Gikk til Økokrim: – Spennende og krevende

Det har vært endringer ledelsen i Økokrim de siste månedene. I høst sluttet Økokrims sjef gjennom mange år, Trond Eirik Schea – han gikk til Riksadvokatembetet. Hedvig Moe ble da konstituert som øverste leder. 

Den 1. desember i fjor ble Reidar Bruusgaard konstituert som assisterende sjef. Bruusgaard kommer fra stilling som førstestatsadvokat ved Riksadvokatembetet, med bred erfaring fra politiet- og påtalemyndigheten, noe han mener er en styrke i sin nye rolle.

– Jeg har hatt mange hatter og bekledd ulike roller, både som fagperson og leder. Dette har gitt meg kunnskap om hele etaten. Ettersom Økokrim tjener to herrer, både Politidirektøren og riksadvokaten, passer min erfaringsbakgrunn fra begge etater, godt inn, sier Bruusgaard til Juristen.

Økokrim er både et særorgan i politiet og et nasjonalt statsadvokatembete. Som påtalemyndighet er man faglig underlagt riksadvokaten, og som sentralt politiorgan er organet administrativt og budsjettmessig underlagt Politidirektoratet.

Etter juridikum og et kort opphold som advokatfullmektig startet Bruusgaard sin karriere i Oslo politidistrikt i 1997.

– Høydepunktene er mange. Blant de mest innholdsrike var utvilsomt perioden som teamleder i «Catch»; et pilotprosjekt i kampen mot organisert kriminalitet. Måten vi arbeidet på der har mange fellestrekk med teamstrukturen i Økokrim. 

Catch ble i 2005 inkorporert i Kripos, og Bruusgaard var selv med på å bygge opp og lede det som i dag heter seksjon for organisert kriminalitet.

I 2008 ble han leder av etterforskningsseksjonen på Kripos, og er altså nå i permisjon fra stillingen som førstestatsadvokat ved Riksadvokatembetet, hvor han har vært siden 2013.

Kom brått på

– Hvorfor sa du ja til denne nye utfordringen?

– Dette kom faktisk litt brått på, men flere årsaker bidro til at valget egentlig var lett. For det første har samfunnsoppdraget alltid vært viktig for meg i mine yrkesvalg. Økokrim er og skal være en spydspiss i bekjempelsen av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet, og har nå startet en strategisk viktig og riktig dreining, sier han.

– Blant annet vil vi i økende grad fokusere på løpende samarbeide med lokale øko-team og med andre etater, som skatt og toll. Dette handler om hvordan vi sammen kan oppnå best mulige resultater innenfor rammen av tilgjengelige ressurser. Denne utviklingen er både utfordrende og spennende, og jeg gleder meg til å være med på denne reisen. 

– Dreiningen fra selv å ha enkelte store, straffesaker, til å bli en mer dynamisk organisasjon som velger løsninger tilpasset det enkelte tilfelle er spennende, men også krevende. Jeg både tror og håper at jeg, med min bakgrunn og med eksterne impulser, vil evne å bidra på en konstruktiv måte.

Bruusgaard peker også på at det er viktigat assisterende sjef og sjef kan samarbeide godt. 

– Da Hedvig spurte om jeg kunne tenke meg en ny utfordring, og jeg svarte ja, skyldtes det både at jeg føler meg trygg på at vi har et sammenfallende syn på i hvilken retning Økokrim bør utvikle seg, at samarbeidsklimaet oss i mellom er bra, og at jeg føler meg velkommen i hele organisasjonen. 

Økokrim i storm

Økokrim har stått i hardt vær i en lengre periode – enten stikkordene er Transocean-saken, Yara-saken eller en kritisk tilsynsrapport fra riksadvokaten. Det har vanket kritikk fra mange hold. 

I rapporten fra utvalget som så på hva som gikk galt med rettssakene mot riggselskapet Transocean og dets rådgivere, ble det pekt på både uklarhet, manglende planlegging og uheldig rolleblanding.

