Per-Christian Klem (Foto: Sjøforsvaret)
Per-Christian Klem (Foto: Sjøforsvaret)

Setter juridisk sjøbein på Haakonsvern

Han har vært jurist for antipiratstyrker om bord krigsskip utenfor Somalia, og gir blant annet råd under store militærøvelser her i landet. Nå er den øverste juridiske rådgiveren i Sjøforsvaret snart klar for nye oppgaver. Møt militærjuristen Per-Christian Klem.

Onsdag, 30. januar 2019 - 8:10

Om juridisk sjøbein var noe han kunne satt ville militærjurist Per-Christian Klem (43) i Sjøforsvaret trolig satt det og holdt balansen i selv de mest stormfulle saker innen havrett, militær strafferett, krigens folkerett og operasjonell rett. For å nevne noen.

Stillinger innen advokatbransjen og juriststillinger i offentlig forvaltning tilhører de vanligste yrkesvalgene for jurister. Langt sjeldnere er det å bli militærjurist, men med seks og et halvt års erfaring som sjefsjurist for Sjef Sjøforsvaret vet Klem hvordan man skal vandre jussens vei i de uniformertes rekker. En vei han ikke angrer på, og som han mener også andre jurister med militær interesse med fordel kan velge. Men å få jobb som militærjurist i uniform krever sitt.

– For jurister som kunne tenke seg å gå tilsvarende vei er det viktig å være klar over at man bør ta videreutdanning i forsvaret. Mange jurister jobber med kontraktsrett og forvaltningsrett og anskaffelser som sivilt ansatte i Forsvaret. Så har vi oss som er såkalte militærjurister, som går i uniform, har andre ansettelsesvilkår, er integrert i de militære styrkene og har en større grad av beordringsplikt. Det er da også forventet at en jurist i uniform har en formening om hvordan militære operasjoner skal gjennomføres, og at vi har en juridisk rolle i forhold til gjennomføring av militære operasjoner, sier Klem. 

Selv har han samlet fagkunnskap både juridisk og militært. Og han begynte, utradisjonelt nok, først med den militære delen.

– Etter videregående tok jeg toårig befalsskole i Hæren, før jeg i 1997 dro på mitt første NATO-oppdrag, i Bosnia. Jeg ville imidlertid bli jurist og sluttet i Forsvaret for å begynne på jusstudiet her i Bergen, hvor jeg først tok 1. og 2. avdeling. Planen var å dra tilbake til Forsvaret som jurist, og jeg fant ut at det lureste for meg var å ta fri fra studiet noen år, gjennomføre sjøkrigsskolen og plikttjeneste der, for så å vende tilbake til jusstudiet og fullføre det. Det ville gi meg en større sjanse for å få jobb som jurist i Forsvaret, og slik ble det også, sier Klem som understreker betydningen av å samle også operativ erfaring. 

Etter sjøkrigsskolen jobbet han fem år i Kystjegerkommandoen hvorav fire som skipssjef.

– Den operative erfaringen man får, fra å være en del av styrkestrukturen eller kampavdelinger i sjøforsvaret, gjør at man også få verdifull militær kompetanse som man kan bruke som juridisk rådgiver senere, sier han.

– Som en stor familie 

Med gradstittel orlogskaptein befinner Klem seg et godt stykke opp på den militære rangstigen, med tilholdssted på sjøforsvarets hovedbase i Bergen. Der jobber han som juridisk rådgiver for den øverste lederen i Sjøforsvaret, kontreadmiral Nils Andreas Stensønes.

Sjøforsvarets største avdelinger er Marinen og Kystvakten.

Per-Christian Klem (Foto: Sjøforsvaret)
(Foto: Sjøforsvaret)

– Kystvakten holder til på Sortland. Der har vi en tilsatt sivil jurist, som jobber mye opp mot politiet, påtalemyndigheten og andre offentlige etater i forhold til Kystvaktens oppgaver nedfelt i Kystvaktloven. I tillegg er det meg, som sitter i sjøforsvarsstaben, sjef Sjøforsvarets stab. Min jobb er å være juridisk rådgiver for hele sjøforsvaret, og da spesielt admiralen, sier Klem. 

– Som jurist her blir man involvert i stort sett alt som har et juridisk tilsnitt, noe det blir mer og mer av, alt fra erstatningssaker, kontrakter, personalsaker, oppsigelsessaker, generell forvaltningsrett, også er det jo den egentlige militærspesifikke delen med krigens folkerett og operasjonell rett, militær disiplinærrett og militær straffelov. Det er jo fag man gjerne ikke har på jusstudiet, som gjør at det blir en litt spesiell dreining på en del av fagområdene. Man dekker vel egentlig alt, og blir en generalist som jurist her, sier Klem. 

