- Fra å bruke mye jusspråk har jeg blitt mer opptatt av å formidle juss på en enkel og god måte
Jusstudent Benjamin Enok legger ned fulle dager med forberedelser før han skal møte Deloitte-partner Anette Fjeld i fiktiv rettssak. Han mener det er behov for mer muntlig læring under jusstudiet.
- Jeg bruker veldig mye tid på dette. Det går i ett fra jeg står opp om morgenen til jeg legger meg.
Benjamin Enok er jusstudent på fjerde året, vinner av Prosedyrekonkurransen tidligere i år og jobber i disse dager med å forberede seg til en fiktiv rettssak mellom studentene ved Universitet i Oslo og advokatbransjen representert ved Anette Fjeld fra Advokatfirmaet Deloitte.
Arrangementet går av stabelen 4. september klokka 17 i «Gamle festsal». Det er høyesterettsdommerne Kirsti Coward og Borgar Høgetveit Berg, samt tidligere sivilombudsmann Arne Fliflet skal dømme i den fiktive rettssaken.
- Jeg er egentlig ikke typen til å bli nervøs, i alle fall ikke hvis jeg er godt forberedt. Men det er klart, jeg er jo ferskingen her, sier Enok.
Vil ha mer muntlig
Enok forteller at han aldri har vært redd for å ta ordet og er glad i det muntlige, og at han har savnet noe mer muntlige oppgaver gjennom studietiden.
- Da jeg fikk veiledning hos Selmer for prosedyrekonkurransen ble det en bratt læringskurve for meg. Fra å bruke mye jusspråk har jeg blitt mer opptatt av å formidle juss på en enkel og forståelig måte, sier han.
Enok tror terskelen for å melde seg på de ulike konkurransene er høy for mange jusstudenter.

- Du viser deg jo frem og kaster navnet ditt ut. Det kan føles litt tungt hvis du ryker ut etter første runde. Selv meldte jeg meg ikke på før jeg kom til fjerde studieår.
Den engasjerte studenten vil gjerne slå et slag for mer muntlighet i jusstudiet, noe også professor Malcom Langford ved fakultetet er opptatt av.
- Jeg husker at jeg for noen år siden snakket med en avgangsstudent som fortalte at hun ikke hadde åpnet munn på de fem årene hun hadde studert juss. Da skjønte jeg at det var på tide å gjøre noe, sier Langford.
Langford er faglig leder for det ganske nyåpnede Senter for læringsbasert læring (CELL), der fag- og studentledere jobber med innføring av erfaringsbaserte oppgaver som hjelper studentene til å bedre forstå den juridiske teorien i forskjellige fag og utvikle relevante ferdigheter underveis.
Han var pådriver bak den nylige introduserte obligatorisk prosedyreøvelse i andre studieår, og et av målene er å få på plass en obligatorisk muntlig oppgave i hvert studieår. Prosedyreøvelse er også en av grunnene til at han mottok universitets utdanningspris mandag denne uka.
Muntlig forhandlingsøvelse
Langford forteller også om tilbakemeldinger fra flere advokatfirmaer og offentlig sektor om at de nyutdannede studentene med fordel kunne vært bedre drillet i muntlighet.
- Det er lett å tenke at ikke alle skal bli advokater, men også de som skal jobbe i statsforvaltningen, som forskere, i FN – you name it – har behov for å trene på å uttrykke seg muntlig, sier han.
- Studentene kan naturligvis få erfaring fra for eksempel Jussbuss, Jurk eller i prosedyrekonkurransene, men vi trenger mer obligatorisk, mener han.
Professoren forteller at han møtte noen motreaksjoner da han engasjerte seg for mer muntlighet, og mange lurte på hvordan de skulle klare å få 400 studenter gjennom muntlige oppgaver.
- Men jeg fikk også mye støtte - vi har funnet løsninger og det fungerer. Nå jobber vi med å innføre en forhandlingsøvelse i avtalerett, forteller han.
