Forslag om én samlet rettshjelpsforvaltning
Forvaltningen av rettshjelpsordningen er i dag delt mellom flere organer, og ansvarsfordelingen mellom organene er uoversiktlig.
Det mener rettshjelpsutvalget, som i sin NOU foreslår å opprette én samlet «rettshjelpsforvaltning» som ivaretar de fleste oppgavene knyttet til rettshjelpsordningen.
Utvalget mener staten bør ta et større ansvar for informasjon om ordningen, for søknads- og innvilgelsesprosessen og for en helhetlig kontroll med hvordan ordningen forvaltes.
«I dag innvilges fri rettshjelp av både advokater, domstolene og forvaltningen. For å sikre likebehandling og helhetlig kontroll foreslår utvalget at noen flere oppgaver overføres til forvaltningen, og at statens forvaltning av rettshjelpsordningen samles ett sted. Digital informasjon og automatiserte prosesser bør tas i bruk i langt større omfang enn i dag», skriver utvalget.
Det foreslås at en ny rettshjelpsforvaltning også får ansvar for å opprette og drifte en offentlig nettportal og en chattetjeneste - og dessuten ansvar for å evaluere ordningen.
Les flere saker fra temautgaven om rettshjelp her
Overføre innvilgelseskompetanse
I forslaget heter det at utgangspunktet bør være at støtte til rettshjelp innvilges av forvaltningen.
«Dagens digitale utvikling gjør det mindre betenkelig at søknader om støtte til rettshjelp behandles av noen andre enn de som for øvrig behandler saken. Så lenge det er enkelt for søkeren å forstå hvordan man søker, og søknadsbehandlingen i forvaltningen er rask, vil en overføring av innvilgelseskompetanse fra domstolen til forvaltningen ikke trenge å bety forsinkelser i behandlingen av saken», skriver utvalget.
I forslaget heter det likevel at «dommere og advokater fortsatt bør kunne innvilge rettshjelp i kurante tilfeller», men dersom søknaden reiser vanskelige skjønnsmessige vurderinger, bør saken overføres til rettshjelpsforvaltningen.
Utvalget peker på at det kan oppstå vanskelige spørsmål og grensedragninger, også innenfor de prioriterte saksområdene. Dette blir i dag håndtert av advokater og fylkesmenn på rettsrådsstadiet og av domstoler på sakførselsstadiet. Men hvordan problemstillingene håndteres har man begrenset kunnskap om, ifølge utvalget, som sier det er grunn til å frykte at advokater og dommere kan anvende regelverket feil, uten at dette fanges opp, og at det er ulik innvilgelsespraksis.
Vil fjerne regler om etterbevilling
Adgangen til etterbevilling og betinget fri sakførsel bør falle bort, skriver utvalget og foreslår at dagens regler om etterbevilling av fri rettshjelp fjernes.
«Ordningen med betinget fri sakførsel er basert på et prinsipp om «no cure, less pay», og siden rettshjelpsmottakeren uansett ikke skal betale mer enn en eventuell egenandel, er det først og fremst advokaten som drar fordel av en slik ordning. Kostnaden ved ordningen bæres av rettshjelpsmottakerens motpart», skriver utvalget.
Når det gjelder kontroll, heter det i NOUen:
«Selv om utvalgets forslag til endringer i saksbehandlingen skulle bli gjennomført, vil det fortsatt være rom for at ordningen kan misbrukes. Som i dag vil støtte fortsatt kunne innvilges av både forvaltningen, domstolene og den enkelte advokat. Etter utvalgets syn er faren for misbruk likevel ikke så stor at man bør gå bort fra et system som er basert på tillit mellom staten og advokatene.»
Det foreslås likevel at det skal tydeliggjøres at salær kan tilbakeholdes eller kreves tilbakebetalt dersom en advokat har innvilget støtte til rettshjelp der vilkårene ikke var oppfylt.
«Hvilke krav som etter ny lov skal stilles til advokatens dokumentasjon av det arbeidet som er utført, vil kunne avhenge av hvordan de digitale saksbehandlingssystemene blir utformet», skriver rettshjelpsutvalget.
