Dommeren som ble krim­forfatter

Om dagen er Espen Skjerven tingrettsdommer i Jæren tingrett. Om kvelden, grytidlig om morgenen og i helgene er han krimforfatter. 

Med inspirasjon og kunnskap fra sin mangeårige juristkarriere, har han nå skrevet boken «Slakt».

Etter fullendte arbeidsdager i retten og i tinghuset, mens mørket senker seg ute, kaster Skjerven seg over tastaturet og skaper en fiktiv verden for leserne, hvor politibetjenten Tom Grayston løser krimgåter og hamler opp med kriminelle. Ifølge forlaget Pitchs beskrivelse av boken er «Slakt» første bok i en planlagt krimserie om politibetjent Grayston.

– Hva inspirerte deg, som dommer, til å begynne som krimforfatter?

– Som veldig mange andre der ute har jeg drømt om å skrive bøker. Drømmen ble skapt over flere år, men det var etter at jeg ble dommer i 2013 at jeg bestemte meg for å prøve å realisere den. Det handler mye om modenhet og "timing" i livet. Som dommer kommer man tett på samfunnet. Det inspirerer og bidrar til refleksjoner over livet. 

– Jeg har også arbeidet som politiadvokat i Økokrim og Kripos og som forretningsadvokat, også den tiden har betydd mye. Hvem man er i dag, og hva som har inspirert, er en sum av veldig mye. At krim ble sjangeren, var i alle fall selvsagt, selv om jeg lenge grublet på å prøve meg som barnebokforfatter.  

– Umulig å ikke la seg påvirke og inspirere

– Er hendelser du har opplevd som tingrettsdommer i rettssalen, eller i dine tidligere stillinger i Økokrim og Kripos, å finne i handlingen i boken, eller er det hundre prosent fiksjon?

– Boken er hundre prosent fiksjon, men det er umulig å ikke la seg påvirke og inspirere av omgivelsene, også av saker som er omhandlet i media. Jeg har ønsket at fortellingen skal være virkelighetsnær, men ingen trenger å være bekymret for om de har vært rollefigur. 

– Jeg tror forresten leserne vil lese boken ulikt, med egne assosiasjoner om livet og mennesker de har møtt, eller saker de har hatt. Man relaterer gjerne beskrivelser av mennesker og steder til selvopplevde ting.

– Du har lang erfaring som dommer, har dette gjort det enklere for deg å skrive boken, hvor jo handlingen tidvis foregår i rettssalen?

– Ja, jeg trenger for eksempel ikke å spørre andre om hva som foregår i og rundt en rettssak, eller hvordan en etterforskning foregår i alminnelighet. Boken berører likevel mange fagfelt, og det er umulig å kunne alt. Jeg har derfor rådført meg med etterforskere, psykologer, påtalejurister, leger, en datatekniker og en patolog for å kunne gi nokså realistiske skildringer.

Vilje og standhaftighet

– Har du noe mål, eller ønske, med boken utover å underholde leseren?

– Mediebildet er fragmentert og hendelsesstyrt. Jeg tror det er veldig mange der ute som ikke aner hva som foregår i en rettssak, eller hvilke utfordringer politiet står overfor i noen sakstyper. Jeg håper leserne får en positiv opplevelse av boken, at de syns den er interessant, i tillegg til å være spennende. 

– Jeg har laget et scenario jeg håper er tankevekkende. Om leseren ønsker, kan han eller hun stille seg spørsmålet om dette kunne ha skjedd i virkeligheten, og om samfunnet gjør nok for å forhindre at det skjer. Men først og fremst er «Slakt» en politikrim med høyt spenningsnivå.

– Kan du beskrive hvordan du har klart å få tiden til å strekke til?

– Det handler om vilje og standhaftighet, og om å rydde plass ved siden av familie og andre fritidsaktiviteter. Jeg er blant mange dommere som jobber fulle uker og vel så det. En lang dag i rettssalen tar også på. 

– Jeg skriver om kveldene og om morgenen og ettermiddager i helgene. Turer med hunden skaper også rom for å pønske ut plottet. Mange tenker kanskje at prosjektet er et stort ork. Ja, det er slitsomt til tider, særlig terpingen, men skrivingen gir også energi.

– Har du noe favorittsted å befinne deg, hvor forfatteren i deg er på sitt mest kreative, eller føler du at du skriver like godt uansett hvor du er?

– Jeg skriver like godt uansett hvor jeg er, heldigvis.  Men jeg må ha musikk på øret. Bose hodetelefoner er min aller beste investering, i tillegg til datamaskinen da. 

– Kanskje like vanskelig som å bli en popstjerne

– Har du fått noen tilbakemeldinger fra kollegaer eller andre innen jusmiljøet på at du, som dommer, nå også har blitt krimforfatter?

– Jeg har bare opplevd positiv interesse, men jeg tror heller ikke skeptikerne ville sagt det direkte. Jeg er opptatt av at vi ikke definerer hverandre bare ut fra hva vi jobber med. Livet består av så mye mer, og av tilfeldigheter. 

– Det er et tøft valg å stikke hodet frem som jeg gjør nå, og jeg ser ikke bort i fra at janteloven eksisterer. Krimmarkedet er vanvittig trangt og kommersielt drevet. Det gjelder å være synlig og ha troen. Men aller viktigst er det å ha det gøy. 

– Hvordan ser du for deg at fremtiden blir? Legger du dommerkappen på hyllen dersom boken din nå blir en bestselger?

– Å bli en suksessrik forfatter er kanskje like vanskelig som å bli en popstjerne. Det er mange nåløyer. Å få forlagskontrakt, bli utgitt, bli lest, bli utstilt i en bokhandel, få anmeldelse i blader og aviser, og ikke minst at boken blir solgt og likt av mange. 

– Jeg tar en dag om gangen. Akkurat nå gjør jeg det jeg trives best med. Å være dommer og skrive bok.