

- Et attraktivt studie gir selvfølgelig konkurranse, men ordningene skaper mye frustrasjon og usikkerhet
Bachelorutvalget vil vite hva studentene som tar bachelor i jus gjør når de er ferdige, og hvilke forventinger de har når de starter studieløpet.
- Det snakkes mye om karakterpress ved jusutdanningene, og det ser ut til å sakte men sikkert gå mot en bedring. Men for bachelorstudentene blir det motsatt, sier Natasha Gilhespy.
Hun tar en bachelor i jus ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og er leder av bachelorutvalget i Juristforbundet. Utvalget skal blant annet jobbe for å synliggjøre bachelorstudentene og deres interesser.
- Vi må ta tak i dette karakterpresset ved bachelorutdanningene også. Bachelor i jus har tidligere blitt omtalt som “en snarvei til jusstudiet”, men dette er absolutt like gode studenter som følger de samme studieplanene med dyktige forelesere og fokus på kvalitet, sier Gilhespy.
Flest vil ha master
USN har tilbudt en bachelor i jus siden 2011 og er en av fire utdanningsinstitusjoner i landet som tilbyr en slik bachelor.
- Studentene i Kristiansand, Stavanger og på Lillehammer følger studieplanen til masterutdanningen i Bergen og Tromsø, mens USN følger studieplanen til UiO, forteller Gilhespy.
De tre første har mulighet til å søke seg inn på masterstudiet ved karakterene fra bacheloren, og konkurrerer om et visst antall reserverte plasser. USN-studentene har ikke denne muligheten i Oslo, og må i stedet søke med karakterene fra videregående skole. Det resulterer i at mange ender opp med å ta opp fag fra videregående etter å ha fullført en bachelor.
- Det gjør naturligvis at det blir mye fokus på karakterer. Studentene jobber hele tiden for å være “top of the class”, men risikerer likevel å ikke få tatt en master. Jeg har selvfølgelig forståelse for at det er konkurranse om et så attraktivt studie, men ordningene slik de er i dag skaper mye frustrasjon og usikkerhet, sier Gilhespy.
- Er det et problem at det produseres for mange studenter med bachelorgrad i jus?
- Nei, det er et stort behov for kompetansen. Det finnes også gode muligheter for å søke jobb etter å ha tatt en bachelor, eller å bygge på utdannelsen med andre fag eller kombinasjoner. Likevel ønsker de aller fleste å ta en master.
- Føles det utrygt å starte på en bachelor i jus i dag?
- Med tanke på kvalitet vil jeg si det er helt trygt, men hvis målet er en master og du ikke er fornøyd med noe annet er det en stor usikkerhet knyttet til om du kommer inn på en annen skole. Og økonomisk kan det være en utfordring.
Fornøyde studenter
Natasha Gilhespy understreker at hun selv er veldig fornøyd med studiet ved USN og opplever at bachelorstudentene jevnt over både trives og er fornøyd med kvaliteten på studiene.
Utvalget ønsker å kartlegge både hva studentene gjør etter bachelorutdanningen og hvilke fremtidsønsker de har når de starter på studieløpet.
LES OGSÅ: Bachelorstudentene ikke sikret jus-master i Aarhus
USN har også et samarbeid med Aarhus universitet, og rett før sommeren 2018 kom de første studentene hjem med en master (cand.jur) derifra. I fjor ble det imidlertid klart at universitetet innfører en adgangsbegrensning på bachelorstudenter fra Norge fra 2020.
En slik begrensning fantes ikke da samarbeidet ble innført, og mange studenter uttalte i fjor vinter at de følte seg lurt.
- Nå må vi kjempe om plassene i Aarhus også og søke oss inn med bachelorkarakterer. Det er forsåvidt greit, men det blir altså et voldsomt karakterpress de tre første årene. Å ha bare A-er på vitnemålet sier ikke noe om hvor godt du vil fungere i arbeidslivet, sier Gilhespy.
Ledige stillinger:
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Korona og smittevernlov gir nye problemstillinger
Helserett har de siste årene blitt stadig mer populært blant jusstudentene, og i takt med digitaliseringen øker antallet juridiske problemstillinger innenfor helsesektoren. Det siste året har koronapandemien vist oss hvor viktig helserett er for oss alle, mener jusforsker Anne Kjersti Befring.
«Informasjon om Nobel og prisens idé blir møtt med mangel på interesse eller direkte fiendtlighet»
Jeg har prøvd å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få en diskusjon om Nobels formål og sikre at forvaltningen følger opp intensjonen med Nobels testament, skriver Fredrik S. Heffermehl, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org
Analyse av 830 sivilsaker i Høyesterett gir mulighet for å forutsi domsresultat
Etter å ha gått gjennom 830 sivile saker i Høyesterett i en periode på mer enn 50 år satt forskerne igjen med et resultat som, til en viss grad, og under gitte forutsetninger, gjør det mulig å predikere domsutfallet i landets øverste domstol.
– Jussens uklarhet kan innebære ulikebehandling av psykisk syke lovbrytere
Professor Linda Gröning får penger fra Forskningsrådet til prosjekt om hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar.
- Vil finne ut om minoriteter diskrimineres på jusstudiet
Nasjida Noorestany er ny leder for jusstudentene.
«Juridisk forskning er en investering i rettssikkerhet»
For å bygge kunnskap, trenger vi forskning. Det er derfor all grunn til å lytte når de juridiske fakultetene over lengre tid har påpekt manglende interesse for og satsning på juridisk forskning, skriver Katrine Bratteberg.
Forskere med appetitt på havrett
I løpet av få år har Norsk senter for havrett ved UiT opparbeidet internasjonal anerkjennelse og satser friskt på en stadig bredere rettsvitenskapelig forskning innen ulike områder av havretten.
Varslet full oppmøtestopp i retten for politijurister i nedstengte kommuner
Hovedverneombud varslet på et tidspunkt stans av oppmøte for juristene i domstolene i de berørte områdene.
Forskningsdekaner: – Det trengs et betydelig finansieringsløft
Forskningsdekanene ved de tre juridiske fakultetene forteller om et sterkt økende behov for juridisk forskning - og om behov for finansieringsløft som bygger på reell kunnskap om rettsvitenskapelige disipliner.
– Det finnes knapt et eneste rettsområde i norsk rett som ikke er berørt i større eller mindre grad av EØS-retten
EU-/EØS-rettsutviklingen går som regel på høygir, og det er et vell av materielle og metodiske problemstillinger som er overmodne for forskning, sier professor Christian Franklin.
Utlendingsrettens «særskilte omstendigheter»
Hvordan vurderer man om en konkret omstendighet er «særskilt»?
Setter rettsstaten i fokus
Professor Ragna Aarli forsker på selve rettsstaten – og kaller det juridisk grunnforskning. – Det at domstolen og rettssystemet skal samspille med et større samfunn har alltid vært en drivkraft i det jeg har jobbet med i forskningen, sier Aarli, som ønsker å bidra til å gjøre jussen mer ekstrovert.