Christiane Hunsbedt og Inge Sandstad Skrondal. Foto: Tuva Bønke Grønning
Inge Sandstad Skrondal og Christiane Hunsbedt. Foto: Tuva Bønke Grønning

Jus­studentene fikk boot­camp i programmering før de utviklet arve­program

Juridisk fakultet ved UiO med satsning som skal eksperimentere med juss og den digitale verdenen. 

Torsdag, 15. august 2019 - 7:25

- Vi brukte en del tid på å tilpasse lovteksten til datakode, og til å finne ut hvordan vi burde håndtere skjønnsbestemmelser, sier Christiane Hunsbedt.

Hun studerer juss ved Universitetet i Oslo og har sammen med medstudent Inge Sandstad Skrondal utarbeidet et program som skal regne ut arv for en bruker uten jusskompetanse.

De to studentene har hatt Lovdata som veileder, og har stått for all koding selv. De har utviklet et program basert på arveloven. Programmet ber om informasjon knyttet til avdøde og gjenlevende slektninger, og gir deretter et begrunnet forslag til hvem som vil arve og hvor mye.

Hvis det er snakk om velig kompliserte ting som krever skjønn vil brukeren sendes videre til lovtekster eller til en jurist, forklarer studentene.

Skrondal, som selv jobber i et softwareselskap ved siden av studiene, synes det har vært spennende å kombinere de to fagene.

Malcom Langford, professor ved juridisk fakultet på UiO
Malcom Langford, professor ved juridisk fakultet på UiO

- Det har vært mer samarbeid og mer praktisk enn mange av de andre fagene på jusstudiet. Man lærer på en annen måte, sier han.

- Jeg tror det er en veldig nyttig spesialisering. Som jusstudent får man sjelden mulighet til å samarbeide med studenter fra andre studieretninger. Det burde bli mer tverrfaglig samarbeid, mener Hunsbedt.

Robot regulation og offentlige utredninger

Prosjektet til de to studentene kom til gjennom faget «Rettsteknologi: Kunstig intelligens og juss», som er en del av det større prosjektet «Den digitale jurist» - en storsatsing hos UiOs juridiske fakultet som skal eksperimentere med juss og den digitale verdenen. 

- Vi er flinke til å produsere jusstudenter meds masse kunnskap, men ikke ferdigheter. Dette får vi jevnlig tilbakemeldinger på fra arbeidsgivere. Ikke at vi skal ha et mål om å produsere ferdige advokatfullmektiger, men vi må fokusere mer på digitale, kliniske, muntlige og skriftlige ferdigheter, sier professor Malcom Langford, som leder prosjektet og nylig vant UiOs utdanningspris.

Fakultetet fikk i fjor 600.000 kroner i finansiering av Diku og startet i januar med faget «Robot Regulation». Studentene laget blant annet film om juridiske utfordringer med selvkjørende biler, og studentfilmen om sexroboter har allerede cirka 250.000 visninger på Youtube. 

Når høstsemesteret starter opp blir det blant annet Lovlab hvor studentene skal jobbe i klinikker og skrive JOU-er – jusstudenters offentlige utredninger, og Rettslab der de skal forsker med empiriske metoder, forteller Langford. 

- Det er mange eksterne som har bestilt rapporter fra både Lovlab og Rettslab. En utredning skal handle om elektriske sparkesykler, en om digitalisering i Nav og en annen om utslipp i Oslo kommune, sier Langford.

- Dessuten skal forskjellige Rettslab-er blant annet se på bruk av maskinlæring innenfor forskjellige rettsområder og kvalitet forskning til å kartlegge norske borgere forståelse og opplevelse av jussen rundt deling av nakenbilder, forteller han. 

Inge Sandstad Skrondal og Christiane Hunsbedt. Foto: Tuva Bønke Grønning
Inge Sandstad Skrondal og Christiane Hunsbedt. Foto: Tuva Bønke Grønning

Samarbeid med eksterne

Langford forteller ivrig når han blir spurt om videre planer for prosjektet «den digitale jurist». 

