- Bruken av hjemmekontor blir viktigere fremover, selv når denne krisen er over
En undersøkelse som kartlegger juristers arbeidsmønster viser at de, i alle fall i forkant av korona-krisen, brukte hjemmekontor mindre enn andre kontorbaserte yrker.
Rett over 3700 jurister svarte på undersøkelsen som ble gjennomført av Company Pulse på vegne av Juristforbundet.
20 prosent av juristene oppgir at de har brukt hjemmekontor, men hjemmekontoret brukes mest i helger og på kvelder.
Andelen som bruker hjemmekontor er høyest i privat sektor (34 prosent), og ledere på ulike nivåer er overrepresentert.
Det er også de som bruker hjemmekontor mest som også svarer at de er «på etterskudd» med arbeidsoppgavene.
Resultatene avviker fra andre kontorbaserte yrkesgrupper, hvor en av tre jobber fra hjemmekontor, og hvor de som jobber hjemme er mer «ajour» og primært jobber hjemme på dagtid virkedager.
LES hele rapporten på Juristforbundets sider
- Må slippe mer opp
Magne Skram Hegerberg er generalsekretær i Juristforbundet, initiativtaker av undersøkelsen og forkjemper for det han kaller arbeids- og livsnavigasjon – et verktøy for å finne best mulig balanse mellom arbeid og fritid.
Hegerberg er overrasket over at juristene som bruker hjemmekontor mest er de samme som føler at de ikke er ajour.
- Antakelig er forklaringen at hjemmejobbingen kommer i tillegg til, og ikke i stedet for kontorjobbingen, og gjøres fordi det er behov for ekstrajobb. Flere i undersøkelsen har trukket frem manglende fleksibilitet eller «streng» ledelse som årsak til at hjemmekontor ikke benyttes, påpeker han.
«Vi får i utgangspunktet ikke lov å jobbe hjemmefra, noe som hindrer fleksibilitet» skriver en repondent.
«Jeg sitter som regel på kontorplassen min og jobber, men kan jobbe hjemmefra etter arbeidstid hvis det er noe spesielt som haster» skriver en annen.
Hegerberg tror mange ledere er ubegrunnet redde for å «slippe juristene mer løs».
- Denne tilliten må ligge der. Og så må verktøyene finnes. Bruken av hjemmekontor er viktig og blir viktigere fremover, selv når denne krisen er over. Vi vet mye om kronobiologi og hva livsbalanse og fleksibilitet har å si for prestasjon, sier han.
- Bruk av hjemmekontor bør være et viktig tema for de fleste bedrifter, og det bør tenkes på hvordan man kan rigge det best mulig og øke bruken av det på en god måte.
LES OGSÅ: «Åpne landskap: Godt for noen men dårlig for de fleste?»
Korona-oppvekker
Nå som arbeidstakere rundt om i de tusen hjem får prøvd seg som hjemmekontorister tror Hegerberg at både de og mange ledere får seg en oppvekker.
- De får en hestekur i hjemmekontor. Jeg er sikker på at mange blir bedre på digitale, mer effektive møter og flinkere til å sjonglere jobb og hjemmearenaen, sier han.
Hegerberg forteller at undersøkelsen er den første av tre målinger, og er spent på resultatet på de to neste.
- Nå er vi jo i en ekstremsituasjon, noe vi nok vil se på de neste målingene. Det blir interessant om vi da kan si noe om hvordan påtvunget hjemmekontor har påvirket arbeidsmønstrene.
Flere tidstyver i åpne landskap
Undersøkelsen ble satt i gang på bakgrunn av et økende antall medlemmer som tok kontakt med forbundet på grunn av omorganisering av den fysiske arbeidsplassen. Stadig flere opplever å gå fra cellekontorer til åpne landskap eller aktivitetsbaserte kontorer.
Målet er å kunne si noe om hva som kjennetegner en jurists arbeidsmønster og behov, for å bedre kunne veilede tillitsvalgte og medlemmer i slike prosesser.
- Det kan være flere grunner for at det ikke fungerer så godt for jurister å komme ut av cellekontoret. Taushetsbelagt informasjon er en, men den viktigste er nok kravet om å kunne jobbe skjermet og konsentrert over tid. det tar lang tid å komme tilbake etter en avbrytelse, sier Magne Skram Hegerberg.
Juristene oppgir i Company Pulse-undersøkelsen å jobbe åtte timet og 15 minutter på virkedager. 52 prosent oppgir å være på etterskudd med arbeidsoppgaver.
