

- Dette clean desk-konseptet er forferdelig vanskelig for folk som skal jobbe med saker over tid
Jan Bakke ved Arbeidstilsynet mener aktivitetsbaserte kontorer er en dårlig løsning for de som har individuelt konsentrert arbeid og krevende kognitive oppgaver. - Jurister er ofte i denne kategorien, sier han.
Åpent landskap, clean desk, free seating, aktivitetsbasert kontorløsning. Hva er hva? Og hva er egentlig best for hvem?
Vi har spurt Mari Skogland i Gottileb Pauldan Architects og Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.
Skogland har bakgrunn som interiørarkitekt og avla i fjor sin doktorgradsavhandling ved Fakultetet for arkitektur og design ved NTNU om nettopp aktivitetsbaserte kontorlandskap. Bakke er overlege i Arbeidstilsynet og gikk i 2017 gjennom nærmest all tilgjengelig forskning på åpne landskap og aktivitetsbaserte løsninger sammen med Knut Inge Fostervold, førsteamanuensis ved Psykologisk Institutt på Universitetet i Oslo.
Les også: Juristforbundet vil kartlegge juristers arbeidsmønster
- Best ut når det fungerer
Frykt for dårligere konsentrasjon, taushetsbelagt informasjon på avveie og for liten plass er blant de bekymringene Mari Skogland Gottlieb Pauldan Architects hører oftest.
- Aktivitetsbaserte kontorer bygger på tillit og frihet og er den løsningen som kommer desidert best ut, og scorer høyere enn cellekontor, når det fungerer som det skal, mener hun.
- Når det ikke fungerer er det den løsningen som scorer lavest.
Skogland påpeker at mange blander begrepene åpent landskap og aktivitetsbaserte kontorer, men mener de to tingene ikke kan sammenlignes.
Det er mange som sitter i åpent kontorlandskap, men likevel har faste plasser. Et aktivitetsbasert kontor derimot, trenger ikke nødvendigvis å være åpent, selv om det likevel ofte er slik.
- Mange av de gode løsningene har både åpent landskap, cellekontorer og mange andre muligheter. Hovedprinsippet er at alt er felles og at du velger plass ut ifra behov. Når du er ferdig forlater du plassen i den tilstanden den var i. Clean desk er en forutsetning for aktivitetsbaserte løsninger, forklarer Skogland.
Mobilitet i hverdagen
I sin doktorgradsavhandling har Skogland sett på tre organisasjoner: Sparebank1 SR-Bank i Stavanger, Deloitte i Oslo og Gjensidige i Oslo.
- Generelt er dette et konsept som passe de med høy mobilitet i hverdagen. De kan gjerne ha behov for høyt nivå av konsentrasjon, men de gjør ulike ting gjennom dagen – en telefon der, et møte der, litt e-poster eller konsentrasjonsarbeid etterpå. De har et høyt tempo, sier hun.
- De har også en høy grad av individuell kontroll på hvordan de legger opp dagen sin.
Motsatsen vil være mennesker som gjør veldig rutinepreget arbeid eller de som er veldig tid- og stedbundet eller trenger en viss type verktøy.
- Jeg sier ikke at disse menneskene ikke kan ha aktivietsbaserte løsninger. Også de med en monoton arbeidshverdag kan ha godt av å skape litt variasjon. Det å ha fast plass har gjort mennesker veldig stedbundet på en negativ måte, mener Skogland.
Ikke for alle
Grunnprinsippet i det aktivitetsbaserte kontoret er altså å velge den plassen eller sonen som passer best til det arbeidet du skal gjøre akkurat da. Skal du gjøre konsentrasjonsarbeid velger du et cellekontor eller et stilleområde, mens skal du skrive, sende e-poster eller organisere andre ting velger du kanskje en vanlig pult eller en lenestol.
Ifølge Skogland opplever mange bedre kontroll på når de skal forstyrres fordi det er tydeligere hvilken type oppgave de sitter med. At taushetsbelagt informasjon skal være et problem, er hun ikke helt med på.