– Hvordan er stemningen her nå etter mye kritikk og vanskelige saker?

– Det var blant de tingene jeg lurte på selv da jeg kom hit; hva preger organisasjonen? Jeg er selvfølgelig kjent med at Økokrim har lagt bak seg en krevende periode med noen «riper i lakken», for å bruke et slikt uttrykk. Men i stort ser jeg en organisasjon som er på vei opp og frem. Jeg kjenner meg derfor ikke igjen i bildet som enkelte har tegnet, av en organisasjon i knestående. Alle jeg har rukket å prate med virker veldig engasjerte og motiverte, og er opptatt av hvordan Økokrim skal ruste seg for morgendagens utfordringer.

– Det er også viktig å minne om at siden etableringen av Økokrim i 1989 er gjennomsnittlig, rettskraftig domfellelsesprosent på over 85 prosent, sier han.

– Hvilke nye måter skal man jobbe på?

– Vi må som alle andre organisasjoner utvikle og forbedre oss. Vi er tildelt et nasjonalt fagansvar innenfor økonomisk etterforskning, og dette fordrer at vi må tenke nytt. Det som var en riktig oppgaveløsning for ti eller tyve år siden, er ikke nødvendigvis svaret på morgendagens utfordringer. Vi må tørre å stille de vanskelige spørsmålene. Det handler om å tilpasse seg forventninger og endringer i omgivelsene.

Han peker på etterforskningsløftet i den sammenheng. 

– For noen år siden identifiserte en arbeidsgruppe nedsatt av riksadvokaten, som tok for seg politiavhør i vid forstand, at manglende kvalitet i enkeltsaker i all hovedsak skyldtes fravær av etterforskningsledelse - påtalemessig og politifaglig - og manglende systematisk erfaringslæring. Dette er de viktigste årsakene til at enkelte straffesaker holder for lav kvalitet, og dette er det nå tatt tak i. 

– Ett nødvendig grep var etableringen av et fagapparat, som vil spille en helt sentral rolle i utviklingsarbeidet i politiet- og påtalemyndigheten i årene som kommer. Økokrim vil som fagforvalter innen økonomisk etterforskning ha et særlig ansvar med å utvikle dette fagområdet.

Samfunnsoppdraget

– Du satt som hovedsekretær for utvalget som leverte Påtaleanalysen. Tankene i analysen er jo ikke fulgt opp?

– Vel, det ble ikke laget en egen stortingsmelding eller en proposisjon. Mange av forslagene er likevel fulgt opp. Kjernen i Påtaleanalysen bygger på en drøfting av påtalemyndighetens samfunnsoppdrag. Dette er noe jeg er veldig opptatt av, ettersom svaret også definerer hvor mange påtalejurister vi trenger og hvilken kompetanse disse bør ha. 

– Satt på spissen; ser man for seg en påtalemyndighet som først og fremst skal være avanserte saksbehandlere og kontrollører av politiets arbeid, eller ser man verdien av at de også settes i stand til å være relevante og kompetente aktører og medspillere i viktig prioriterings- og utviklingsarbeid i hele etaten?

Det andre hovedpoenget i Påtaleanalysen er behovet for å ruste opp statsadvokatenes fagledelse. 

– Det er veldig positivt at riksadvokaten i 2020 har fått øremerkede midler til dette, selv om Påtaleanalysens anbefalinger og ambisjonsnivå går vesentlig lenger. Etter mitt syn er dette uansett en god start og en riktig strategisk tenkning. Som særorgan er det helt naturlig at Økokrim utvikler seg etter de samme linjer. 

– Så jeg vil si at en god del av tankegodset fra Påtaleanalysen har gitt seg praktiske utslag, tross alt.

Rikets tilstand

– Hvordan er «rikets tilstand» når det gjelder bekjempelse av økonomisk kriminalitet?

