Mener bachelor­studentene behandles urimelig

Siden 2011 har Universitetet i Sørøst-Norge (USN) tilbudt en bachelor i jus. Anne Bang Lyngdal, instituttleder ved Institutt for økonomi, markedsføring og jus ved Handelshøyskolen USN, forteller at en del av studentene velger å gå ut i jobb etter tre år, for eksempel som saksbehandlere i privat og offentlig sektor, mens andre ønsker å ta en master for å kunne jobbe som jurist. 

– Det er ingen hemmelighet at man stort sett vil få en bedre lønn og at det også er enklere å få jobb med en master, sier hun. 

En utfordring mange jusstudenter fra USN har er at de må søke seg inn med karakterene fra videregående når de søker opptak til master ved Universitetet i Oslo, Bergen eller Tromsø. Mange har derfor endt opp med å bruke tid på å forbedre videregåendekarakterene sine etter å ha tatt en bachelor. 

At studentene ikke kan vurderes på bakgrunn av bachelorkarakterene sine er urimelig, mener Bang Lyngdal. 

– De ser på seg selv som et A-lag og oss som et B-lag. Det er en veldig gammelmodig måte å se det på. Vi har bygget opp en god jusstand og driver butikk etter samme regelverk, sier hun. 

– Jeg har svært vanskelig for å forstå at det skal være forskjell på for eksempel en A-student fra Universitetet i Oslo og en A-student fra oss. 

USN bestemte seg etter hvert for å se på mulighetene for studentene i Sverige og Danmark, og så raskt at studieoppbygningen i Norge var kompatibel med den i Danmark. 

Og som Juristen har omtalt: Rett før sommeren kom de syv første studentene hjem med en master (cand.jur) fra Aarhus universitet. 

Juristforbundet - Student  

Leder i Juristforbundet Student, Pascual Strømsnæs, forteller at de har mange bachelormedlemmer. Nå ønsker forbundet å se nærmere på hva disse studentene gjør etter bachelorutdanningen, hvor de jobber eller om de tar en master. 

Strømsnæs sier de ønsker å vite om de studentene som ønsker å ta en master faktisk har en reell mulighet til det, og om det er gode jobbmuligheter med en bachelor. 

– Hvis vi får en overproduksjon studenter med en bachelorgrad som ikke kan brukes til noe er dette problematisk. Vi i Juristforbundet Student må ta et større ansvar for å undersøke situasjonen, sier han. 

Studentseksjonen har nærmere 3500 medlemmer, og rundt 600 av disse er studenter som ikke studerer ved de tre universitetene som tilbyr master i rettsvitenskap. Over 80 prosent av studentene som tar bachelor ved Universitetet i Stavanger medlemmer i Juristforbundet. 

Strømsnæs peker på at det ikke er uvanlig at norske studenter tar deler eller hele utdannelsen sin i utlandet og senere får den godkjent for praktisering i Norge.

 – Juristutdannelsen har tradisjonelt vært utpreget nasjonal, men jeg ser ikke bort i fra at vi i årene som kommer vil se at internasjonalisering påvirker også selve utdanningsløpet i større grad enn bare utvekslingsprogrammer. Innenfor nordisk rett har det i mange år vært et utstrakt lovsamarbeid om eksempelvis avtalerett, mens vår tilknytning til EU-retten gjennom EØS-avtalen i praksis har flyttet en del av normproduksjonen ut av den nasjonale arena, sier han. 

Han mener det er veldig viktig at institusjonene som tilbyr en bachelor i jus i Norge er tydelige overfor studentene om hvilke muligheter de har etter studiet. 

– Det grunnleggende og faste standpunkt er for meg uansett at det pålegges alle utdanningsinstitusjoner som tilbyr juristutdannelse å være tydelige og ærlige overfor sine studenter om hvilke muligheter utdannelsen gir og sørge for at den ferdig utdannede kandidat holder det høye, enhetlige nivå som danner forutsetningen for kvalifisert rettsanvendelse. 

30 plasser ved UiB 

Det er i dag flere utdanningsinstitusjoner rundt om i landet som tilbyr en bachelor i jus. Ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø får de hvert år et betydelig høyere antall søkere som ønsker innpass til master enn de har plass til.

I Bergen har de satt av 30 studieplasser til bachelorstudenter hvert år. I 2017 hadde 109 kvalifiserte søkere til disse plassene, og i år var det 134. I tillegg fikk rundt 90 studenter i år som fikk godskrevet de tre første årene og startet rett på fjerde studieår.

– Dette er studenter som har tatt en bachelor i juss i Agder, Stavanger eller Lillehammer, men som søker opptak hos oss basert på vitnemålet fra videregående skole, som de gjerne har forbedret parallelt med bachelorstudiet, sier Halvard Haukeland Fredriksen, professor og studiedekan ved det juridiske fakultetet ved UiB. 

Vil ikke gi falske forhåpninger 

Professor og studiedekan ved det juridiske fakultetet ved UiO, Erling Hjelmeng, forteller at det hos dem har vært vurdert både en avstigningsmulighet for de som ønsker å kun ta en bachelor og et suppleringsopptak for de to siste årene. 

– Utvalget som så på dette var avvisende til en avstigningsmulighet fordi de rett og slett var usikre på hva studentene skulle kunne bruke utdanningen til. I tillegg tilbys denne utdanningen andre steder. Når det gjelder et suppleringsopptak ble vi sterkt advart mot det av Blindern da søknadene måte vurderes her på fakultetet, noe vi ikke har ressurser til, forklarer han. 

Konklusjonen ble da at de ønsker å fortsette med en integrert masterutdanning. Studenter med bachelor vil derfor konkurrere med øvrige søkere ved ordinært opptak med videregående karakterer. Hvis de får plass får de da opptak på hele masteren og må søke om innpassing av bachelorgraden for å kunne gå videre på fjerde studieår.

Hjelmeng forteller videre at ulik sammensetning av fag på de ulike bachelorutdanningene også gjør at ikke alle er kompatible med de tre første årene ved UiO. 

Tidligere har det vært en mulighet for å ta masteren som privatist ved UiO, noe som var en reell mulighet for studenter med bachelor. Denne muligheten ble imidlertid avviklet i 2017, og dagens masterprogram inneholder flere obligatoriske elementer. 

– Det er derfor viktig å ikke gi noen falske forhåpninger til studentene som starter på en bachelor i jus, sier Hjelmeng. 

Han mener utdanningen ved Aarhus Universitet er god, men peker på at den er mer spesialisert enn i Norge. 

– Det er en grunn til at vi har fag som straffeprosess og sivilprosess, som er viktig om du skal jobbe som advokat eller dommer. Samtidig er det slik at EØS-avtalen gjør at vi godtar advokatbevillinger fra utlandet, så det må vi nok bare venne oss til, sier han.