

Arbeidstakerorganisasjonenes rolle som rettshjelpsgarantister
Ordet rettshjelp rommer mye. For Juristforbundet er rettshjelpsbegrepet sentralt, og vi har det som prioritert område i vårt prinsipp-program, skriver advokat Ragnhild Bø Raugland.
Rettshjelpsutvalget kom med sin innstilling i slutten av april. Det er flere steder i utvalgets arbeid vist til at arbeidstaker- og interesseorganisasjoner har en viktig rolle når det gjelder rettshjelp.
Dette skyldes at denne type organisasjoner gjerne har rettshjelp som et medlemstilbud innenfor sine interesse- og fagområder. Denne type rettshjelp blir gjerne definert som «førstelinjetjeneste» eller «hverdagsjus», hvor medlemmene tar kontakt for veiledning av det som kan defineres som «alminnelige», rettslige utfordringer.
Les flere saker om rettshjelp her
Juristforbundets rettshjelp
Som medlem i Juristforbundet har du tilgang til arbeidsrettslig bistand i saker som gjelder arbeidsforholdet. Tilbudet går til alle medlemmer, med unntak av pensjonistmedlemmer. Bistanden er begrenset til å gjelde saker som angår medlemmets arbeidsforhold, eller som har en indirekte tilknytning til dette.
Det har vært drøftet om forbundet skal tilby rettshjelp innenfor andre fagområder, som for eksempel arv- og familierett, men så langt har ikke dette vært aktuelt. Omfanget av bistanden er relatert til den faglige vurderingen, og ikke på timesbasis eller innenfor fastsatte kostnadsrammer. Til sammenligning er det mange forbund som har begrensinger på omfang og kostnader.
På generell basis har Juristforbundet vedtatt en profil om at vi skal søke å løse sakene gjennom dialog og forhandlinger. Vår erfaring er at dette normalt vil være til det beste for å oppnå et hensiktsmessig resultat, og derav en løsning til det beste for medlemmet, og sakens parter for øvrig. Dersom ikke saken lar seg løse på lavest mulig nivå, har forbundet retningslinjer for å kunne bringe saken videre til nemnder, ombud og eventuelt domstolene.
Behovet for rettshjelp vil avhenge av hvilken type sak det gjelder, og prosesser knyttet til denne.
Samarbeidsproblemer, gjerne kombinert med spørsmål om mulig trakassering, varslingssaker, omstillingsprosesser og oppsigelsessaker er normalt de mest krevende sakene vi jobber med. Ett kjennetegn med disse sakene er at prosessene trekker ut i tid. Dette bidrar til økt påkjenning for de som er involvert, og derav et økt behov for bistand.
Andre aktuelle saker som sendes til oss gjelder bistand knyttet til gjennomgang av arbeidsavtaler, spørsmål om lønn, sykefravær, permisjonsrettigheter og diskriminering. Rådgiverne og advokatene i forbundet har kompetanse til å bistå i disse sakene.
Hvordan bistanden blir gitt, avhenger blant annet av sakens alvorlighetsgrad. Det vi imidlertid erfarer, er at stadig flere tar kontakt for å drøfte saker med oss. En gjennomgang med refleksjon og vurdering av alternativer, gjør at medlemmet selv kan håndtere saken i den videre kontakten med arbeidsgiver, og gjerne i samarbeide med den lokale tillitsvalgte. Dette er i seg selv konfliktdempende. En klar målsetning er å være en tilgjengelig samtale- og diskusjonspartner for medlemmene.
Rettspolitiske betraktninger
Rettshjelp handler ikke bare om å få en rett der og da. Det handler også om å få til en god løsning som kan bidra til at parter og motparter over tid kan fungere sammen.
Dette gjelder særlig i arbeidsrettslige konflikter. Dersom man lykkes i å løse saken utenfor domstolene, vil det på sikt være både konfliktdempende og konfliktbesparende. Her vil også effektivitetshensynet være et moment.
Ett annet forhold som kommer inn, er at forbundet over år samler arbeidsrettslig erfaring som igjen kommer medlemmene til gode.
Som medlem i hovedorganisasjonen Akademikerne, blir Juristforbundets advokater invitert inn i arbeidsrettslige nettverk med muligheter til å bidra med erfaringsutvekslinger, faglige diskusjoner og kollokvier. Her drøfter vi nye problemstillinger og søker å løse disse fortløpende, som for eksempel permitteringsutfordringene som oppstod i forbindelse med koronasituasjonen.
Det faglige fellesskapet styrker rådgivernes samlede kompetanse, noe som igjen bidrar til faglig integritet og tyngde både i den enkelte sak, samt i den rettspolitiske diskusjonen.
Økonomiske hensyn
Rettshjelpsordningen i Juristforbundet er en type kollektiv rettshjelpsordning, hvor medlemskontingenten dekker kostnadene.
Til sammenligning vil en timepris hos en privatpraktiserende advokat ligge tett oppunder hva kontingenten utgjør på årsbasis.
