Jurister trenger å se hvordan samfunnet fungerer, også når det ikke fungerer.

– Oppnår mye for hver krone

– Legges det godt nok til rette for frivillig arbeid med rettshjelp?

– Siden vi startet Gatejuristen i Oslo har vi møtt mye velvilje fra både stat, kommuner og fylkeskommuner, og hatt god dialog med både politikere og administrasjon. Det er imidlertid en utfordring at bevilgningene er uforutsigbare fordi det skaper usikkerhet om framtidig økonomi.

– Hvor viktig er frivilligheten for rettshjelpen i Norge?

– Jeg tror den er viktig fordi en når fram til mange som ellers ikke ville fått hjelp. Jeg tror også den er viktig fordi de frivillige får verdifull erfaring som de kan ta med seg i sitt arbeid som jurister. Men jeg savner nyere forskning på dette området. Jeg håper at det i kjølvannet av Rettshjelpsutvalgets innstilling blir satt av midler til å drive forskning knyttet til alle former for rettshjelp. Både flertallet og mindretallet i utvalget er inne på dette.

– Et moment som bidrar til at frivillighet er viktig, er at de frivillige samlet sett har bred kompetanse og et stort kontaktnett, som igjen har et kontaktnett osv., omtrent som et edderkoppspinn. Det er neppe et rettsområde som ikke dekkes – og telefonen er som kjent en av våre viktigste rettskilder. Dette bidrar til rask avklaring av rettslige spørsmål.

– Min erfaring fra Gatejuristen i Oslo viser at en oppnår mye for hver krone som brukes til formålet og at modellen, med en kombinasjon av ansatte og frivillige, gjør at en kan holde jevn og god kvalitet, sier han. 

Ønsker fri og uavhengig stilling

Salvesen er opptatt av at rettshjelpstiltak som Gatejuristen, Barnas Jurist osv, som er eid av stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo, bør ha en fri og uavhengig stilling.

– Det er uheldig at det offentlige ikke stiller krav om det. Jeg mener at tiden er inne for å skille Gatejuristen fra Bymisjonen og la det bli et fritt og uavhengig tiltak. 

– Jeg har også savnet et styre med særlig kompetanse til å drive juridisk virksomhet slik at en kunne få realisert det fulle potensial som ligger i modellen. Bymisjonen gjør mye bra, men juridisk virksomhet er de ikke rigget for å drive.

Gatejuristen i Tromsø er en fri og selvstendig organisasjon med eget styre, mens de andre gatejuristene i landet er tilknyttet lokale bymisjoner.