Videre oppgir 70 prosent av juristene at avbrytelse er en tidstyv på arbeidsplassen. 36 prosent rapporterer om støy, og 20 prosent peker også på dataproblemer. Det er små variasjoner mellom sektorene.
- Kommentarer fra juristene tyder også på at mange stillerom ikke er tilrettelagt for kontorarbeid, og heller ikke beskytter mot støy, sier Hegerberg.
«Det rapporteres om flere tidstyver i delt kontor og åpne landskap enn i enekontor, med unntak for brukeropplevde dataproblemer. Jurister i delt kontor og åpne landskap rapporterte betydelig mer forstyrrende støy er de som har enekontor. Høy prat fra kolleger er oppgitt som hovedkilden til støy» heter det i rapporten.
- Uansett hva man kaller det – åpent landskap, aktivitetsbasert kontor – så må arbeidsplassen rigges slik at det er mulig å gjøre en best mulig jobb. Det er et lederansvar.
Ledige stillinger:
Dette betyr den nye advokatloven for jurister og advokater
Med den nye advokatloven får jurister, advokater, det rettssøkende publikum og andre aktører i rettslivet for første gang en samlet og enhetlig regulering av advokaters og juristers virksomhet, skriver Ragnhild Bø Raugland og Iselin Øverbø.
Jurister ønsker å lære mer om beslutningspsykologi
– Det er ingen yrkesgruppe jeg har snakket mer for enn jurister, sier psykologspesialist Jan-Ole Hesselberg. I en undersøkelse han gjorde blant landets dommere svarte 98 prosent at de var enige i at psykologisk forskning hadde noe å tilføre beslutningsprosessene i norske domstoler.
Podkastjournalist og jusstudent: Assosierte jussen med «pappagutter og perleøredobber» – frem til hun selv fikk behov for fri rettshjelp
Å hjelpe andre mennesker stod sentralt da Marianne Reinertsen som 19-åring skulle velge studier.
Her kan det bli streik til uken
Akademikerne varsler streikeuttak i en rekke virksomheter i stat og kommune dersom det ikke blir enighet i meklingen i lønnsoppgjøret.
Når arbeidsgiver lyver og NAV tror på dem
Det bør ikke ilegges forlenget ventetid på dagpenger med mindre arbeidsgiver klart dokumenterer at arbeidstaker selv kan bebreides for oppsigelsen eller avskjeden, skriver Bendik Rasmussen Skarpenes i Jussformidlingen.
Debatt: Skyldig til det motsatte er bevist
Selv om kriminalomsorgen kommer frem til at den innsatte ikke var skyld i det hen var mistenkt for, får hen ikke etterbetalt penger for å kompensere for den reduserte utbetalingen. Den innsatte pådras dermed økonomiske konsekvenser, selv om det konkluderes med at hen ikke er skyldig, skriver Lise Valen-Sendstad.
Kurser jurister i ledelse – Det er mye å hente på å bygge opp en god tilbakemeldingskultur
Ledere har mye å hente på å forberede seg på hvordan de ønsker å reagere både når de får og skal gi kritikk. Mange er ikke klar over viktigheten av å bygge opp en positiv feedbackkultur, mener psykologene Torbjørn Buer og Guro Øiestad.
Arbeidslivsjuristene med nytt styre og planer om faglige og sosiale aktiviteter
Et nytt styre i Arbeidslivsjuristene i Juristforbundet hadde sitt første møte denne uken.
Advokatgründere forebygger konflikter i selskapet med «parterapi»
De to advokatgründerne kjente hverandre godt før de startet opp firmaet i fjor høst. Planen om å starte et eget og annerledes advokatfirma skjøt fart etter en selvransakende prat over en utepils. Hver tredje måned går de i parterapi for å forebygge konflikter i selskapet.
Advokat René Stub-Christiansen flyttet inn på permanent hjemmekontor under pandemien
Rekordmange flytter ut av hovedstaden, og i Oslo og omegn har 69 prosent mulighet til å gjennomføre hele eller deler av jobben sin hjemmefra. Vi tok en prat med to jurister som har gjort varige endringer i bo- og arbeidssituasjon under pandemien.
Digitalisering av rettshjelp: Testet ut app for barn og unge
Rettssenteret testet ut prototype på det som skal bli en digital rettshjelpskanal under arrangementer i Oslo og Tromsø.
Personalsaker – hvorfor blir de ofte mer krevende enn arbeidsgiver forventer?
Etter å ha vært involvert med personalsaker i ca 20, år, har jeg erfart at disse sakene ofte blir mer krevende enn arbeidsgiver forventer, skriver advokat Curt A. Lier.