– Jeg har ikke arbeidet i Økokrim lenge nok til å konkludere bastant. Min erfaring fra straffesaksfeltet er imidlertid at kvaliteten på etterforskningen generelt er for ujevn. Selv om store deler av oppgaveløsningen holder høyt nivå, er det er litt for mange saker hvor vi i ettertid kan konstatere avvik fra forventet norm. Riksadvokaten har gjentatte ganger fremhevet at det viktigste i tiden som kommer, er en jevnere straffesaksbehandling. 

– Så er det dessverre også slik at når tilstanden innenfor et fagfelt bedømmes i opinionen, er det gjerne noen enkeltsaker som blir stående som sannhetsvitner. 

– Gitt at det også på vårt fagfelt er slik at mye av oppgaveløsningen holder høyt nivå, men at for mange saker fortsatt har avvik fra forventet norm, vil det for Økokrim fremover være viktig å bidra til å løfte alle enheter som jobber med økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet opp på et relevant og solid nivå.

– Dette arbeidet er vi allerede godt i gang med, blant annet jobbes det i «prosjekt øko» målrettet med å ruste opp fagmiljøene ute i politidistriktene. 

– Også økonomisk kriminalitet har blitt mer sofistikert?

– I litteraturen snakkes det om såkalte megatrender. Dette er faktorer som slår inn i alle moderne organisasjoner. Sentrale elementer som globalisering, ny teknologi og rettighetssamfunnet treffer også Økokrim og vårt fagfelt. I tillegg møter vi ressurssterke aktører på den andre siden.

– Har dere ressursene?

– Vi har rundt 170 ansatte. De senere årene har vi blitt styrket med flere stillinger. Det betyr at vi kan få til ganske mye. Samtidig tror vi at samarbeid med andre aktører, både internt og eksternt, vil bidra til at vi samlet sett kan få til enda mer. Spørsmålet vi daglig stiller oss, er hvordan vi best kan forvalte disse ressursene og innfri målene som våre foresatte har oppstilt.

22. juli

– Du har vært opptatt av inndragning av kriminelle penger?

– Ja. La meg bruke en konkret straffesak, som jeg forøvrig har beskrevet mer utfyllende i festskriftet til tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch, som illustrasjon. I en internasjonal spritsmuglingssak vi etterforsket i Catch-prosjektet ble det avdekket at det hver uke gikk en fullastet lastebil med sprit til Norge. Tenk det - 25.000 liter teknisk god sprit! Hver last ble omsatt til regionale kjøpere for rundt 6 millioner kroner, noe som igjen ga to bakmenn i Spania en nettogevinst på tre til tre og en halv million kroner. Hver uke! 

I veldig mange av de sakene han har vært involvert i de siste tjue årene har den bærende motivasjonen bak kriminaliteten vært penger og status, forteller Bruusgaard. 

– Dessverre har politiet og påtalemyndigheten ikke evnet å følge opp i tilstrekkelig grad hva gjelder inndragning, og resultatene her må opp. Derfor er det ekstra gledelig at det nå ser ut til at det settes av midler til en inndragningsansvarlig i hvert politidistrikt. Dette vil bli nøkkelfunksjoner og et viktig bindeledd mellom oss og politidistriktene. Gjennom et stadig tettere og bedre samarbeid mellom etatene, vil vi forhåpentligvis gradvis se bedre resultater også på dette området. 

– Du var også involvert i 22. juli-saken?

– Ja, jeg satt i staben hos Kripos. Som «P2» hadde jeg et hovedansvar for etterforskning og etterretning. Riksadvokaten tildelte Kripos ansvaret for Utøya, og jeg så selv resultatet av ugjerningene. Selv om jeg i flere år hadde jobbet på voldsavsnittet i Oslo politidistrikt og hadde erfaring med å se døde mennesker, representerte Utøya noe helt spesielt, ikke minst fordi det var så mange unge ofre. 