- Hvor mange lukker cellekontoret sitt når de går på do eller i kantina? Hvor mye papir flyter ikke rundt på mange kontorer? spør hun.
- Taushetsbelagt informasjon sikres best med låste skap, digitalisering og at du ikke snakker høyt om tingene i åpne landskap. Det forutsetter naturligvis at det er nok stillerom.
I de tilfellene hvor de aktivitetsbaserte løsningene ikke fungerer er som regel hovedgrunnen at organisasjonen ikke har vært moden for endringen, mener Skogland.
Hun forteller at det ofte hender at løsningene fungerer godt for en avdeling, og mindre godt for en annen, dette ofte til tross for at avdelinger beskriver sine behov og arbeidsprosesser likt.
- Den store forskjellen handler ofte ikke om løsningene i seg selv uten om avdelingskultur og hvordan løsningen blitt implementert ulikt i ulike avdelinger og av ulike ledere, sier hun.
Et eksempel kan være at de ikke har vært klare, eller at noen har motarbeidet løsningen.
- Kanskje har en gruppe begynt å etablere faste plasser uten at ledelsen har tatt tak i det. Aktivitetsbaserte kontorer bygger på tillit, og det er menneskene som avgjør om det fungerer, sier Skogland.
Ikke for konsentrasjonsarbeid
Overlege Jan Bakke ved Arbeidstilsynet er på ingen måte like positiv. Sammen med Knut Inge Fostervold, førsteamanuensis ved Psykologisk Institutt på Universitetet i Oslo gikk han i 2017 gjennom nærmest all tilgjengelig forskning på åpne landskap og aktivitetsbaserte løsninger.
- Vi mener forskningen forholdsvis entydig viser at mange av disse løsningene ikke er gode for arbeidstakerne, sier han.
Kontorlandskap og ABW kan riktignok fungere for de som har bruk for det, mener han, forutsatt at kravene til universell utforming og arbeids- og innemiljø oppfylles. Dette gjelder blant annet akustikk, dagslys, utsyn og inneklima.
- Men for mange, spesielt for de som har individuelt konsentrert arbeid om krevende kognitive oppgaver, er ABW en dårlig løsning. Jurister er ofte i denne kategorien. Jurister er en stor og viktig gruppe i landssammenheng, sier Bakke.
Ingen isolasjonsmulighet
Ifølge Bakke er det få som liker å sitte i åpne landskap, og det er spesielt to ting som ofte trekkes frem:
- Dette clean desk-konseptet er forferdelig vanskelig for folk som skal jobbe med saker over tid. Så det ene er at du ikke har noen base, og det andre et at du ikke får isolert seg bak en dør og fire vegger når du skal gjøre konsentrasjonsarbeid, sier han.
- Du må hele tiden flytte deg rundt med disse papirene dine.
Forskningen viser likevel at en del av de aktivitetsbaserte løsningene er bedre enn det klassiske åpne landskapet.
- For folk som jobber mye i prosjekter, på en avisdesk eller i en meglerhall kan det fungere veldig godt. Ledere, som ofte er i mye møter og har varierte arbeidsoppgaver, er de som er mest fornøyd med slike løsninger, sier Bakke.
Høyere sykefravær
Bakke viser blant annet til forskning fra USA som viser et produksjonstap på rundt 30 prosent ved overgang fra cellekontorer til kontorlandskap.
- Hovedgrunnen til dette er at folk ikke får sitte uforstyrret. De som trenger å gå inn i dyp konsentrasjon bruker mye tid på å komme seg tilbake dit etter å ha blitt avbrutt, sier han.
- Vi vet at produvitvitetstap og forstyrrelser gjør folk stressa, noe som igjen fører til høyere sykefravær.
Bakke forteller om eksempler ansatte velger å jobbe mer hjemme enn tidligere når de har gått over til aktivitetsbaserte løsninger.
- Hvis du er plassert slik at du må isolere deg hjemme for å kunne konsentrere deg kan man vel si at løsningen ikke fungerer.
