Militær­veteranenes advokat

Mer enn 40 år etter at Norge sendte sine første soldater ut i internasjonale operasjoner sliter veteraner med å bli trodd når de varsler psykisk skade som følge av tjenesten. Staten avslår søknader om erstatning selv om sakkyndige-rapporter fastslår at det er årsakssammenheng mellom deres psykiske belastningsskader og deltakelse i internasjonale operasjoner, sier advokaten.

– Avvisningene av rapportene ser ut til å ha blitt en trend, sier advokat Else-Marie Merckoll.

Tvist om årsakssammenheng oppstår særlig i saker med psykiske belastningsskader.

– Vi ser nå en trend hvor altfor mange veteraner, som klart kvalifiserer til erstatning, får avslag. Dette skjer typisk etter at Statens Pensjonskasse (SPK) setter til side sakkyndige-erklæringer hvor det er konkludert med årsakssammenheng, sier Merckoll, som er partner i Langseth Advokatfirma DA. Hun er også leder av Advokatforeningen Oslo krets.

Les også: Militærveteraner frykter erstatningsavslag på grunn av foreldelse

Merckoll forteller at mange veteraner med slike skader har hatt et ønske om å klare seg selv etter endt utenlandsoppdrag, og at de står i jobb i mange år etter at de kommer hjem.

– Når de så ikke klarer å jobbe mer, og må erkjenne at årsaken ligger i opplevelsene fra traumatiske krigssituasjoner ute, går de tilbake til den som ga dem oppdraget og søker om erstatning. Da blir ofte årene som har gått brukt mot dem, sier hun.

Advokaten forteller om en følelse av stolthet blant veteraner, men at mange kjenner bitterhet når Statens Pensjonskasse (SPK) avslår deres søknad om erstatning og bestrider at veteranenes psykiske belastningsskader kommer som følge av tjenesten de gjorde som soldater (Les tilsvar fra SPK lenger ut i denne saken)

Klagenemnd

– Paradokset er at deres langvarige innsats for å klare seg selv da brukes som grunnlag av SPK og Staten for å bestride årsakssammenheng. Statens argument er at «de har jo klart seg i så mange år», og at det kan være samlivsbrudd, alkoholmisbruk eller andre traumatiske situasjoner i livet etter endt tjeneste som har forårsaket de psykiske belastningsskadene, sier Merckoll.

For psykiske belastningsskader påført i tjeneste før 01.01.2010 kan avgjørelser fra SPK klages inn for en særskilt klagenemnd.

– Ikke sjeldent opplevde veteraner at avslag fra SPK ble omgjort etter behandling i klagenemnda. Erfaringen viste at klagenemnda opparbeidet nødvendig spisskompetanse og at den ble en svært viktig del av rettssikkerheten for veteranene. Det første også til at forholdsvis få saker ble brakt videre inn for domstolen, sier Merckoll.

I fjor vedtok Stortinget å be regjeringen framlegge forslag til de nødvendige lov- og forskriftsendringer for å innføre en klagemulighet for avgjørelser om erstatning også for skader som følge av tjenestegjøring i internasjonale operasjoner etter 1. januar 2010.

– Dette er positivt, men det gjenstår å se hvordan ordningen rent faktisk blir, sier Merckoll.

Tidkrevende

Norges første soldater i internasjonal tjeneste ble sendt til Libanon i 1978. Mens det tidligere var skader fra tjeneste under FN-kontingenter i Libanon, Bosnia og Kosovo kommer det nå i tillegg flere søknader om erstatning fra norske soldater som er skadd under tjeneste i internasjonale operasjoner i Afghanistan.

Og mens det tidligere så godt som utelukkende var menn som deltok i utelandsoperasjoner, har kvinners deltakelse nå også ført til søknader om kompensasjon for krigsskade kvinner, forteller Merckoll.

At det kan gå svært lang tid fra en skade skjer, og til endelig kompensasjon er avgjort i erstatningssystemet og i retten, var tydelig i en sak som ble åpnet for behandling i Oslo tingrett i februar.

