Etter befalsskole og militær opptrening dro Roger Bjorøy-Karlsen som nestkommanderende for geværtropp til Libanon i 1984, og har senere vært i kontingenter i Kosovo, Makedonia, Irak og Afghanistan (Foto: Tore Letvik)
Etter befalsskole og militær opptrening dro Roger Bjorøy-Karlsen som nestkommanderende for geværtropp til Libanon i 1984, og har senere vært i kontingenter i Kosovo, Makedonia, Irak og Afghanistan (Foto: Tore Letvik)

Militær­veteraner frykter erstatnings­avslag på grunn av foreldelse

Veteranforbund advarer mot å bruke foreldelsesloven mot veteraner som krever erstatning etter internasjonale militæroperasjoner. En av landets mest erfarne veteraner kan skrive under på at det kan gå lang tid før en soldat i vil innrømme skade.

Mandag, 20. mai 2019 - 8:48

Det er ikke uvanlig at veteraner går i svært mange år før de selv vedgår, og får stadfestet, at de er påført psykisk skade. Da kan foreldelseslovens frist på tre år være ute for lengst forteller veteranorganisasjonen SIOPS.

– Faren for at reglene om foreldelse skal bli brukt som grunnlag for avslag på erstatningskrav skaper mye uro blant veteranene. Vi har den siste tiden mottatt flere bekymringsmeldinger fra advokater og veteraner om dette, sier rådgiver Gisle Bruknapp og generalsekretær Øystein K. Wemberg i SIOPS til Juristen. 

– Første gangen vi så bruk av foreldelse var i 2016, hvor en veteran, etter at saken var behandlet av Statens Pensjonskasse og klagenemnda, måtte ta saken til tingretten. Først der opplevde han at foreldelsesloven og argumentet om at han burde ha vært klar over skaden tidligere, ble brukt mot ham, sier de. 

Manglende årsakssammenheng var også tema i erstatningssaken, som veteranen tapte. SIOPS har jobbet med problemstillingen foreldelse siden høsten 2017.

Forskning

– SIOPS er av den prinsipielle oppfatning av at foreldelse ikke skal praktiseres i veteransaker, da vi av erfaring vet at psykiske belastningsskader oppdages og erkjennes over tid. Dette underbygges også av en rekke forskningsrapporter, sier Wemberg. 

SIOPS-ledelsen viser blant annet til en omfattende dansk undersøkelse som fulgte en kontingent i Afghanistan over flere år, og som viser at andelen veteraner med psykiske lidelser fortsetter å stige i årene etter hjemkomst.

Kabul i Afghanistan (Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret)
Kabul i Afghanistan (Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret)

 – Mange av veteranene SIOPS er i kontakt med forteller om langvarige psykiske plager som strekker seg over flere år uten at de nødvendigvis selv oppfatter hvor omfattende disse plagene er, forteller de. 

– Dersom vedkommende faller ut av arbeidslivet etter fem år så kan veteranen i ytterste konsekvens blitt møtt med at kravet om erstatning er foreldet, sier Wemberg. 

– Foreldelsesloven gjelder i forhold til alle typer av personskader, og det er et tidkrevende arbeid å få fjernet en foreldelsesbestemmelse. SIOPS har som hovedmål å få fjernet denne bestemmelsen i saker som faller inn under den særskilte kompensasjonsordningen og Forsvarsloven § 55. Dersom foreldelse skal benyttes i veteransaker må praksisen være liberal, sier Wemberg.

Erfaren veteran

En av landets mest erfarne veteraner, Roger Bjorøy-Karlsen, kan skrive under på at det kan gå lang tid før en soldat i det hele tatt vil innrømme skade.

– For meg tok det 14 år å innse at hendelser jeg opplevde påførte meg varig skade. Av hendelsene som har satt dypest spor er det å minnes hvordan det føltes da kroppsdeler traff meg i det en selvmordsbomber sprengte seg i Bagdad. Angrepet var rettet mot en kontrollpost, og jeg kom uskadet fra angrepet fysisk, sier Bjorøy-Karlsen når vi møter ham i Kongsvinger. 

