Nå har alle studenter lovfestet rett på studentombud
Den nye paragrafen i universitets- og høyskoleloven trådte i kraft 1. august.
Studentene som i disse dager er i ferd med å fylle opp gangene på landets høyskoler og universiteter er de første som har lovfestet rett på studentombud.
Den nye paragrafen i universitets- og høyskoleloven trådte i kraft 1. august. Det er i all hovedsak personer med master i rettsvitenskap eller cand.jur som innehar stillingene som studentombud.
Marianne Høva Rustberggard var landets første studentombud da hun begynte ved UiO i 2013. I sommer var hun på et konferanse i Spania og fortalte om utviklingen i Norge.
Allerede i 1950 var forslaget oppe i Studenparlamentet ved Universitetet i Oslo, og i 1960 ble de dsikutert igjen.
- Dette ble diskutert allerede på 50-, og 60-tallet, uten at det kom noe ut av det. Så dukket det opp igjen på 2000-tallet, sier Rustberggard.
Rustberggard forteller at utviklingen egentlig har gått av seg selv, og at det i dag bare er ti prosent av studentmassen som ikke er dekket av et ombud.
- Noen vil kanskje si at stortingsvedtaket og lovfestelsen var å slå inn åpne dører fordi så mange allerede var dekket. Samtidig mener jeg det er et aspekt av beskyttelse av de eksisterende ordningene at man har fått det inn i loven, sier hun.
Fleksibel og variert jobb
I dag er det mer enn 13 studentombud i Norge, og bare rundt ti prosent av studentene er ikke dekket av et ombud.
Rustberggard beskriver jobben sin som spennende, variert, fleksibel og med mulighet til å komme tett på mennesker.
- Du må ofte finne løsninger som ikke nødvendigvis er helt A4. Du skal også være en veileder i sårbare prosesser hvor kanskje en student står i fare for å miste studieplassen sin. I tillegg er det saker om trakassering og arbeids- og læringsmiljø.
Rustberggard sitter på Universitetet i Oslo, og dekker også Idrettshøgskolen.
Les intervju med Rustberggard fra i fjor om jobben som studentombud
Få jusstudenter
Da Juristen snakket med henne i fjor, fortalte Rustberggard at hun fikk forholdsvis få henvendelser fra jusstudentene. Om det er fordi de kan mye jus selv eller om de ikke kjenner godt nok til tilbudet var hun usikker på.
- En ting som går litt igjen hos jusstudentene er at de oftere havner i en situasjon hvor de kan miste studieretten fordi de har brukt opp antall eksamensforsøk, forteller hun.
I mange studier har studentene mulighet for å bytte ut et fag med et annet hvis de får dårlig karakter, mens i rettsvitenskap er ikke dette alltid en mulighet da studentene må gjennom en del «faste» fag.
- I tillegg ser vi at jusstudenter ofte tar opp fag flere ganger selv om de har bestått for å få en bedre karakter.