Juss og teater
Studenten Benjamin Enok synes det er lettere å gripe an oppgaven i forkant av den fiktive rettssaken nå enn det var i forkant av prosedyrekonkurransen i våres.
- Nå har jeg gjort det noen ganger. Det er utrolig viktig med mengdetrening.
I dagene før den fiktive rettssaken sitter han hos Help forsikring hvor han får hjelp og veiledning. I tillegg å lese seg godt opp på rettsområdet er Enok veldig opptatt av det muntlige.
- Å formidle juss er jo også litt teater, sier han, og fortsetter:
- Det er ikke tilfeldig hvilke ord og uttrykk som blir brukt, når det legges trykk på et ord eller når jeg tar meg et glass vann. Prosedyre handler mye om retorikk. Og der jurister og advokater naturligvis er veldig opptatt av å henvende seg logikk og fornuft, så åpner muntlige prosedyrer også for å henvende seg til dommerens etikk og følelser.
Ledige stillinger:
Skal sammenligne Nordens høyesteretter i grunnlovssaker
Kan gi svar på om politikernes makt i økende grad båndlegges gjennom domstolenes utvidede tolkninger av grunnlovsbestemmelser.
– Ingen juss, ingen havvind
I seks år leder Ignacio Herrera Anchustegui prosjektet Gov-Wind som tar for seg de rettslige utfordringene ved reguleringer av havvind-produksjon. – Ingen juss, ingen havvind, sier han.
– Spørsmål i Stortinget om mer uavhengige tingretter i arbeidsrettssakene
Oppnevningen av meddommeren bør gjøres av domstolen, uavhengig av partenes ønsker og etter tilfeldighetsprinsippet, skriver advokat Nicolay Skarning.
– Legal Tech-startups representerer i en del tilfeller en opposisjonsbølge
Bak mange av oppstartsbedriftene innen Legal Tech ligger en rettferdighetstanke, og ofte er det advokater som hopper ut av bransjen etter noen år og samarbeider med teknologer, forteller forsker som har studert digitalisering i advokatbransjen og oppstartsbedrifter innen Legal Tech.
Over 150 ansatte og innsatte koronasmittet i fengsler og i friomsorgen
Siden pandemien brøt ut har nå i alt 152 ansatte og innsatte blitt smittet av covid-19 her i landet. Smitten har økt særlig mye bak murene siden oktober i fjor.
En av tre politijurister vurderer å slutte
En undersøkelse blant politijurister viser at 33 prosent vurderer å slutte i stillingen.
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Pengene fra Rettssikkerhetsprisen går til journalistikk
Prispengene på 100 000 kroner går til stipender for journalister som vil skrive om rettssikkerhet og demokrati.
Korona og smittevernlov gir nye problemstillinger
Helserett har de siste årene blitt stadig mer populært blant jusstudentene, og i takt med digitaliseringen øker antallet juridiske problemstillinger innenfor helsesektoren. Det siste året har koronapandemien vist oss hvor viktig helserett er for oss alle, mener jusforsker Anne Kjersti Befring.
– Informasjon om Nobel og prisens idé blir møtt med mangel på interesse eller direkte fiendtlighet
Jeg har prøvd å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få en diskusjon om Nobels formål og sikre at forvaltningen følger opp intensjonen med Nobels testament, skriver Fredrik S. Heffermehl, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org
Analyse av 830 sivilsaker i Høyesterett gir mulighet for å forutsi domsresultat
Etter å ha gått gjennom 830 sivile saker i Høyesterett i en periode på mer enn 50 år satt forskerne igjen med et resultat som, til en viss grad, og under gitte forutsetninger, gjør det mulig å predikere domsutfallet i landets øverste domstol.
– Jussens uklarhet kan innebære ulikebehandling av psykisk syke lovbrytere
Professor Linda Gröning får penger fra Forskningsrådet til prosjekt om hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar.
- Vil finne ut om minoriteter diskrimineres på jusstudiet
Nasjida Noorestany er ny leder for jusstudentene.