– Dette er ikke flytting av arbeidsplasser - her leker statsråden med ord

– Mange er frustrert og lei seg her nå, fortalte juridisk seniorrådgiver Miriam Karlsen i Forbrukertilsynet til Juristen etter at det i januar ble kjent at Forbrukertilsynet flyttes fra Oslo til Grenlandsområdet. 

Endringer i «forbrukerapparatet» innebærer at rundt 40-50 stillinger flyttes ut av Oslo. I Forbrukertilsynet arbeider det totalt 27 jurister.

Sverre Bromander, leder av Juristforbundet – Stat, sier til Juristen at det viser en manglende respekt for de ansatte å kalle en slik flytting av arbeidsplasser noe annet enn nedleggelse.

– I realiteten er dette en nedleggelse av arbeidsplasser i Oslo, og så oppretter regjeringen nye arbeidsplasser andre steder i landet. Her må regjeringen slutte å snakke om flytting, og håndtere det som det det er; at mange i realiteten opplever å få en oppsigelse, sier han. 

– Veldig få velger å flytte med når arbeidsplassene legges ned og opprettes et annet sted. Det har vi sett stort sett alle steder vi har vært involvert de senere årene. Som for eksempel i Landbruksdirektoratet og Likestillingsnemda, sier han.

– Ansatte med partner eller ektefelle i en annen jobb, med barn på skole eller i barnehage, ønsker ikke og kan ofte ikke rive opp hele familien med roten fordi en statsråd har fått noen nye ideer. 

Ønsker arbeidsplasser over hele landet

Bromander understreker at han er for å ta hele landet i bruk når det etableres statlige arbeidsplasser. 

– Det er bra med flere juristarbeidsplasser over hele landet. Jeg er veldig glad for at vi skaper flere av dem og det er positivt at juristmiljøer på mindre steder styrkes. Men vi er skeptiske til nedleggelse av arbeidsplasser hvor våre medlemmer er ansatt. 

Forbrukerminister Linda Hofstad Helleland uttaler i en pressemelding at hun vil legge til rette for en best mulig prosess overfor de ansatte. 

– De vil bli godt ivaretatt i tråd med de reglene som gjelder for omstilling i staten, sier Helleland.

JF-Stat leder Sverre Bromanders erfaring fra slike prosesser i staten er at det ofte er lite kunnskap om regelverket og at prosessene ofte er dårlige og lukkede.

– Det er dessverre min erfaring at mange statlige arbeidsgivere håndterer omstillingsprosesser til dels svært dårlig. Det er gode bestemmelser og veiledere for å ivareta de ansatte som er forhandlet frem i rolige tider. Men disse skyves ofte til side når omstillingsarbeidet begynner, sier han. 

Sluttavtaler og omstillingsmidler

Han mener det må gjøres mer fra både regjering og statsråder for at statlige arbeidsgivere skal være gode ledere i omstillingsprosesser.

– Politikerne tror tydeligvis at det kan gjøres uten at det koster. Det blir ikke gode eller vellykkede reformer når arbeidsgiverne står igjen med knappe budsjetter og lite omstillingsmidler.

– I tillegg har ofte statlige arbeidsgivere i disse omstillingene frekkhetens nådegave når de forsøker å fremstå som rause for at de ikke følger opp spørsmål om flytteplikt, sier han.

Vellykkede omstillinger krever at de ansattes situasjon tas på alvor, sier Bromander. 

– Og det er å behandle dette som oppsigelser for de ansatte som i realiteten opplever det slik. Det må tilbys gode sluttavtaler og sørges for tilstrekkelig med omstillingsmidler. Nøkkelen til gode reformer er de ansatte og at de støtter oppunder omstillingen. 

Ser likhetstrekk

Sverre Bromander har, som tidligere leder av Politijuristene, erfaring fra politireformen. Han ser flere fellestrekk i store statlige omstillingsprosesser. 

– De ansatte blir ikke godt nok ivaretatt. For eksempel kjempet arbeidsgiver med nebb og klør mot lønnsutjevning mellom sammenslåtte politidistrikt. De ser en mulighet til å spare noen få kroner, og ikke at en utjevning kunne samlet ulike kulturer og gitt de ansatte tro på reformen og en opplevelse av å bli ivaretatt. 

– Arbeidsgiver har nok spart inn noen kroner, men samtidig satt hele reformen i fare med den type personalbehandling. En vellykket reform krever oppslutning fra de som står i det til daglig.