Vi har på forhånd avtalt at ulykken hvor fregatten KNM «Helge Ingstad» og tankskipet «Sola TS» kolliderte utenfor Stureterminalen i Hjeltefjorden 8. november i fjor ikke skal være noe utgangspunkt for intervjuet. Men kommer likevel litt inn på det:

– Fregattulykken, den kan du ikke gå inn på, men jeg trenger vel ikke å være rakettforsker for å skjønne at du er involvert der?

– Der er det mange aktører som er involvert, og jeg er av dem. Det som er fantastisk å se er at sjøforsvaret i slike situasjoner er som en stor familie, og at alle vet hva som er viktig. Og det er å ivareta personell som prioritet nummer én. Statens havarikommisjon og politiet gjennomfører nå sine undersøkelser og etterforsker ulykken. Så der er vi veldig vare på å mene noe som helst nå. Nå får de nevnte instansene gjøre sitt arbeid, også får vi ta konklusjonene når den tid kommer, sier Klem.

To mann alle

Det er ikke akkurat flust av jurister rundt ham i sjøforsvaret på Haakonsvern. Men han er likevel ikke helt alene som jurist her. Til å hjelpe seg har han en VA-jurist – altså en vernepliktig akademiker. 

– Så her er vi to mann alle, bortsett fra at VA-juristen er en kvinne da, sier Klem. 

VA-juristen er den fjerde i rekken som har gjort tjeneste hos ham. Fra administrasjonsbygget kan de skimte krigsskipene som ligger fortøyd på Haakonsvern, som ikke bare er det norske sjøforsvarets hovedbase, men også en av Nord-Europas største maritime militærbaser. Klem roser VA-juristene.

– De kommer jo stort sett nyutdannet fra universitetet. Når de kommer til Forsvaret får de en grunnpakke på to måneder med soldat, befalsopplæring og lederskapstrening i tillegg til et fagkurs konkret opp mot militær juss i noen uker før de kommer til den avdelingen de skal tjenestegjøre. Der er de i ni måneder før de er ferdige med sin verneplikt. Så det er uten tvil en god ressurs å ha. To av de som har vært her tidligere har fått andre stillinger i Forsvaret som jurister, mens en valgte å finne seg en sivil jobb. VA-juristen som er her nå har fått forlenget sin tjeneste med ett år, sier Klem som forteller at VA-juristene får militærgrad som løytnant etter å ha gjennomført kursene, og at de kan ha gode karrieremuligheter etter endt tjeneste.

– Dette er en tjeneste de kan bygge videre på hvis Forsvaret ser behov for det og hvis de ønsker det selv. Man kan få videre engasjement og også gjerne få gjennomføre såkalt kvalifiseringskurs, som er et ettårig kurs på en krigsskole hvor man får fordypning i lederskap og militære operasjoner, sier Klem. 

Til høsten skal Klem forlate Haakonsvern og begynne i Forsvarsdepartementet i Oslo.

– Først skal jeg på stabsskolen, før jeg i august begynner i ny jobb som jurist i sikkerhetspolitisk avdeling, seksjon for operasjonell rett og etterretning i Forsvarsdepartementet, sier Klem som da stiger i gradene og blir kommandørkaptein.

I piratenes farvann

nor Adenbukta, Somalia 2013. Norske soldater snakker med lokale fiskere på jakt etter pirater. Ombord i den norske fregatten KNM Fridtjof Nansen, som ledet NATOs piratjakt i Adenbukta, var det et antall soldater hvis oppgave blant annet var å ta seg inn t
Adenbukta, Somalia 2013. Norske soldater snakker med lokale fiskere på jakt etter pirater. Ombord i den norske fregatten KNM Fridtjof Nansen, som ledet NATOs piratjakt i Adenbukta, var det et antall soldater hvis oppgave blant annet var å ta seg inn til piratområdene og skaffe etterretning om piratvirksomhet. (Foto: NTB scanpix)

For Klem har yrkesvalget ført ham inn i krevende og spennende situasjoner. Som da han var rådgivende jurist for den flernasjonale NATO-operasjonen «Ocean Shield» i Adenbukta mellom Jemen og Somalia da operasjonen var norskledet i 2013. 

Klem, som har tittel orlogskaptein befant seg da om bord Fregatten KNM Fridtjof Nansen i flere måneder. Operasjonens hovedoppdrag var å beskytte sivil handelstrafikk i Adenbukt-området fra pirater. Bakteppet var at tungt bevæpnede pirater gjennom et drøyt tiår hadde gjennomført kapring av fartøyer og tatt mannskap om bord til fange for å kreve løsepenger. Operasjon Ocean Shield viste seg å være vellykket, og førte etter hvert til at antall piratangrep ble kraftig redusert. 

