NOUen om rettshjelp: – Dagens rettshjelpssats er for lav
Det må skje en økning i rettshjelpssatsen ved hjelp av friske midler, mener rettshjelpsutvalget.
Rettshjelpsutvalget skriver i sin NOU «Likhet for loven» at de vurderer advokatenes timebetaling i rettshjelpssaker som for lav.
Les flere saker fra temautgaven om rettshjelp her
«Satsen er lavere enn den timeprisen advokater normalt krever av privatpersoner som faller utenfor rettshjelpsordningen. Rettshjelpssatsen er også lavere enn den timeprisen de fleste offentlige rettssubjekter krever når de beregner sine salær i saker for domstolene», påpeker utvalget, og skriver videre at:
«Bekymringen man i 1999 hadde for at en lav rettshjelpssats skulle resultere i ulike sjikt av advokater, med ulik kvalitet på tjenesten, er etter utvalgets syn ikke mindre i dag. Tvert imot er det flere elementer i utvalgets forslag til ny rettshjelpslov som kan tilsi at bekymringen er større i dag enn tidligere.»
De sier de er «bekymret for at den lave rettshjelpssatsen i kombinasjon med lav fraværsgodtgjørelse kan gjøre det vanskelig for personer som søker rettshjelp, å finne kvalifiserte advokater i hele landet.»
Utvalget foreslår at nødvendige utgifter til reise inngår i rettshjelpsutgiftene, og at departementet kan gi nærmere regler i forskrift om hvordan disse utgiftene skal fastsettes.
De foreslår også at advokatenes timebetaling i rettshjelpssaker fortsatt skal knyttes opp mot den samme satsen som forsvarere og bistandsadvokater får.
– Vi er bekymret slik nivået på satsen er i dag. Timeprisen er lavere enn den advokater som driver på selvkost tar. Mange advokater som i dag tar oppdrag etter rettshjelpsloven kunne i stedet påtatt seg andre oppdrag hvor de ville tjent bedre. Med en utvidelse av ordningen er vi bekymret for at del av disse advokatene vil gjøre nye vurderinger om at de ikke har råd til å fortsett med oppdrag på offentlig sats. Det vil i så fall være veldig uheldig for dem som har krav på rettshjelp, sier leder av rettshjelpsutvalget, Ingebjørg Tønnessen til Juristen.
– Dårlig økonomi
Leder av Forum for næringsdrivende i Juristforbundet – Privat, advokat Lise Reiersen, sa i forbindelse med Juristforbundets siste lønnsundersøkelse at salærsatsen har stått stille og vært underregulert over lang tid.
I lønnundersøkelsen oppga de selvstendig næringsdrivende at de i gjennomsnitt sitter igjen med en fortjeneste per time på 470,- kroner, etter at faste utgifter er dekket, i saker på offentlig salærsats.
– Det er dårlig økonomi i å ta saker på offentlig salærsats. Det rammer de svakeste fordi slike saker ikke blir prioritert av advokater. Fortjenesten man sitter igjen med er ikke stor. Når også reisegodtgjørelsen er lav rammes de svakeste sterkt, sa advokat Lise Reiersen.
– Kompensasjonen for medgått reisetid blitt halvert fra 1.1.2017. Inntektsgrensen for fri rettshjelp er ikke oppjustert siden 2009. Det betyr at det kun er en forsvinnende del av de svakerestilte som i dag har rett til fri rettshjelp, sa hun.
Akademikere går ut
Tidligere i år gikk Juristforbundet, Legeforeningen og Psykologforeningen ut med en bekymringsmelding om rekrutteringen til samfunnsoppgaver som sakkyndigarbeid og advokatbistand.
I et innlegg skriver Reiersen at godtgjørelsen fra det offentlige til aktører i domstolpleien er et verdispørsmål og at Akademikerne Næring har opprettet en arbeidsgruppe som skal se på konsekvensen av det de mener er en stadig nedprioritering av godtgjørelsen for juridisk- og sakkyndigbistand ved domstolene.
«Godtgjørelsen fra det offentlige til aktører i domstolpleien er til syvende og sist et verdispørsmål. Det gjenspeiler det offentliges prioriteringer og hvilken verdi det har for enkeltmennesket å kunne hevde sin rett», heter det i utspillet fra Juristforbundet, Legeforeningen og Psykologforeningen.
