Studerte 500 arbeidstakere da de byttet til aktivitetsbaserte kontorer

Arbeidstakernes følelse av privatliv og hvor mye de beveger seg på kontoret har mye å si for produktiviteten, mener forskerne. 

Onsdag, 13. november 2019 - 11:56

I Sverige har forskere ved Högskolan i Gävle fulgt 500 arbeidstakere i en stor bedrift i forbindelse med at de har gått over til såkalte aktivitetsbaserte kontorer. 

LES OGSÅ: «Åpne landskap: Godt for noen men dårlig for de fleste?»

Til danske Djøfbladet forteller en av forskerne at de blant annet fant ut at konsentrasjonskrevende arbeid naturlig nok gjøres best i en stillesone. I tillegg mener forskerne a studien viser at en av de sterkeste faktorene for høy prouktivitet er medarbeidernes følelse av privatliv.

Studien har sett på fire grupper som har flyttet fra enten åpent landskap eller cellekontor til aktivitetsbaserte kontorer. De har også hatt en kontrollgruppe som ikke har byttet kontortype. 

- En av de sterkeste faktorene, som relaterer seg til produktivitet, er medarbeidernes følelse av privatliv. Vi kunne også se at hvor mye du beveger deg er relatert til produktivitet, sier Helena Jahncke, ph.d. og lektor ved Akademin för hälsa och arbetsliv på Högskolan i Gävle til Djøfbladet

Hun forteller at de mest produktive i studiet skifter mellom fire forskjellige arbeidsstasjoner. 

- Men det er viktig å si at det kommer an på hvordan oppgaver du har. Du er mer produktiv hvis du finner et arbeidsmiljø som er tilpasset din arbeidsoppgave. 

Forskerne jobber nå med å bearbeide de innsamlede dataen fra studien som ble avsluttet i år, men har foreløpig skrevet en delrapport

Juristen har tidligere i høst skrevet om temaet nye kontorlandskap, og besøkte blant annet Nav i fredrikstad som har fått aktivitetsbaserte kontorer.

Fra åpent til aktivitetsbasert

Et annet funn i studien er at de arbeidstakerne som flyttet fra åpent kontorlandskap til aktivitetsbaserte kontorer var mer fornøyde etter et år enn de som hadde flyttet fra cellekontorer. 

Studien fant ingen forskjell i helse og fysiske symptomer som ryggsmerter ved å gå over til aktivitetsbaserte kontorer, men understreker at det sannsynligvis krever en lengre observasjonsperiode enn de har gjennomført for å kunne si noe om dette. 

- Aktivitetsbaserte kontorer bygger på tillit og frihet og er den løsningen som kommer desidert best ut, og scorer høyere enn cellekontor, når det fungerer som det skal, sa Mari Skogland fra Gottlieb Pauldan Architects til Juristen i høst.

Skogland  har bakgrunn som interiørarkitekt og avla i fjor sin doktorgradsavhandling ved Fakultetet for arkitektur og design ved NTNU om nettopp aktivitetsbaserte kontorlandskap.

- Når det ikke fungerer er det den løsningen som scorer lavest.

Overlege Jan Bakke ved Arbeidstilsynet er på ingen måte like positiv. Sammen med Knut Inge Fostervold, førsteamanuensis ved Psykologisk Institutt på Universitetet i Oslo gikk han i 2017 gjennom nærmest all tilgjengelig forskning på åpne landskap og aktivitetsbaserte løsninger.

- Vi mener forskningen forholdsvis entydig viser at mange av disse løsningene ikke er gode for arbeidstakerne, sier han.

Les mer om Bakkes og Skoglands meninger om aktivitetsbaserte kontorlandskap her. 

Juristforbundet kartlegger

Juristforbundet opplever også et økende antall spørsmål om temaet, og vil derfor nå kartlegge juristers arbeidshverdag for å kunne gi bedre kvalifisert hjelp og rådgivning i slike prosesser.

I midten av oktober ble undersøkelsen i første omgang sendt ut til politijuristene

– Vi ønsker å få et bilde av hvordan arbeidsprosessene er der ute. På den måten skal vi få en objektiv beskrivelse av arbeidshverdagen, sier Marianne Børseth, nestleder for Politijuristene. 

– Det virker som om man tror det er åpne kontorlandskap som skal løse de arbeidsmessige utfordringene om dagen. Vi i Politijuristene er ikke imot landskap som sådan, men man må ta innover seg at dette ikke passer for alle typer arbeidsoppgaver. Her må arbeidsgivere være villig til å differensiere og erkjenne at det fortsatt vil være behov for enekontorer. 

Ledige stillinger:

LOGO Trygderetten
Trygderetten
Søknadsfrist: 
22.12.2019
LOGO Fylkesnemdene for barnevern og sosiale saker
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, Oslo og Akershus
Søknadsfrist: 
03.01.2020
LOGO Norges Høyesterett
Norges Høyesterett
Søknadsfrist: 
06.01.2020