Han har flyttet til en liten gård i Hedmark. Steder med mange mennesker har han vanskeligheter med å takle. Vi sitter på en kafe. Veteranen bruker øynene flittig. Alt og alle rundt oss blir kartlagt.

– Jeg ser hele tiden etter ting og bevegelser, og skanner omgivelsene for farer. Det var nødvendig både i Irak og i Afghanistan. Hvis det plutselig var folketomt i gaten så kunne det befinne seg en bombe i området. Noe lokalbefolkningen ble informert om, og derfor holdt seg unna. Å oppfatte slike tegn kunne bety forskjell på liv og død. Å være årvåken på det her i Norge kan man si er unødvendig, men for meg er det fortsatt en del av min hverdag, sier Bjorøy-Karlsen, som er diagnostisert med posttraumatisk stresslidelse (PSTD). 

Han er innvilget stønad for yrkesskade av NAV, og har fått permisjon fra Forsvaret som har vært hans arbeidsgiver siden han var 20. 

Dro ut i 1984

Etter befalsskole og militær opptrening dro han som nestkommanderende for geværtropp til Libanon i 1984, og har senere vært i kontingenter i Kosovo, Makedonia, Irak og Afghanistan.

Roger Bjorøy-Karlsen på oppdrag i Afghanistan (Foto: privat)
Roger Bjorøy-Karlsen på oppdrag i Afghanistan (Foto: privat)

 I Bagdad ledet han et NATO-team som trente opp det strategiske kommandosenteret for politiet, etter en kort periode i «green zone» som hadde en noe høyere sikkerhet. 

– Det gikk imidlertid ikke lang tid før jeg måtte begynne å operere i red zone, sier Bjorøy-Karlsen som kan fortelle at sivile mennesker på grønnsaksmarkedene ikke sjeldent var mål for selvmordsbomberne, som satte de fremmede styrkene i forlegenhet i og med at de ikke kunne beskytte den irakiske befolkningen. Og at alle irakere som jobbet for ham og NATO var forhatte mål blant terroristene.

– Jeg mistet to av de irakiske tolkene som jobbet for meg. Den ene skutt, den andre ble drept av en bombe, sier han. 

Bjorøy-Karlsen kom hjem fra Irak i 2005. Siste gang han reiste ut var i 2014. Til Afghanistan, som 52-åring. Oppholdet der utløste posttraumatisk stressyndrom i full blomst. Han forteller at han har fått god behandling fra det norske Forsvaret etter at han kom hjem.

– Jeg er heldig fordi vi stadig vekk får offiserer på høyt nivå som har deltatt i internasjonale operasjoner og vet hva krig kan gjøre med folks sinn. Derfor er det en god forståelse og etterhvert økende forståelse for dette i Forsvaret.

– Går på trynet

Bjorøy-Karlsen mener det er et paradoks at veteraner, som i mange tilfeller ikke selv vil innse at de har tatt skade av hendelser som har rammet dem under internasjonale operasjoner, risikerer å oppleve å bli møtt med mistro og arroganse den dagen de søker om erstatning.

– Det er mange som sitter og skammer seg over at de er skadd. Dette er fine, stolte, mennesker som har reist ut på oppdrag fra Norge og den norske regjeringen. De er ofte de siste til å ville innse, og akseptere, at de har psykiske skader. Trolig er det for dem, slik som for meg. Vi kan aldri få noen andre til å forstå hva vi har opplevd. Men ber om respekt for det vi gjorde for landet vårt og annerkjennelse for at vi gjorde det.

– Til slutt så er det viktig at folk flest kjenner ikke og skjønner ikke symptomene av psykiske senskader. De fleste bare fortsetter å brenne på til de går på trynet. Slik var det med meg, avslutter veteran Bjorøy-Karlsen.

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev for jevnlige oppdateringer.

Emneord: 

Ledige stillinger:

LOGO Notodden kommune
Notodden kommune
Søknadsfrist: 
03.12.2019
LOGO Fylkesmannen i Troms/Finnmark
Fylkesmannen i Troms og Finnmark
Søknadsfrist: 
03.12.2019
LOGO Nasjonale forskn etiske komiteer
De nasjonale forskningsetiske komiteene
Søknadsfrist: 
08.12.2019