- Et attraktivt studie gir selvfølgelig konkurranse, men ordningene skaper mye frustrasjon og usikkerhet

Bachelorutvalget vil vite hva studentene som tar bachelor i jus gjør når de er ferdige, og hvilke forventinger de har når de starter studieløpet. 

Natasha Gilhespy er jusstudent ved USN og leder for bachelorutvalget i Juristforbundet Student.
Natasha Gilhespy er jusstudent ved USN og leder for bachelorutvalget i Juristforbundet Student.

- Det snakkes mye om karakterpress ved jusutdanningene, og det ser ut til å sakte men sikkert gå mot en bedring. Men for bachelorstudentene blir det motsatt, sier Natasha Gilhespy.

Hun tar en bachelor i jus ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og er leder av bachelorutvalget i Juristforbundet. Utvalget skal blant annet jobbe for å synliggjøre bachelorstudentene og deres interesser.

Leder for Juristforbundet Student, Sondre Lie, sa forrige uke at de blant annet vil jobbe for å synliggjøre for arbeidsgivere at karakterene ikke er det eneste viktige når de ansetter ferske jurister. 

- Vi må ta tak i dette karakterpresset ved bachelorutdanningene også. Bachelor i jus har tidligere blitt omtalt som "en snarvei til jusstudiet", men dette er absolutt like gode studenter som følger de samme studieplanene med dyktige forelesere og fokus på kvalitet, sier Gilhespy. 

Flest vil ha master

USN har tilbudt en bachelor i jus siden 2011 og er en av fire utdanningsinstitusjoner i landet som tilbyr en slik bachelor. 

- Studentene i Kristiansand, Stavanger og på Lillehammer følger studieplanen til masterutdanningen i Bergen og Tromsø, mens USN følger studieplanen til UiO, forteller Gilhespy.

De tre første har mulighet til å søke seg inn på masterstudiet ved karakterene fra bacheloren, og konkurrerer om et visst antall reserverte plasser. USN-studentene har ikke denne muligheten i Oslo, og må i stedet søke med karakterene fra videregående skole. Det resulterer i at mange ender opp med å ta opp fag fra videregående etter å ha fullført en bachelor. 

- Det gjør naturligvis at det blir mye fokus på karakterer. Studentene jobber hele tiden for å være "top of the class", men risikerer likevel å ikke få tatt en master. Jeg har selvfølgelig forståelse for at det er konkurranse om et så attraktivt studie, men ordningene slik de er i dag skaper mye frustrasjon og usikkerhet, sier Gilhespy.

- Er det et problem at det produseres for mange studenter med bachelorgrad i jus?

- Nei, det er et stort behov for kompetansen. Det finnes også gode muligheter for å søke jobb etter å ha tatt en bachelor, eller å bygge på utdannelsen med andre fag eller kombinasjoner. Likevel ønsker de aller fleste å ta en master.

- Føles det utrygt å starte på en bachelor i jus i dag?

- Med tanke på kvalitet vil jeg si det er helt trygt, men hvis målet er en master og du ikke er fornøyd med noe annet er det en stor usikkerhet knyttet til om du kommer inn på en annen skole. Og økonomisk kan det være en utfordring. 

Fornøyde studenter

Natasha Gilhespy understreker at hun selv er veldig fornøyd med studiet ved USN og opplever at bachelorstudentene jevnt over både trives og er fornøyd med kvaliteten på studiene.

Utvalget ønsker å kartlegge både hva studentene gjør etter bachelorutdanningen og hvilke fremtidsønsker de har når de starter på studieløpet. 

LES OGSÅ: Bachelorstudentene ikke sikret jus-master i Aarhus

USN har også et samarbeid med Aarhus universitet, og rett før sommeren 2018 kom de første studentene hjem med en master (cand.jur) derifra. I fjor ble det imidlertid klart at universitetet innfører en adgangsbegrensning på bachelorstudenter fra Norge fra 2020.

En slik begrensning fantes ikke da samarbeidet ble innført, og mange studenter uttalte i fjor vinter at de følte seg lurt. 

- Nå må vi kjempe om plassene i Aarhus også og søke oss inn med bachelorkarakterer. Det er forsåvidt greit, men det blir altså et voldsomt karakterpress de tre første årene. Å ha bare A-er på vitnemålet sier ikke noe om hvor godt du vil fungere i arbeidslivet, sier Gilhespy. 

LES OGSÅ: Sondre Strømsheim fullførte master i Danmark.