- Rettsteknologi er et fag som utvikler seg i full fart. Vi ser stadig nyvinninger i krysningen mellom kunstig intelligens og juss, og vi er nødt til å bringe juridisk kompetanse til feltet – vi kan ikke bare overlate alt til IT-folk, sier han. 

Hunsbedt og Skrondal er ikke de eneste studentene som har samarbeidet med eksterne partnere om å utvikle rettsteknologiske verktøy. Andre grupper av studenter har jobbet med DNB, NAV, DIFI, Lawbotics, Domstolsadministrasjon, Simonsen Vogt Wiig, Synch Law, Gyldendal Rettsdata og Norsk regnesentral.

En gruppe, bestående av Fredrik Dreyer og Christina Ytterbøe, har også utviklet en prototype en skriveplattform til domstolsadministrasjonen der nødvendige dokumenter, tekstbehandlingsprogram, rettskilder, skriveassistent og frasebibliotek er integrert i ett sømløst program og der saksdokumenter er mer håndterlig og søkbar.

- En annen viktig side av kurset har vært å lære om bruk av rettsteknologi og å utvikle kritisk tenking rundt dette. Det kan for eksempel være etiske spørsmål rundt automatisering og automatiske vedtak, sier Langford. 

Stor interesse

Både Christiane Hunsbedt og Inge Sandstad Skrondal har fått mersmak og ønsker å velge flere digitale fag fremover. Professor Langford mener den store interessen blant studentene illustrerer behovet for denne typen fag.

-  Foreløpig har vi hatt 100 student i Robot Regulation og 50 studenter i Rettsteknologi, og alle har måttet skrive motivasjonsbrev for å komme med den siste, sier han.

- Digitalferdigheter er litt nytt, og alle de juridiske fakultetene i verden sliter litt med spørsmål om hvordan dette skal gjøres. 

Ved UiO får studentene som kommer med en bootcamp i programmering, og i fjor åpnet Senter for læringsbasert læring (CELL) som er ledet av både ansette og studenter. Senteret jobber med innføring av erfarings-basert oppgaver som hjelper studenter til å både forstå bedre juridiske teorien i forskjellige fag og utvikle relevante ferdigheter underveis.

- Målet er å også jobbe med obligatoriske fag her og vi nylig introdusert en obligatorisk prosedyreøvelse i 2. studieår der alle måtte skrive et prosesskriv, prosedere muntlig og engasjere seg i dialog med dommere. Målet er å få alle studenter gjennom et løp hvor de i løpet av studietida må skrive i forskjellige juridiske sjangrer, forhandler og prosedyre muntlig i forskjellige fag og utvikle grunnleggende digitale og kliniske forståelse, sier Langford, som er også faglig leder i CELL.

Ledige stillinger:

LOG NLF
Norges Lastebileier-Forbund, NLF
Søknadsfrist: 
20.09.2019
LOGO PST
Politiets Sikkerhetstjeneste
Søknadsfrist: 
22.09.2019
LOGO Tolletaten
Tolletaten, Oslo
Søknadsfrist: 
23.09.2019
LOGO Asker og Bærum tingrett
Asker og Bærum tingrett
Søknadsfrist: 
25.09.2019
LOGO Sykehusinnkjøp
Hovedkontor, Sykehusinnkjøp HF, Vadsø
Søknadsfrist: 
29.09.2019
LOGO Sivilombudsmannen
Stortinget
Søknadsfrist: 
01.10.2019
LOGO Arendalsadvokatene
Arendalsadvokatene AS
Søknadsfrist: 
01.10.2019
LOGO Space Norway
Space Norway
Søknadsfrist: 
06.10.2019
LOGO NTNU
NTNU, Trondheim
Søknadsfrist: 
11.10.2019