DEBATT «Åpne landskap: Godt for noen men dårlig for de fleste?»

Åpne landskap er gjerne fordelaktig for mennesker som arbeider i team, for eksempel hvor man har behov for hyppig informasjonsutveksling, hvor man må ta raske beslutninger, hvor det er fordelaktig at man har oversikt over hverandres arbeidsoppgaver, og ved rutinepreget arbeid uten store krav til konsentrasjon.

For mange gir åpne landskap en god følelse av å høre til. Etterhvert som vi får kunnskap om de mer langsiktige effekter av åpent landskap, ser man imidlertid tydelige utfordringer.

For eksempel sier Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet at ansatte som arbeider i åpne landskap i stor grad opplever dårligere arbeidsmiljø, mer stress og slitenhet, mindre produktivitet, dårligere helse og økt sykefravær.

Han sier også at dem som har arbeidsoppgaver som krever stor grad av konsentrasjon, eller som håndterer sensitive og fortrolige opplysninger, helst ikke bør arbeide i åpne landskap.

Stadige forstyrrelser

En undersøkelse foretatt av Analyse Danmark forteller at 60 prosent av de spurte deltakerne som arbeidet i åpent landskap opplevde nedsatt konsentrasjon.

35 prosent sa de gjorde feil i jobben, og nesten en fjerdedel opplevde støyen så sjenerende at de måtte jobbe overtid for å få ro til å få gjort sine oppgaver. Kostnader ved dårligere arbeidsmiljø, nedsatt produktivitet, og økt sykefravær kan derfor langt overstige innsparte arealkostnader.

Det er ikke alltid så lett å vite årsakssammenhengene – er det det åpne landskapet som skaper belastninger, eller er det de allerede påbegynte utfordringer som forsterkes ved å sitte i det åpne landskapet?

Vi psykologer treffer ofte mennesker som strever med arbeidsrelaterte utfordringer. Et gjennomgående tema for dem som arbeider i åpne landskap er stadige forstyrrelser, man er liksom alltid tilgjengelig, noe som er en ekstrem tidstyv og som skaper stress.

Rødt flagg

Et råd for dette er at landskapet innfører felles spilleregler for «ikke forstyrr», eksempelvis å sette opp et rødt flagg når man trenger å være alene i hodet sitt en periode.

Videre er det mange som hevder at åpne landskap kun har rom for de nøytrale eller de gode følelsene.  Er man lei seg, sliten, usikker eller frustrert, så er det liksom ingen plass å stikke seg unna, eller til å skjule følelsene.

Å være så eksponert, så synlig, i perioder hvor man ikke føler seg i stand til å være «som vanlig» er for mange en tilleggsbelastning.

En konklusjon knyttet til åpne landskap går vel i retning av at det passer godt for noen men dårlig for de fleste?