Fikk Retts­sikkerhets­prisen: Advarer mot likegyldighet

Under Rettssikkerhetskonferansen i dag mottok snart avtroppende riksadvokat Tor-Aksel Busch Rettssikkerhetsprisen for 2019.

Les mer om juryens begrunnelse her

I sitt foredrag etter prisutdelingen advarte Busch mot likegyldighet.

– Vi kan ikke være likegyldige til rettsstaten og rettssikkerheten. Det må vi kjempe for hver eneste dag. Min makt er straks over. Jeg håper at den vil bli fulgt opp og utviklet og er ganske så sikker på det. Takk for prisen!

Slik avsluttet Busch sitt foredrag, til applaus fra en sal full av juristkolleger som ville hylle prisvinneren.  

I sitt førti minutters rettssikkerhetsforedrag var han innom mange temaer og han tok utgangspunkt i talen til en av de andre gjestene under konferansen, Malgorzata Gersdorf, førstepresident i Polens høyesterett, som er blitt et symbol på motstand mot nedbygging av rettsstaten i landet. Gersdorf beskrev den «store ondskapen som flyter over det polske rettssystemet» og at tillit er ødelagt.

Les intervju med Malgorzata Gersdorf her

– Man skal ikke gå så langt for å finne en helt annen verden. Demokratiet er en forutsetning for en rettsstat. Men samtidig er ikke demokratiet en garanti for rettstaten. Vi må ha mer på plass for å være en rettstat. Fri presse, velfungerende domstoler, advokater og påtalemyndighet, sa Busch. 

Uavhengighet

I Norge har straffeprosesslovutvalget foreslått at påtalemyndighetens uavhengighet blir nedfelt i straffeprosessloven. Regjeringen stiller seg bak forslaget og det fremmes nå for Stortinget. Busch, som sa det var en glede å registrere at uavhengighet styrkes, gikk nærmere inn på hva denne uavhengighet betyr. Uavhengighet fra hvem og fra hva?

 – På midten av 1990-tallet var vi ganske høye og mørke ved Riksadvokatembetet når det var snakk om prioriteringer. Vi leste påtaleinstruksen slik at når det gjaldt politiets innsats innenfor etterforskning, så hadde vi en eksklusiv makt og myndighet til å gi prioriteringer. Og dermed trekke opp rammen for kriminalpolitikken. Det gikk enda så langt at vi sa at når Stortinget ytrer seg om retningen på kriminalpolitikken, så var det mer å betrakte som ønskemål til Riksadvokaten. 

– Dette var halseløs gjerning og kunne bare ende ett sted, nemlig at uavhengigheten i enkeltsaker kom i spill. Jeg skrev en artikkel og prøvde å rydde opp i dette mot tusenårsskiftet og sa at i et demokrati er det selvsagt Stortinget som trekker opp kriminalpolitikken, gir retning på den og stiller de nødvendige midler til disposisjon. Vi skal omsette i handling det Storting og Regjering bestemmer seg for.

– Motstykket er en tydeliggjøring av uavhengigheten i enkeltsaker. Det synes jeg vi har fått godt gehør for. Det er ingen som så vidt jeg kan se stiller spørsmål ved om det er riktig. Tvert imot, sa Busch.

17 justisministere

Han påpekte at politikerne selv har bidratt til at viktigheten av uavhengighet kommer opp.

–  Enten det jukses med reiseregninger eller hva det måtte være. Det blir veldig tydelig at et system der påtalemyndigheten ikke kan instrueres i enkeltsaker er viktig for å beskrive hvor langt vi er kommet som en rettstat og i demokratisk utvikling.

Busch har måttet forholde seg til mange justisministere opp gjennom årene

– Jeg har litt vanskeligheter med å si at jeg har tjenestegjort under 17 justisministere. Jeg har litt problemer med å bruke ordet under. Jeg foretrekker å si at jeg har tjenestegjort med 17 justisministere, sa Busch. 

– Ingen har prøvd å øve innflytelse på mine handlinger i enkeltsaker. Det tjener norske politikere til ære. Noen feiltrinn har det vært men det har raskt blitt ordnet opp i.

Kriminaliteten i Sverige

Busch tok et blikk mot Sverige når han advarte mot konsekvensene av lav oppklaring av kriminalitet.

– Sverige hadde for ganske kort tid siden 620 uoppklarte drap. I 2017 var det 113 drap. Noen færre i 2018. I 2017 hadde vi i Norge 28 drap. Sverige passerte ti millioner mennesker i 2017, Norge 5,3 millioner. Når vi da ser på oppklaringsprosent, er den lav i Sverige, sa Busch. 

– Hvis man ser på all dødelig vold, er oppklaringsprosenten på litt over 60 prosent. Men ser man på det som kalles «dødelig skyting» i kriminelle miljøer, er den rundt 20 prosent. Og det er ofte mange gjerningspersoner i hvert drap.

– I 2002 hadde vi en studiegruppe som besøkte Sverige. De kom tilbake og var bekymret for nedbygging av etterforskningsinnsatsen der, fortalte Busch.

– Alvorlig henstilling

– Sverige sliter nå i voldsom grad for å få gjort noe med den organiserte kriminaliteten. 130 eksplosjoner i kriminell sammenheng har Sverige hatt hittil i år. De registrerer bruk av håndgranat i kriminelle miljøer, og hadde over en syvårsperiode over hundre tilfeller.

– Dette viser at vi må være i stand til å holde på den intensivitet i oppgaveløsning vi har i dag. Vi må ikke nedbygge etterforskningsinnsatsen. Dette er viktig ikke minst for det alminnelige publikum som ikke vil akseptere situasjonen. Politikerne kan sette i verk tiltak som kommer i et spenningsforhold til rettstaten og rettssikkerheten.

– Min alvorlige henstilling er: Pass på at politi og påtalemyndighet er i stand til å gjennomføre den etterforskningsmessige delen av vårt arbeid slik at vi ikke kommer i en situasjon med lav oppklaring mot den organiserte kriminaliteten.

 – I Sverige skal man nå ha 10 000 nye politifolk på fire år for å prøve å få gjort noe med det. Det koster altså så enormt å ta igjen det veldige etterslepet.

Dobbel straff i Danmark

Om dagens kriminalpolitiske leie, sa Busch:

– Jeg synes det er strengt og at det er lite prinsipiell diskusjon om endringer. 

– I Danmark har man innført dobbel straff for kriminalitet begått i bestemte områder. Og ytterligere dobbel straff hvis man tilhører bestemte gjenger. Noen norske politikere som så på dette ble veldig begeistret for dette og jeg ble spurt om hva jeg tenkte. Jeg syntes ikke det var noen god idé og sa at jeg heller ville ha femten etterforskere og fem påtalejurister for å oppklare flere saker.

Han mener debatten etterpå ikke var bra;

– Vi kan ikke debattere tunge og vanskelige prinsipielle spørsmål på en sånn måte. Vi må ha en faktabasert diskusjon på et dypere plan.

True Crime

Fremveksten av dokumentarer om kriminalitet – true crime sjangeren – kom han også inn på.

– Vi må passe på at vi ikke blir en nasjon av kikkere i folks elendighet. Det er veldig mye trist og vanskelig rundt straffesakene. Det må ikke bli underholdning. 

– Jeg får jevnlig forespørsel om å delta på slike ting. Orderud-saken gikk over fire episoder med en million seere på hver av dem. Det billig måte å lage tv på, men det er krevende farvann. Fravær av diskusjon rundt dette synes jeg er problematisk. Jeg sier ikke at det ikke kan går an å lage, men vi må ta en diskusjon om det, sa Busch.