En advokat eller rettshjelper driver forretningsvirksomhet, hvor noe av formålet er å skaffe økonomiske overskudd. Dette gjelder ikke for forbundet.
I tillegg kommer at erfaring og innsikt i aktuelt lov- og avtaleverk, bidrar til en målrettet bistand som igjen er besparende for medlemmene. Forbundet har også særlig kompetanse om arbeidsmarkedet for jurister og advokater.
Har jurister og advokater behov for rettshjelp?
De fleste av oss vil i løpet av et langt arbeidsliv ha behov for å drøfte større eller mindre utfordringer knyttet til arbeidsforholdet vårt. Denne type konflikter kan oppleves som krevende både når det gjelder rettslige vurderinger og mentale påkjenninger.
Vår erfaring er at det er behov for denne type rettshjelp, og bistanden kan bidra til å gjøre en forskjell for de av våre medlemmer som tar kontakt med oss.
En annen erfaring er at også jurister og advokater, som har juridisk utdanning og erfaring, har behov for å drøfte egen sak med en som står på utsiden, og på denne måten bidra med refleksjon og faglige innspill.
På generell basis er det sjeldent et godt råd å være sin egen advokat.
Ledige stillinger:
Dette betyr den nye advokatloven for jurister og advokater
Med den nye advokatloven får jurister, advokater, det rettssøkende publikum og andre aktører i rettslivet for første gang en samlet og enhetlig regulering av advokaters og juristers virksomhet, skriver Ragnhild Bø Raugland og Iselin Øverbø.
Jurister ønsker å lære mer om beslutningspsykologi
– Det er ingen yrkesgruppe jeg har snakket mer for enn jurister, sier psykologspesialist Jan-Ole Hesselberg. I en undersøkelse han gjorde blant landets dommere svarte 98 prosent at de var enige i at psykologisk forskning hadde noe å tilføre beslutningsprosessene i norske domstoler.
Podkastjournalist og jusstudent: Assosierte jussen med «pappagutter og perleøredobber» – frem til hun selv fikk behov for fri rettshjelp
Å hjelpe andre mennesker stod sentralt da Marianne Reinertsen som 19-åring skulle velge studier.
Her kan det bli streik til uken
Akademikerne varsler streikeuttak i en rekke virksomheter i stat og kommune dersom det ikke blir enighet i meklingen i lønnsoppgjøret.
Når arbeidsgiver lyver og NAV tror på dem
Det bør ikke ilegges forlenget ventetid på dagpenger med mindre arbeidsgiver klart dokumenterer at arbeidstaker selv kan bebreides for oppsigelsen eller avskjeden, skriver Bendik Rasmussen Skarpenes i Jussformidlingen.
Debatt: Skyldig til det motsatte er bevist
Selv om kriminalomsorgen kommer frem til at den innsatte ikke var skyld i det hen var mistenkt for, får hen ikke etterbetalt penger for å kompensere for den reduserte utbetalingen. Den innsatte pådras dermed økonomiske konsekvenser, selv om det konkluderes med at hen ikke er skyldig, skriver Lise Valen-Sendstad.
Kurser jurister i ledelse – Det er mye å hente på å bygge opp en god tilbakemeldingskultur
Ledere har mye å hente på å forberede seg på hvordan de ønsker å reagere både når de får og skal gi kritikk. Mange er ikke klar over viktigheten av å bygge opp en positiv feedbackkultur, mener psykologene Torbjørn Buer og Guro Øiestad.
Arbeidslivsjuristene med nytt styre og planer om faglige og sosiale aktiviteter
Et nytt styre i Arbeidslivsjuristene i Juristforbundet hadde sitt første møte denne uken.
Advokatgründere forebygger konflikter i selskapet med «parterapi»
De to advokatgründerne kjente hverandre godt før de startet opp firmaet i fjor høst. Planen om å starte et eget og annerledes advokatfirma skjøt fart etter en selvransakende prat over en utepils. Hver tredje måned går de i parterapi for å forebygge konflikter i selskapet.
Advokat René Stub-Christiansen flyttet inn på permanent hjemmekontor under pandemien
Rekordmange flytter ut av hovedstaden, og i Oslo og omegn har 69 prosent mulighet til å gjennomføre hele eller deler av jobben sin hjemmefra. Vi tok en prat med to jurister som har gjort varige endringer i bo- og arbeidssituasjon under pandemien.
Digitalisering av rettshjelp: Testet ut app for barn og unge
Rettssenteret testet ut prototype på det som skal bli en digital rettshjelpskanal under arrangementer i Oslo og Tromsø.
Personalsaker – hvorfor blir de ofte mer krevende enn arbeidsgiver forventer?
Etter å ha vært involvert med personalsaker i ca 20, år, har jeg erfart at disse sakene ofte blir mer krevende enn arbeidsgiver forventer, skriver advokat Curt A. Lier.