Nå har alle studenter lovfestet rett på studentombud
Den nye paragrafen i universitets- og høyskoleloven trådte i kraft 1. august.
Studentene som i disse dager er i ferd med å fylle opp gangene på landets høyskoler og universiteter er de første som har lovfestet rett på studentombud.
Den nye paragrafen i universitets- og høyskoleloven trådte i kraft 1. august. Det er i all hovedsak personer med master i rettsvitenskap eller cand.jur som innehar stillingene som studentombud.
Marianne Høva Rustberggard var landets første studentombud da hun begynte ved UiO i 2013. I sommer var hun på et konferanse i Spania og fortalte om utviklingen i Norge.
Allerede i 1950 var forslaget oppe i Studenparlamentet ved Universitetet i Oslo, og i 1960 ble de dsikutert igjen.
- Dette ble diskutert allerede på 50-, og 60-tallet, uten at det kom noe ut av det. Så dukket det opp igjen på 2000-tallet, sier Rustberggard.
Rustberggard forteller at utviklingen egentlig har gått av seg selv, og at det i dag bare er ti prosent av studentmassen som ikke er dekket av et ombud.
- Noen vil kanskje si at stortingsvedtaket og lovfestelsen var å slå inn åpne dører fordi så mange allerede var dekket. Samtidig mener jeg det er et aspekt av beskyttelse av de eksisterende ordningene at man har fått det inn i loven, sier hun.
Fleksibel og variert jobb
I dag er det mer enn 13 studentombud i Norge, og bare rundt ti prosent av studentene er ikke dekket av et ombud.
Rustberggard beskriver jobben sin som spennende, variert, fleksibel og med mulighet til å komme tett på mennesker.
- Du må ofte finne løsninger som ikke nødvendigvis er helt A4. Du skal også være en veileder i sårbare prosesser hvor kanskje en student står i fare for å miste studieplassen sin. I tillegg er det saker om trakassering og arbeids- og læringsmiljø.
Rustberggard sitter på Universitetet i Oslo, og dekker også Idrettshøgskolen.
Les intervju med Rustberggard fra i fjor om jobben som studentombud
Få jusstudenter
Da Juristen snakket med henne i fjor, fortalte Rustberggard at hun fikk forholdsvis få henvendelser fra jusstudentene. Om det er fordi de kan mye jus selv eller om de ikke kjenner godt nok til tilbudet var hun usikker på.
- En ting som går litt igjen hos jusstudentene er at de oftere havner i en situasjon hvor de kan miste studieretten fordi de har brukt opp antall eksamensforsøk, forteller hun.
I mange studier har studentene mulighet for å bytte ut et fag med et annet hvis de får dårlig karakter, mens i rettsvitenskap er ikke dette alltid en mulighet da studentene må gjennom en del «faste» fag.
- I tillegg ser vi at jusstudenter ofte tar opp fag flere ganger selv om de har bestått for å få en bedre karakter.
Ledige stillinger:
– Legal Tech-startups representerer i en del tilfeller en opposisjonsbølge
Bak mange av oppstartsbedriftene innen Legal Tech ligger en rettferdighetstanke, og ofte er det advokater som hopper ut av bransjen etter noen år og samarbeider med teknologer, forteller forsker som har studert digitalisering i advokatbransjen og oppstartsbedrifter innen Legal Tech.
Over 150 ansatte og innsatte koronasmittet i fengsler og i friomsorgen
Siden pandemien brøt ut har nå i alt 152 ansatte og innsatte blitt smittet av covid-19 her i landet. Smitten har økt særlig mye bak murene siden oktober i fjor.
En av tre politijurister vurderer å slutte
En undersøkelse blant politijurister viser at 33 prosent vurderer å slutte i stillingen.
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Pengene fra Rettssikkerhetsprisen går til journalistikk
Prispengene på 100 000 kroner går til stipender for journalister som vil skrive om rettssikkerhet og demokrati.
Korona og smittevernlov gir nye problemstillinger
Helserett har de siste årene blitt stadig mer populært blant jusstudentene, og i takt med digitaliseringen øker antallet juridiske problemstillinger innenfor helsesektoren. Det siste året har koronapandemien vist oss hvor viktig helserett er for oss alle, mener jusforsker Anne Kjersti Befring.
– Informasjon om Nobel og prisens idé blir møtt med mangel på interesse eller direkte fiendtlighet
Jeg har prøvd å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få en diskusjon om Nobels formål og sikre at forvaltningen følger opp intensjonen med Nobels testament, skriver Fredrik S. Heffermehl, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org
Analyse av 830 sivilsaker i Høyesterett gir mulighet for å forutsi domsresultat
Etter å ha gått gjennom 830 sivile saker i Høyesterett i en periode på mer enn 50 år satt forskerne igjen med et resultat som, til en viss grad, og under gitte forutsetninger, gjør det mulig å predikere domsutfallet i landets øverste domstol.
– Jussens uklarhet kan innebære ulikebehandling av psykisk syke lovbrytere
Professor Linda Gröning får penger fra Forskningsrådet til prosjekt om hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar.
- Vil finne ut om minoriteter diskrimineres på jusstudiet
Nasjida Noorestany er ny leder for jusstudentene.
«Juridisk forskning er en investering i rettssikkerhet»
For å bygge kunnskap, trenger vi forskning. Det er derfor all grunn til å lytte når de juridiske fakultetene over lengre tid har påpekt manglende interesse for og satsning på juridisk forskning, skriver Katrine Bratteberg.
Forskere med appetitt på havrett
I løpet av få år har Norsk senter for havrett ved UiT opparbeidet internasjonal anerkjennelse og satser friskt på en stadig bredere rettsvitenskapelig forskning innen ulike områder av havretten.
Varslet full oppmøtestopp i retten for politijurister i nedstengte kommuner
Hovedverneombud varslet på et tidspunkt stans av oppmøte for juristene i domstolene i de berørte områdene.