Næringslivsadvokat i havgapet

Terje Svendsen vokste opp på Randaberg utenfor Stavanger. Juridikum tok han ved Universitetet i Oslo, og han trodde lenge hovedstaden skulle bli hans by. Men da barna kom følte han på at han ønsket å gi dem en oppvekst utenfor storbyen, og samboeren begynte å lengte hjem til vesle Frøya i Trøndelag.

- Jeg hadde ingen motforestillinger da hun ville hjem. Rent karrieremessig var det nok ikke noe sjakktrekk for en ung og nyutdannet jurist, sier han i dag, 25 år senere.

Svendsen, som hadde bodd i eller rett ved by hele livet, var spent da familien pakket sakene og flyttet. Vel fremme måtte han skape sin egen arbeidsplass, og overgangen var til å begynne med stor.

- Jeg hadde ikke advokatbevilgning ennå og startet derfor et rettshjelpfirma først. Det var ingen å være fullmektig hos på Frøya, og jeg kunne ikke reise 15 mil hver dag når jeg hadde små barn, forteller Svendsen.

- Ingenting var tilrettelagt – jeg måtte skape alt selv. Å få en bedrift opp og gå er ikke gjort over natta, og det er mye nytt å lære seg. Å drive business i tillegg til å bruke mye tid på jussen er ikke noe man lærer seg under studiene.

Godt grunnlag

Selv om Sistranda på Frøya kun har rett over 1000 innbyggere skulle det likevel vise seg at det var gode muligheter for Svendsen i kommunen, som i dag er en av landets rikeste kommuner. Sammen med nabokommunen Hitra står Frøya for 20 prosent av all lakseproduksjonen i Norge og bidrar med over 40 prosent av eksportverdiene for Sør-Trøndelag.

- Det er en kommune og et område i fantastisk vekst – det er nesten ubeskrivelig. Jeg så mulighetene og har vært heldig. Som jurist har du nok ikke det samme grunnlaget i hvilken som helst liten kommune, tror Svendsen.

Advokaten jobber både for kommune, næringsliv og privatpersoner, og snakker varmt om lokalmiljøet.

- Det er en fantastisk gründerånd her oppe.

Ikke på fest

Etter 25 år på Frøya kan Svendsen fortelle at han aldri har angret på valget. To av barna har reist bort for å studere, men er etter planen på vei tilbake. En tredje går fortsatt på videregående. Sammen med samboer, som er veterinær, har Svendsen nå skaffet seg sauer, hester og høner på småbruket.

- Jeg har blitt mer og mer glad i å bo i naturen. Jeg har ofte møter i Oslo, og det er alltid en lettelse å komme seg vekk fra byen og få naturen tett innpå.

Hvis han skal trekke frem noe han savner med bylivet må det være å til tider ha et fagmiljø å støtte seg mer på. På et lite sted er det også umulig å gjemme seg bort i mengden, og Svendsen forteller at han fort ble «advokaten» uansett hvilken setting han dukket opp i.

- Det begrenser vanlig livsutfoldelse litt. Du drar ikke på fest på hotellet en lørdagskveld – det gidder du ikke. Innimellom blir du litt lei av at folk skal diskutere sin kommende skilsmisse med deg. Det er klart det kan bli litt ensomt, innrømmer han.

Som advokat i en liten bygd kan du ikke være spesielt opptatt av hva andre synes om deg, og at mange til enhver tid identifiserer deg med klientene dine kan være en utfordring.

- Du må være litt tykkhudet, og en jobb som dette på små steder gir nok oftere utfordringer med tanke på habiliteten, sier Svendsen.

Kjenner alle

For mange som drømmer om å flytte «hjem» eller ut av byene kan dørstokkmila være lang, tror Svendsen.

- Det er klart det kan være skummelt. Og det er ingen tvil om at det er mye jobb, i alle fall til å begynne med.

Noen utfordringer til tross, synes Svendsen de positive aspektene ved livet på bygda helt klart overgår de negative. Han mener muligheter du kanskje ikke ville fått i et større miljø kan gi en spennende og variert hverdag hvis man ønsker.

- Du kjenner jo alle til slutt. Du kan når som helst ta en telefon til ordføreren eller administrerende direktør i de største selskapene, og du får være med på utrolige ting, sier han, og fortsetter:

- Det er også mangel på kompetanse på små steder, også på juridisk kompetanse. Du kan få mulighet til å være med i styrer, utviklingsprosjekter og masse spennende som du kanskje ikke ville hatt tilgang til i større byer.