Norge ledet operasjonen siste halvår av 2013, med norsk sjef og norsk stab.               

– Operasjonen hadde mandat fra FN, en sikkerhetsrådsresolusjon og var en NATO-operasjon under terskelen for væpnet konflikt. Operasjonen gikk derfor ikke under krigens folkerett, og gjennomførte oppdraget med de virkemidlene vi hadde tilgjengelig i det polisiære sporet. Det innebar blant annet å forholde seg til såkalte ROE-er, rules of engagement, som regulerte hvordan vi skulle forholde seg til antatte pirater, og hvilke muligheter vi hadde til å anvende makt.

NATO-styrken som Klem var en del av slapp å løsne skudd, men et skip som deltok i operasjonen pågrep mistenkte pirater, og det hendte også at krigsskipene gjennomførte redningsoperasjoner.

Krevende vurderinger

– I tillegg til vår beskyttende oppgave overfor sivil handelstrafikk hadde vi også mye kontakt med sivilbefolkningen for å skape en situasjonsforståelse for området, som vi da kunne rapportere tilbake til NATO. Vi snakker om et område med veldig mange fartøyer, og veldig mange fattige mennesker som fra tid til annen reiste ut på havet, uten tilstrekkelig med mat og drivstoff, for å fiske. Dette førte til at vi blant annet måtte redde et fartøy som lå midt ute i havet uten mat, vann og drivstoff, med motorhavari. Vi sto overfor en såkalt SOLAS-situasjon, som er en redningsoperasjon man er forpliktet til å gjennomføre etter havretten.

Per-Christian Klem (Foto: Sjøforsvaret)
(Foto: Sjøforsvaret)

I fire måneder var Klem ombord den norske fregatten i et farvann hvor desperate og farlige pirater kunne slå til mot sivile handelsskip når som helst, og hvor han som eneste juridiske rådgiver i den aktuelle NATO-styrken, ikke hadde andre å lene seg på enn seg selv når operasjonens sjef ville ha svar på til tider krevende juridiske vurderinger av hva styrken kunne og burde gjøre.

– Det er ikke alltid man kan ringe etter råd. Da handler det om å være trygg på seg selv, og stole på at den utdanningen og erfaringen man har bidrar til at man gir de rette rådene.

 

– Stortrives som VA-jurist

Ragnhild Vik (25) er VA-juristen som jobber sammen med Per-Christian Klem for Sjef Sjøforsvaret, på Haakonsvern. 

– Som nyutdannet jurist etter å ha studert ved Universitetet i Oslo var jeg ute etter jobb, og søkte på VA-stillingersom Forsvaret utlyste. Jeg kom til Bergen, noe jeg er veldig glad for, sier Vik. 

Etter to måneders grunntrening og en måned med fagkurs, fikk hun løytnants grad og begynte i juni i fjor å jobbe som VA-jurist (vernepliktig akademiker) i Sjøforsvarets administrasjonsbygg på Haakonsvern, sammen med Klem.

Ragnhild Vik (Foto:Sjøforsvaret)
Ragnhild Vik (Foto:Sjøforsvaret)

– Hvorfor valgte du å søke tjeneste som VA-jurist?

– Jeg syntes det virket som en spennende stilling juridisk sett. Dette er en kjempefin erfaring å ta med seg videre. Jeg har veldig varierte dager, og får jobbe innenfor et bredt spekter av fagområder. Samtidig avtjener jeg jo også min verneplikt som førstegangstjeneste. Også det tenkte jeg ville være moro å få gjort, med tanke på å komme til et nytt sted. I dag kan jeg med hånden på hjertet si at alle de forventningene jeg hadde ble innfridd, og vel så det. Dette er virkelig noe å anbefale for andre nyutdannede jurister, sier Vik som også har fått forlenget sin tjeneste.

Lønn

– Jeg har fått forlenget min tjeneste ut 2019, noe jeg er meget godt fornøyd med. Her lærer jeg veldig mye og trives med de rundt meg. Jeg føler at jeg får ansvar og får utviklet meg både som person og som jurist, sier Vik. 

Som VA-jurist får hun også lønn under førstegangstjenesten.

– VA-stillingen er satt sammen av to elementer, på den ene siden er man vernepliktig, og på den andre siden så er man ansatt og jobber som jurist, sier hun.

 

 

Ledige stillinger:

LOGO Nasjonale forskn etiske komiteer
De nasjonale forskningsetiske komiteene
Søknadsfrist: 
08.12.2019
LOGO Arbeids- og sos dep
Arbeids- og sosialdepartementet
Søknadsfrist: 
08.12.2019
LOGO Bergen Kommune
Bergen kommune, Etat for landbruk
Søknadsfrist: 
15.12.2019
LOGO Trygderetten
Trygderetten
Søknadsfrist: 
22.12.2019