– På Kripos fokuserte vi på å gjøre en profesjonell og grundig jobb, og blant de mange oppdragene var å fastslå dødsårsaken til samtlige ofre. Etterforskere bistod i flere dager rettsmedisinerne under alle obduksjonene. Som leder følte jeg selv en plikt til å bidra. Dette ga meg mange perspektiver. 

Gjenger

– Gjengkriminalitet er også et tema du har jobbet mye med?

– Ja, faktisk mer eller mindre sammenhengende i over tjue år. Politiets innsats har gått i bølger. Fenomenet startet ganske så unnskyldelig tidlig på 1980-tallet, men utviklet seg i negativ retning og kulminerte med et drap på Romsås. Om lag ti år senere, på slutten av 1990-tallet, fikk vi en rekke episoder med skyting og vold i gatebildet i Oslo. Også denne perioden fikk sitt gjengdrap, «Tøyendrapet», i 2001.

I denne perioden ledet Bruusgaard politiets gjengsatsning ("bandeforum"), aktorerte flere gjengsaker, og ble godt kjent med mange av de sentrale skikkelsene. 

– Etter noen rolige år fikk vi i 2006 en ny skyteepisode på Aker Brygge, hvilket resulterte i opprettelsen av et nytt gjengprosjekt i Oslo politidistrikt. Prosjektet terminerte noen år senere. 

– Nå er det fjerde gang det lages en nasjonal strategi, og denne gangen er det bred enighet om at satsningen må bli permanent.

– Også her er det vel et økonomisk element, der gjengledere med høyt pengeforbruk blir sett opp til?

– Ja, utvilsomt. Og spørsmålet vi nå bør stille oss er hvordan vi som samfunn skal forholde oss til gjengkriminelle som viser seg fram i kostbare, leasede biler og blir negative forbilder for rotløs ungdom. Bør lovverket i større grad åpne for å kunne beslaglegge slike biler, også hvor tredjeperson står som eier? Problemstillingene er mange. Det revitaliserte Straffelovrådet ser på flere av disse problemstillingene, og jeg ser frem til å lese deres anbefalinger.

– Hvorfor ble det politi- og påtalemyndighet for deg i yrkesveien?

– Jeg ble tidlig interessert i strafferett. Jeg opplever samfunnsoppdraget som høyst meningsfullt. Mitt personlige bidrag har de senere år kanskje særlig vært at jeg gjennom analytiske evner, kjennskap til etaten og bred erfaring har evnet å stille de relevante spørsmålene når viktige spørsmål skal landes, enten det gjelder strategi, utviklingsarbeid, fagledelse, saksinntak eller avgrensninger i kompliserte etterforskinger.

– Du arbeidet ved Riksadvokatembetet gjennom flere år som førstestatsadvokat. Hvordan var det å jobbe der? 

– Jeg er takknemlig for at jeg fikk anledning til å jobbe for Tor-Aksel Busch, Norges lengstsittende riksadvokat. Vår nye riksadvokat Jørn S. Maurud kjenner jeg for øvrig også ganske godt, blant annet fra Catch-tiden. Vi har ved enkelte anledninger diskutert behovet for å videreutvikle statsadvokatenes fagledelse, og her tror jeg Maurud vil gjøre noen grep. Jeg føler meg også sikker på at han vil videreføre tankegodset om en liberal rettsstat.

Skilledebatten

– Hva er ditt syn i skilledebatten – altså det å skille politi- og påtalemyndighet?

– Jeg har alltid levd i en verden med integrert påtalemyndighet i politiet, og er en svoren tilhenger av tett samhandling. Verdien av dette fremheves også av Påtaleanalysen, sier Bruusgaard, som har samtidig har forståelse for den frustrasjonen mange politijurister gir uttrykk for. 

– Man blir kanskje ikke sett tydelig nok, og hvor det oppleves at rollen minimeres og at den ubrutte påtalelinjen utfordres. Kanskje er heller ikke arbeidsbetingelsene optimale. Her kommer samfunnsoppdraget inn. I likhet med Påtaleanalysen mener jeg juristene fortsatt har en viktig rolle å spille, delvis også en hovedrolle, i flere faser av en straffesak. Mitt svar er derfor samhandling, ikke skille - rett og slett fordi dette gir det beste sluttresultatet. 

