Rettshjelpsutvalget: – Klager over vedtak etter sosialtjenesteloven bør prioriteres i ny lov
Godt dokumentert at saksbehandlingen hos NAV tilsier at personer som har søkt om sosialhjelp, har behov for bistand til å vurdere om en søknad er korrekt behandlet, sier rettshjelpsutvalget.
I sin NOU påpeker rettshjelpsutvalget at saker etter sosialtjenesteloven ikke er et prioritert område for dagens rettshjelpsordning – selv om rettshjelp likevel kan innvilges etter skjønnsbestemmelsen i rettshjelpsloven.
Utvalget foreslår at klager over vedtak etter sosialtjenesteloven prioriteres i den nye rettshjelpsloven.
«Personer med behov for hjelp i slike saker er ofte ressurssvake. Utvalget mener derfor at behovet for rettslig bistand er stort ved klager over vedtak etter sosialtjenesteloven», skriver utvalget.
«Vilkårene for ytelser etter sosialtjenesteloven er svært skjønnsmessige, slik at det – uten å ha oversikt over praksis – er vanskelig å vurdere om vedtakene er riktige. Problemene forsterkes av at skjønnsutøvelsen skal ha vært «åpenbart urimelig» før det er grunnlag for overprøving», skriver utvalget og sier det er godt dokumentert at saksbehandlingen hos NAV tilsier at personer som har søkt om sosialhjelp, har behov for bistand til å vurdere om en søknad er korrekt behandlet.
«Det er store og uforklarlige ulikheter i praksis, og klagesystemet fungerer spesielt dårlig på dette området. Begrunnelsen om at det ikke er behov for rettshjelp på grunn av forvaltningens veiledningsplikt, slår spesielt dårlig ut på sosialrettens område», heter det.
Les flere saker fra temautgaven om rettshjelp her
Høy omgjøringsandel
Utvalget viser blant annet til en SINTEF-rapport fra 2017 som viser en høy omgjøringsandel i NAV-saker om økonomiske ytelser – noe som kan tyde på at klageandelen kan være for lav.
I rapporten, som Juristen har omtalt tidligere, så forskerne også på kompetanse og kompetansebruk i NAV og fant ut at 61 prosent av juristene på tidspunktet jobbet i fem forvaltningsenheter. Videre fant de at de tre enhetene med høyest andel jurister var de enhetene som hadde færrest saksområder.
«Ikke skiller de seg ut ved at de har mer krevende saksområder enn andre enheter heller. Faktisk er det slik at enkelte forvaltningsenheter med to saksområder, inkluder «tunge» regelverk som uføretrygd, yrkesskade og barns sykdom, har en lavere andel jurister» heter det i rapporten.
Prosjektleder Roland Mandal påpekte i rapporten at fordelingen av juridisk kompetanse virket å være tilfeldig, når de kontrollerte for saksområde på enhetsnivå.
I et intervju med Juristen i fjor etterlyste tillitsvalgt for juristene i etaten, Anne Opheim, bedre bruk av juridisk kompetanse i NAV. Bakteppet var NAV/EØS-skandalen.
– Nå må vi både se på hvordan juristene brukes, men også sikre at vi har rammer, regelverk og rutiner, sa Opheim og ønsket en debatt om juristbruken.
Juristene bør brukes både til å ha fagansvar og til regelverkstolkning, sa hun.
– Oppdragende effekt
I SINTEF-rapporten rettshjelpsutvalget viser til, kommer det fram at det er mangelfull utredning når førstegangsvedtak fattes, og at skriftlige vedtak i for liten grad begrunner utfallet for brukerne.
«Rapporten konkluderte med at det var behov for i større grad å innhente nødvendig dokumentasjon før vedtak fattes, for grundigere utredning av sakene og for bedre informasjon til brukerne gjennom vedtaksbrev, mangelbrev og i øvrig kommunikasjon», skriver utvalget, og konkluderer:
«En viktig bieffekt av at saker etter sosialtjenesteloven prioriteres i den nye rettshjelpsloven, vil være at man får en bedre kontroll med forvaltningens regelanvendelse. Hyppigere kontroll vil kunne ha en oppdragende effekt og bidra til at det fattes riktigere vedtak.»
