- Fra å bruke mye jusspråk har jeg blitt mer opptatt av å formidle juss på en enkel og god måte

- Jeg bruker veldig mye tid på dette. Det går i ett fra jeg står opp om morgenen til jeg legger meg.

Benjamin Enok er jusstudent på fjerde året, vinner av Prosedyrekonkurransen tidligere i år og jobber i disse dager med å forberede seg til en fiktiv rettssak mellom studentene ved Universitet i Oslo og advokatbransjen representert ved Anette Fjeld fra Advokatfirmaet Deloitte.

Arrangementet går av stabelen 4. september klokka 17 i «Gamle festsal». Det er høyesterettsdommerne Kirsti Coward og Borgar Høgetveit Berg, samt tidligere sivilombudsmann Arne Fliflet skal dømme i den fiktive rettssaken.

- Jeg er egentlig ikke typen til å bli nervøs, i alle fall ikke hvis jeg er godt forberedt. Men det er klart, jeg er jo ferskingen her, sier Enok.

Vil ha mer muntlig

Enok forteller at han aldri har vært redd for å ta ordet og er glad i det muntlige, og at han har savnet noe mer muntlige oppgaver gjennom studietiden.

- Da jeg fikk veiledning hos Selmer for prosedyrekonkurransen ble det en bratt læringskurve for meg. Fra å bruke mye jusspråk har jeg blitt mer opptatt av å formidle juss på en enkel og forståelig måte, sier han.

Enok tror terskelen for å melde seg på de ulike konkurransene er høy for mange jusstudenter.

- Du viser deg jo frem og kaster navnet ditt ut. Det kan føles litt tungt hvis du ryker ut etter første runde. Selv meldte jeg meg ikke på før jeg kom til fjerde studieår.

Den engasjerte studenten vil gjerne slå et slag for mer muntlighet i jusstudiet, noe også professor Malcom Langford ved fakultetet er opptatt av.

- Jeg husker at jeg for noen år siden snakket med en avgangsstudent som fortalte at hun ikke hadde åpnet munn på de fem årene hun hadde studert juss. Da skjønte jeg at det var på tide å gjøre noe, sier Langford.

Langford er faglig leder for det ganske nyåpnede Senter for læringsbasert læring (CELL), der fag- og studentledere jobber med innføring av erfaringsbaserte oppgaver som hjelper studentene til å bedre forstå den juridiske teorien i forskjellige fag og utvikle relevante ferdigheter underveis. 

Han var pådriver bak den nylige introduserte obligatorisk prosedyreøvelse i andre studieår, og et av målene er å få på plass en obligatorisk muntlig oppgave i hvert studieår. Prosedyreøvelse er også en av grunnene til at han mottok universitets utdanningspris mandag denne uka.

Muntlig forhandlingsøvelse

Langford forteller også om tilbakemeldinger fra flere advokatfirmaer og offentlig sektor om at de nyutdannede studentene med fordel kunne vært bedre drillet i muntlighet. 

- Det er lett å tenke at ikke alle skal bli advokater, men også de som skal jobbe i statsforvaltningen, som forskere, i FN – you name it – har behov for å trene på å uttrykke seg muntlig, sier han. 

- Studentene kan naturligvis få erfaring fra for eksempel Jussbuss, Jurk eller i prosedyrekonkurransene, men vi trenger mer obligatorisk, mener han. 

Professoren forteller at han møtte noen motreaksjoner da han engasjerte seg for mer muntlighet, og mange lurte på hvordan de skulle klare å få 400 studenter gjennom muntlige oppgaver.

- Men jeg fikk også mye støtte - vi har funnet løsninger og det fungerer. Nå jobber vi med å innføre en forhandlingsøvelse i avtalerett, forteller han. 

Juss og teater

Studenten Benjamin Enok synes det er lettere å gripe an oppgaven i forkant av den fiktive rettssaken nå enn det var i forkant av prosedyrekonkurransen i våres.

- Nå har jeg gjort det noen ganger. Det er utrolig viktig med mengdetrening.

I dagene før den fiktive rettssaken sitter han hos Help forsikring hvor han får hjelp og veiledning. I tillegg å lese seg godt opp på rettsområdet er Enok veldig opptatt av det muntlige.

- Å formidle juss er jo også litt teater, sier han, og fortsetter:

- Det er ikke tilfeldig hvilke ord og uttrykk som blir brukt, når det legges trykk på et ord eller når jeg tar meg et glass vann. Prosedyre handler mye om retorikk. Og der jurister og advokater naturligvis er veldig opptatt av å henvende seg logikk og fornuft, så åpner muntlige prosedyrer også for å henvende seg til dommerens etikk og følelser.