- Man kan kanskje si at kontorlokaler er en begrenset ressurs, men kompetente ansatte koster ti ganger mer.
Sørg for medbestemmelse
Bakke i Arbeidstilsynet understreker at det skal være muligheter for å gå utover arealnormen på 23 kvadratmeter per ansatt når det bygges nye statlige kontorer, men at dette må begrunnes særskilt.
For tillitsvalgte som er i en situasjon hvor de er usikre på eller misfornøyd med skisserte løsninger oppfordrer han til å klage ordentlig og sikre full brukermedvirkning.
- Det er viktig å være på og komme med sine innvendinger hele veien, og ikke nødvendigvis godta at «sånn er det bare».
- Hvis man vil ha noe å si i saken må man sørge for at de ansattes mening kommer frem på en god måte, og at dette kommer frem til oss i Arbeidstilsynet, avslutter han.
Ledige stillinger:
Skal sammenligne Nordens høyesteretter i grunnlovssaker
Kan gi svar på om politikernes makt i økende grad båndlegges gjennom domstolenes utvidede tolkninger av grunnlovsbestemmelser.
– Ingen juss, ingen havvind
I seks år leder Ignacio Herrera Anchustegui prosjektet Gov-Wind som tar for seg de rettslige utfordringene ved reguleringer av havvind-produksjon. – Ingen juss, ingen havvind, sier han.
– Spørsmål i Stortinget om mer uavhengige tingretter i arbeidsrettssakene
Oppnevningen av meddommeren bør gjøres av domstolen, uavhengig av partenes ønsker og etter tilfeldighetsprinsippet, skriver advokat Nicolay Skarning.
– Legal Tech-startups representerer i en del tilfeller en opposisjonsbølge
Bak mange av oppstartsbedriftene innen Legal Tech ligger en rettferdighetstanke, og ofte er det advokater som hopper ut av bransjen etter noen år og samarbeider med teknologer, forteller forsker som har studert digitalisering i advokatbransjen og oppstartsbedrifter innen Legal Tech.
Over 150 ansatte og innsatte koronasmittet i fengsler og i friomsorgen
Siden pandemien brøt ut har nå i alt 152 ansatte og innsatte blitt smittet av covid-19 her i landet. Smitten har økt særlig mye bak murene siden oktober i fjor.
En av tre politijurister vurderer å slutte
En undersøkelse blant politijurister viser at 33 prosent vurderer å slutte i stillingen.
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Pengene fra Rettssikkerhetsprisen går til journalistikk
Prispengene på 100 000 kroner går til stipender for journalister som vil skrive om rettssikkerhet og demokrati.
Korona og smittevernlov gir nye problemstillinger
Helserett har de siste årene blitt stadig mer populært blant jusstudentene, og i takt med digitaliseringen øker antallet juridiske problemstillinger innenfor helsesektoren. Det siste året har koronapandemien vist oss hvor viktig helserett er for oss alle, mener jusforsker Anne Kjersti Befring.
– Informasjon om Nobel og prisens idé blir møtt med mangel på interesse eller direkte fiendtlighet
Jeg har prøvd å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få en diskusjon om Nobels formål og sikre at forvaltningen følger opp intensjonen med Nobels testament, skriver Fredrik S. Heffermehl, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org
Analyse av 830 sivilsaker i Høyesterett gir mulighet for å forutsi domsresultat
Etter å ha gått gjennom 830 sivile saker i Høyesterett i en periode på mer enn 50 år satt forskerne igjen med et resultat som, til en viss grad, og under gitte forutsetninger, gjør det mulig å predikere domsutfallet i landets øverste domstol.
– Jussens uklarhet kan innebære ulikebehandling av psykisk syke lovbrytere
Professor Linda Gröning får penger fra Forskningsrådet til prosjekt om hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar.
- Vil finne ut om minoriteter diskrimineres på jusstudiet
Nasjida Noorestany er ny leder for jusstudentene.