Merckolls klient i saken ble skadet i Libanon i desember 1980 som norsk soldat i UNIFIL-styrken. En granatsplint påførte ham omfattende skader og veteranen har gått gjennom en rekke operasjoner i løpet av årene etter, og sliter samtidig med psykiske belastningsskader. Noen endelig erstatning fra den norske stat fikk han ikke før saken endte i retten, etter at staten avslo veteranens erstatningskrav.

I februar i år forlikte advokat Merckoll saken i Oslo tingrett på vegne av sin klient. Det var da gått mer enn 38 år siden mannen ble skadet i Libanon.

– Hans sak var komplisert, juridisk sett, som følge av at han både har en fysisk og psykisk skade, og at det da var snakk om to ulike regelverk som ikke harmoniserte. Men generelt vil jeg si at disse sakene tar altfor lang tid, noe som også blir en belastning i seg selv for veteranene, sier Merckoll.

Statens pensjonskasse

I en epost til Juristen skriver juridisk direktør i Statens pensjonskasse, Rune H. Kristoffersen, at SPK er positive til at soldater som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner etter 2010 også skal få sine krav behandlet av et uavhengig klageorgan.

«Det er et viktig rettssikkerhetsprinsipp at de har samme mulighet til å klage på våre vedtak. Denne endringen vil, etter vår vurdering, bidra til at veteranenes rettigheter blir ytterligere styrket»

Rundt 60 000 norske soldater har tjenestegjort i utenlandsoperasjoner siden 1978. Om lag én prosent av dem har søkt erstatning. Siden kompensasjonsordningen for veteraner ble etablert i 2010, har flere fått erstatning enn avslag (54 prosent), skriver Kristoffersen.

Han forteller at en tredjedel av de som har fått avslag har vært begrunnet med at de ikke er søkeberettiget, eller at de selv har ønsket å trekke søknaden.

«De aller fleste av sakene vi avslår klages inn til Klagenemnda for kompensasjon- og billighetserstatninger. Klagenemda er aktiv og eksisterer fortsatt. De behandler om lag 25-30 saker hvert år. De siste årene har få klagesaker fått medhold i klagenemnda. I 75 prosent av sakene nemnda får til behandling, opprettholder de SPKs vedtak. I de få sakene det blir tatt ut stevning, er domstolene som oftest enige i nemndas kjennelser», skriver Kristoffersen.

I forhold til hvor lang tid det tar å behandle sakene, sier han det ofte tar tid å innhente dokumentasjon.

«En årsak kan være at det er mange år siden tjenestegjøringen fant sted, og at dokumentasjonsinnhentingen derfor er krevende. Vi innhenter alltid en spesialisterklæring, som også tar tid. Det er et krav at spesialisten skal være uavhengig. Det betyr at en spesialist som har vært behandlende lege/psykiater for søker ikke kan skrive spesialisterklæringen. Sammen med søker og søkers advokat blir vi enige om valg av spesialist.»

Spesialisterklæringer

Om SPKs håndtering av sakkyndigerklæringer sier Kristoffersen:

«Vi «avviser» ikke spesialisterklæringer. Men av og til er vi ikke enig i den sakkyndiges konklusjon, og vi setter den da til side. Det skyldes som regel hva slags dokumentasjon den bygger på. I svært mange saker er det lite eller ingen objektiv dokumentasjon på traumatiske hendelser, eller symptomer på psykiske plager. Da må den sakkyndige i overveiende grad bygge på hva søkeren selv forteller. Det svekker naturlig nok vekten av erklæringene. Dette er i tråd med bevisvurderingen i alminnelig erstatningsrett.»

Kristoffersen forteller at SPK i gjennomsnitt bruker fire uker på å fatte et vedtak i en sak, etter å ha mottatt alt SPK trenger for å behandle saken, men at det i noen tilfeller tar lengre tid.

«Det er særlig nødvendig i saker som er omfattende og vanskelig å vurdere. Vi har forståelse for at søkerne ønsker en raskest mulig avklaring, og at det kan være belastende hvis saken trekker ut i tid. Vi forsøker derfor alltid å svare så raskt vi kan. Det er gjeldende praksis at vi dekker advokatutgifter til søkere som ønsker bistand fra advokat i prosessen», fremholder Kristoffersen.