Jurist­ekteparet jobber like mye på bygda som de gjorde i byen

En svingete og etter hvert ganske humpete vei fører frem til den lille gården hvor Inge Evja og Kristine Sandall bor sammen med døtrene Vilde (10) og Marianne (12) i Nissedal. Fra gårdstunet har de førsteklasses utsikt til innsjøen Nisser. Bak tunet koser 25 vokse spælsau med 40 lam seg på beite.

Paret, som møttes og forelsket seg under jusstudiene i Oslo, kjøpte den åtte hundre mål store eiendommen nesten på impuls for snart ti år siden. De hadde fått sitt første barn og bodde i femte etasje uten heis på Grønland i Oslo.

Evja, som selv har vokst opp i Brunkeberg i Kviteseid kommune, tok kontakt med en bygdelivsmekler som hadde fått i oppgave å friste tilflyttere til Vest-Telemark og spurte om hun kunne fikse et småbruk til dem. Det kunne hun.

Småbruket var riktignok fraflyttet og trengte en del kjærlighet, men paret var solgt. Tett skog stengte den gangen for utsikten til vannet og både våningshuset og uthuset måtte skiftes helt ut. Den røde låven, som nå huser sauene om vinteren, fikk stå.

- Det er klart det var en overgang. Vi flyttet vekk fra venner og en del familie. Men vi hadde bestemt oss at når vi først skulle ut av byen kunne vi gjøre det skikkelig, og vi ønsket oss et småbruk, forteller Sandall, som opprinnelig kommer fra Nesodden.

Nissedal kommune har omtrent 1450 innbyggere og ligger en kjøretur på rundt tre og en halv time unna Oslo.

- I tillegg tok vi jo et valg med tanke på karrieremuligheter. Det er jo mer begrenset utvalg av jobber her, og ingen av oss hadde jobb her da vi kjøpte, sier Sandall.

Vest-Telemark tingrett

Det første året pendlet Evja til jobben i Olje- og energidepartementet i Oslo, mens Sandall var hjemme i permisjon med deres andre barn.

- Jeg hadde hjemmekontor to dager i uka, og reiste til Oslo de andre dagene. Det gikk greit, men det er klart det var litt reisevei, sier Evja.

Etter en stund fikk han jobb som dommerfullmektig i Vest-Telemark tingrett i nabokommunen Kviteseid, rett over en halv time med svingete veier fra småbruket i Nissedal. Tingretten har de seks kommunene i Vest-Telemark som rettskrets. Sandall fikk jobb som leder på Nav-kontoret i samme bygd.

Evja ble værende i jobben i tingretten i to år med et års forlengelse før han var konstituert sorenskriver i et halvt år.

- Jeg kjente da på meg at det var på tide å starte for seg selv. I tillegg hadde bygda vært uten advokat i et par år. Den overgangen ble nok ganske grei mye på grunn av rollen jeg hadde hatt i Kviteseid først. Mye av oppdragene kommer jo fra tingretten – dødsbo, tvangssalg, konkurssalg, sier Evja.

Senere kom det en ansatt til med på laget, og for to år siden startet også Sandall som advokatfullmektig på kontoret. Advokatkontoret har også åpnet en filial i Treungen i Nissedal for å dekke over et større geografisk område.

- Så nå jobber vi sammen da. Det går veldig fint, altså. Det er rart med det – vi sitter jo på hvert vårt kontor, og ser hverandre egentlig ikke så veldig mye mer. Men det er hyggelig å spise lunsj sammen da.

Ordførerkandidat

Ekteparet er begge glad i jobbene sine og engasjerer seg også i mye ved siden av. Begge sitter i kommunestyret i Nissedal – Sandall for Høyre og Evja for Senterpartiet. Sandall sitter også i formannskapet og til høsten stiller hun som ordførerkandidat for Høyre.

Evja sitter i kontrollutvalget, er leder for grendelaget og jaktvaldet i bygda. Paret er også engasjert i idrettslaget. Jentene skal følges opp på håndball og fotball.

- Denne uka er det ingen ledige kvelder, og det er vel ikke uvanlig at det er sånn. Vi trives jo med det, men det er nok ikke nødvendigvis noe mindre jobb enn om vi hadde bodd i en større by, mener Evja.

Sandall ler litt.

- Nei, mengden er nok kanskje ikke mindre, men jeg tror det er mer fleksibelt. Og så er det mindre støy utenom jobben.

- Da vi flyttet var vi mest opptatt av å få mer plass, men hvis jeg skal trekke frem det beste med å bo her nå må jeg si naturen og alle mulighetene: toppturer, bading, ski – det er så mye. Og så nærheten til menneskene rundt deg. Du kommer tettere på.

Det sosiale gikk seg raskt til, forteller paret, som etter hvert hadde to barn i barnehage og ble kjent med andre foreldre og sambygdinger. Å gi barna et trygt oppvekstmiljø tett på naturen var en av hovedgrunnene til at paret valgte å flytte.

- Da eldstejenta begynte på skolen var det 13 elever der. Nå har de rundet 30, og skolen bygges ut i disse dager, forteller Sandall.

Andre muligheter

Da ekteparet flyttet for litt over ti år siden sa de til seg selv at de kunne jo bare flytte igjen hvis det ikke fungerte.

- Men vi blir nok her. Når man flytter slik vi gjorde er det viktig å ikke bare se begrensingene, men også alle mulighetene som finnes, sier Sandall.

Evja oppfordrer flere jurister til å «hoppe i det» hvis drømmen er landet, og mener også det ofte er flere jobbmuligheter enn man kanskje ser ved første øyekast.

- Ta kontakt med kommunen du ønsker å flytte til, de er ofte veldig behjelpelige og ønsker jo folk med jusutdannelse til småbygdene, sier han.

- Som advokat vil du måtte være innstilt på å gjøre litt av alt og like å sette deg inn i nye ting. Det blir jo naturlig nok viktig å kjenne sin rolle og trives med små forhold.

Evja mener det i all hovedsak er en fordel at de fleste vet hvem du er og at det er lett for dem å komme innom om de trenger bistand.

- En bør imidlertid være ekstra påpasselig i konfliktstilfellene, så disse ikke kommer for «nært på». Når en har tenkt å være et sted over lang tid, er det nok også en fordel at man forsøker å være en konfliktløser på et så lavt nivå som mulig i stedet for en konfliktskaper.