

Studerte 500 arbeidstakere da de byttet til aktivitetsbaserte kontorer
Arbeidstakernes følelse av privatliv og hvor mye de beveger seg på kontoret har mye å si for produktiviteten, mener forskerne.
I Sverige har forskere ved Högskolan i Gävle fulgt 500 arbeidstakere i en stor bedrift i forbindelse med at de har gått over til såkalte aktivitetsbaserte kontorer.
LES OGSÅ: «Åpne landskap: Godt for noen men dårlig for de fleste?»
Til danske Djøfbladet forteller en av forskerne at de blant annet fant ut at konsentrasjonskrevende arbeid naturlig nok gjøres best i en stillesone. I tillegg mener forskerne a studien viser at en av de sterkeste faktorene for høy prouktivitet er medarbeidernes følelse av privatliv.
Studien har sett på fire grupper som har flyttet fra enten åpent landskap eller cellekontor til aktivitetsbaserte kontorer. De har også hatt en kontrollgruppe som ikke har byttet kontortype.
- En av de sterkeste faktorene, som relaterer seg til produktivitet, er medarbeidernes følelse av privatliv. Vi kunne også se at hvor mye du beveger deg er relatert til produktivitet, sier Helena Jahncke, ph.d. og lektor ved Akademin för hälsa och arbetsliv på Högskolan i Gävle til Djøfbladet.
Hun forteller at de mest produktive i studiet skifter mellom fire forskjellige arbeidsstasjoner.
- Men det er viktig å si at det kommer an på hvordan oppgaver du har. Du er mer produktiv hvis du finner et arbeidsmiljø som er tilpasset din arbeidsoppgave.
Forskerne jobber nå med å bearbeide de innsamlede dataen fra studien som ble avsluttet i år, men har foreløpig skrevet en delrapport.
Fra åpent til aktivitetsbasert
Et annet funn i studien er at de arbeidstakerne som flyttet fra åpent kontorlandskap til aktivitetsbaserte kontorer var mer fornøyde etter et år enn de som hadde flyttet fra cellekontorer.
Studien fant ingen forskjell i helse og fysiske symptomer som ryggsmerter ved å gå over til aktivitetsbaserte kontorer, men understreker at det sannsynligvis krever en lengre observasjonsperiode enn de har gjennomført for å kunne si noe om dette.
- Aktivitetsbaserte kontorer bygger på tillit og frihet og er den løsningen som kommer desidert best ut, og scorer høyere enn cellekontor, når det fungerer som det skal, sa Mari Skogland fra Gottlieb Pauldan Architects til Juristen i høst.
Skogland har bakgrunn som interiørarkitekt og avla i fjor sin doktorgradsavhandling ved Fakultetet for arkitektur og design ved NTNU om nettopp aktivitetsbaserte kontorlandskap.
- Når det ikke fungerer er det den løsningen som scorer lavest.
Overlege Jan Bakke ved Arbeidstilsynet er på ingen måte like positiv. Sammen med Knut Inge Fostervold, førsteamanuensis ved Psykologisk Institutt på Universitetet i Oslo gikk han i 2017 gjennom nærmest all tilgjengelig forskning på åpne landskap og aktivitetsbaserte løsninger.
- Vi mener forskningen forholdsvis entydig viser at mange av disse løsningene ikke er gode for arbeidstakerne, sier han.
Les mer om Bakkes og Skoglands meninger om aktivitetsbaserte kontorlandskap her.
Juristforbundet kartlegger
Juristforbundet opplever også et økende antall spørsmål om temaet, og vil derfor nå kartlegge juristers arbeidshverdag for å kunne gi bedre kvalifisert hjelp og rådgivning i slike prosesser.
I midten av oktober ble undersøkelsen i første omgang sendt ut til politijuristene.
– Vi ønsker å få et bilde av hvordan arbeidsprosessene er der ute. På den måten skal vi få en objektiv beskrivelse av arbeidshverdagen, sier Marianne Børseth, nestleder for Politijuristene.
– Det virker som om man tror det er åpne kontorlandskap som skal løse de arbeidsmessige utfordringene om dagen. Vi i Politijuristene er ikke imot landskap som sådan, men man må ta innover seg at dette ikke passer for alle typer arbeidsoppgaver. Her må arbeidsgivere være villig til å differensiere og erkjenne at det fortsatt vil være behov for enekontorer.
Ledige stillinger:
– Legal Tech-startups representerer i en del tilfeller en opposisjonsbølge
Bak mange av oppstartsbedriftene innen Legal Tech ligger en rettferdighetstanke, og ofte er det advokater som hopper ut av bransjen etter noen år og samarbeider med teknologer, forteller forsker som har studert digitalisering i advokatbransjen og oppstartsbedrifter innen Legal Tech.
Over 150 ansatte og innsatte koronasmittet i fengsler og i friomsorgen
Siden pandemien brøt ut har nå i alt 152 ansatte og innsatte blitt smittet av covid-19 her i landet. Smitten har økt særlig mye bak murene siden oktober i fjor.
En av tre politijurister vurderer å slutte
En undersøkelse blant politijurister viser at 33 prosent vurderer å slutte i stillingen.
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Pengene fra Rettssikkerhetsprisen går til journalistikk
Prispengene på 100 000 kroner går til stipender for journalister som vil skrive om rettssikkerhet og demokrati.
Korona og smittevernlov gir nye problemstillinger
Helserett har de siste årene blitt stadig mer populært blant jusstudentene, og i takt med digitaliseringen øker antallet juridiske problemstillinger innenfor helsesektoren. Det siste året har koronapandemien vist oss hvor viktig helserett er for oss alle, mener jusforsker Anne Kjersti Befring.
– Informasjon om Nobel og prisens idé blir møtt med mangel på interesse eller direkte fiendtlighet
Jeg har prøvd å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få en diskusjon om Nobels formål og sikre at forvaltningen følger opp intensjonen med Nobels testament, skriver Fredrik S. Heffermehl, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org
Analyse av 830 sivilsaker i Høyesterett gir mulighet for å forutsi domsresultat
Etter å ha gått gjennom 830 sivile saker i Høyesterett i en periode på mer enn 50 år satt forskerne igjen med et resultat som, til en viss grad, og under gitte forutsetninger, gjør det mulig å predikere domsutfallet i landets øverste domstol.
– Jussens uklarhet kan innebære ulikebehandling av psykisk syke lovbrytere
Professor Linda Gröning får penger fra Forskningsrådet til prosjekt om hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar.
- Vil finne ut om minoriteter diskrimineres på jusstudiet
Nasjida Noorestany er ny leder for jusstudentene.
«Juridisk forskning er en investering i rettssikkerhet»
For å bygge kunnskap, trenger vi forskning. Det er derfor all grunn til å lytte når de juridiske fakultetene over lengre tid har påpekt manglende interesse for og satsning på juridisk forskning, skriver Katrine Bratteberg.
Forskere med appetitt på havrett
I løpet av få år har Norsk senter for havrett ved UiT opparbeidet internasjonal anerkjennelse og satser friskt på en stadig bredere rettsvitenskapelig forskning innen ulike områder av havretten.
Varslet full oppmøtestopp i retten for politijurister i nedstengte kommuner
Hovedverneombud varslet på et tidspunkt stans av oppmøte for juristene i domstolene i de berørte områdene.