Påtaleanalysen anbefaler at påtalejuristene involveres tettere i ledelse og strategiarbeid. 

– Det betyr selvsagt ikke at alle påtalejuristene skal bekle slike funksjoner, men noen dedikerte. Samtidig forutsetter en slik utvikling at disse settes i stand til dette, at rammene er på plass. Nødvendig kunnskap om etaten, strategi og ledelse læres ikke bort på universitetet, men må inngå i en strategisk kompetanseplan. 

– Samtidig er det nok også slik at det er uenighet om hvorvidt det Påtaleanalysen her gir anvisning på, er en ønsket utvikling. Derfor er det helt avgjørende at vi tar oss tid til å definere hva som ligger i påtalemyndighetens samfunnsoppdrag – og deretter tar konsekvensen av dette valget.

– Dette helt grunnleggende spørsmålet har etter mitt syn fått for lite oppmerksomhet, og her etterlyser jeg en prinsipiell diskusjon. 

Kompetanse

Bruusgaard har også undervist ved Politihøgskolen i 20 år. 

– Det å forelese for unge og motiverte studenter har alltid representert et forfriskende pusterom. Undervisningen har også gitt meg verdifull innsikt i hvilken kompetanse vi tilbyr politistudenter og unge påtalejurister. 

Bruusgaard viser igjen til Påtaleanalysen, som fremhever at hele påtalemyndigheten i alle nivåene trenger en helhetlig, strategisk kompetanseplan. 

– I dag blir den enkeltes kompetanse litt for tilfeldig, selv om jeg vil understreke at det gjennom etterforskningsløftet også gjøres viktige grep. Mitt syn er likevel at vi her fortsatt har en vei å gå, også i Den høyere påtalemyndighet.

I 2008 tok han en master i ledelse ved Handelshøyskolen i København.

– Jeg har tatt med meg mye derfra, blant annet viktigheten av at roller, ansvar og fullmakter må reflektere organisasjonens beslutningsstrukturer. 

– Hva slags leder er du?

– Vel, jeg håper jeg evner å fremstå som tydelig, involverende og motiverende. Det som er sikkert, er at jeg er en annen leder i dag enn for tyve år siden. Som teamleder i Catch var jeg nok 95 prosent opptatt av etterforskingsledelse. I dag er jeg forhåpentligvis mer moden, og bedre rustet til å tenke helhetlig. 

Fotballspiller

Litt ledelse blir det også på fritiden for Bruusgaard – på fotballbanen.

– Du er gammel fotballspiller, blant annet med lang fartstid fra Frigg og Skeid. Det er vel ikke noe du får tid til å gjøre lenger?

– Nei, men jeg er fortsatt involvert i fotballen. Jeg tok nylig UEFA B-lisens, og er trener for guttelaget hvor sønnen min spiller. I tillegg er datteren min også en ivrig fotballspiller, så jeg tilbringer noen timer hver uke ute på feltet. Dette har stort sett vært forenlig med jobben som førstestatsadvokat, med stor grad av fleksibilitet, men jeg har nok også et par ganger følt at jeg har måttet forlate kontoret i tidligste laget. 

– Avreise fra Stortorvet klokken 14, for å rekke kamp i Skien klokken 18, er nok ikke tilpasset møtestrukturen ved Riksadvokatembetet for å si det sånn, ler han. 

– Samtidig ser jeg på dette som kvalitetstid med barna mine, avgrenset til en kortere periode i livet. 

Både leder og assisterende leder i Økokrim er i dag konstituerte, og lederjobben er ennå ikke lyst ut. 

Politidirektoratet vurderer om stillingen som Økokrim-sjef skal gjøres om til en åremålsstilling. Det er med andre ord spennende tider i Økokrim på flere måter.