– Reglers virkning for nærings­livet må synliggjøres

Regelrådet skal være både vaktbikkje og god medhjelper på veien mot bedre reguleringer som skal åpne for flere jobber og mer verdiskapning i norsk næringsliv.

Et byråkratisk, tungvint og tidkrevende regelverk kan i stor grad legge hindringer i veien for effektiviteten i næringslivet og bidra til et dårligere resultat for AS Norge.  Det er her advokat Joar Grimsbu og de andre medlemmene i Regelrådet kommer inn.

Selve navnet på forvaltningsorganet kan lett gi assosiasjoner til regelrytter eller andre lite flatterende kallenavn. Men noen regelryttere er Grimsbu og hans rådskolleger slett ikke. Deres arbeid representerer heller kanskje det stikk motsatte.

Etablert i 2016

Regelrådet er bare to og et halvt år gammelt. Det begynte sitt arbeid 1. april 2016. Rådet skal bidra til at næringslivet ikke påføres unødvendige byrder gjennom nytt eller endret regelverk. Regelrådet er et faglig og politisk uavhengig forvaltningsorgan underlagt Nærings- og fiskeridepartementet.

Dets viktigste oppgave er å gi rådgivende skriftlige uttalelser til forslag til nye forskrifter og lover som har konsekvenser for næringslivet.

Rådet vurderer om utredningene tilfredsstiller kravene i utredningsinstruksen for statlige tiltak og om konsekvensene for næringslivet har blitt godt nok kartlagt.

Regelrådet består av en leder, en nestleder og to øvrige rådsmedlemmer. Rådet har i tillegg to varamedlemmer. Til rådet er det knyttet et sekretariat som er lokalisert i Hønefoss.

Grimsbu er per i dag den eneste juristen i rådet.

– De to første årene i Regelrådet har vært interessante og lærerike. Jeg har fått ny kunnskap om et bredt spekter av næringer og næringsreguleringer. Regelrådet har behandlet alt fra energiforsyningskrav, krav til fiske og oppdrett, bokføring og personvern, sier han.

– Regelrådet bidrar til å sette fokus på at kvaliteten i beslutningsgrunnlagene må være god nok og at virkningene for næringslivet må synliggjøres. Det er viktig at berørt næringsliv kan overskue virkningene av nye forslag og at politikere kan gjøre vedtak om ny lovgiving som er balansert og ikke medfører unødige byrder og kostnader.

Regelrådet har frem til slutten av juni behandlet 79 uttalelser og i tillegg kartlagt kvaliteten på ca. 600 høringssaker.

– Regelrådet går grundig inn i de høringssakene vi gir uttalelse til, men i tillegg ser vi på utredningskvaliteten på alle høringer som berører næringslivet. Dette gir en tydelig pekepinn på hvor det samlet sett er svakheter og mangler, sier Grimsbu. 

Resultatene av uttalelsene og kartleggingen er publisert i Regelrådets årsrapport.

Virkningene for næringslivet var ikke tilstrekkelig utredet i 66 prosent av sakene Regelrådet uttalte seg om i 2017, ifølge rapporten. 

– Vil ha effekt

Regelrådet gir høringssaker grønt, gult eller rødt lys avhengig av kvaliteten på utredningen av virkningene for næringslivet.

– Når Regelrådet gir en høringssak rødt lys så er min opplevelse at det blir tatt på alvor i embetsverket. Jeg synes også vi ofte ser forbedringer i senere høringssaker fra de samme utrederne. Derfor tror jeg absolutt at Regelrådet over tid vil ha en effekt, sier Grimsbu.

– Regelrådet har et viktig punkt i vårt mandat om både å vurdere EØS-saker, det vil si nytt regelverk fra EU, og å bidra med rådgivning overfor departementer og direktorater i EU-saker, også i fasen der forhandlinger pågår. Våre naboland legger alle svært stor vekt på å gå grundig gjennom alt nytt EU-regelverk og avklare om det gir særlige utfordringer i eget land.

Ifølge Grimsbu er det en utfordring for dagens utredere at de møter er en økende mengde anmodningsvedtak fra Stortinget.

– Vår erfaring er at anmodningsvedtakene kan hemme og begrense utredningene som bør gjøres. Mange anmodningsvedtak er basert på innspill til Stortinget fra rene partsinteresser og formuleres slik at resultatet allerede er bestemt. Vår erfaring er at utrederne ofte foreslår det Stortinget har anmodet uten å gjøre en utredning som tar hensyn til ulike forhold eller vurdere om problemstillingen kan løses bedre på en annen måte.

– En henstilling til stortingspolitikerne må således være å la embetsverket få gjøre jobben sin og heller gi anmodningsvedtak som går ut på å nå et mål eller å løse et problem, ikke hvordan det skal gjøres, sier han.

– I Regelrådets årsrapport for 2017 går det frem at ni av ti virksomheter hadde færre enn ti ansatte ved inngangen til 2018. Har du inntrykk av at lovverk og regelverk generelt sett er utformet på en måte som gjør at de fleste enkelt forstår det?

– Mye er bra, men noen ganger kan man bli helt oppgitt. Godt språk, god struktur og lettforståelige lovtekster burde være en selvfølge. Jeg er også opptatt av at regelverket er robust i en tid med rask teknologisk utvikling. Da må lovgiver ha et bevisst forhold til hvordan man regulerer og hva man stiller krav om, slik at regelverket kan stå seg over tid og være forutsigbart for næringslivet.

Forutsigbarhet 

Joar Grimsbu viser til at forutsigbarhet er en viktig faktor for næringslivet.

– Næringslivet må få tid til å tilpasse seg. Hyppige endringer i reglene og kort innføringsfrist er i utgangspunktet ikke ønskelig og genererer økte kostnader for næringslivet. Det er også viktig å huske på at den delen av arbeidsstyrken i små bedrifter som får oppgaven med å svare på nye krav fra myndighetene ofte er belastet med sentrale oppgaver i bedriften. 

Det gjør at kostnadene ved å følge nytt regelverk er størst for de små virksomhetene. Derfor har Regelrådet et ekstra fokus på små virksomheter.

– I kartleggingen av alle næringsrelevante saker på høring i 2017 fant vi at om lag 90 prosent av sakene ikke viser at hensynet til små virksomheter er vurdert. 

– Har du inntrykk av at bedrifts-Norge er godt nok kjent med at dere finnes, og er det mange som tar kontakt?

– Vårt sekretariat får en del henvendelser og er i tett dialog særlig med næringslivets interesseorganisasjoner, for å kartlegge virkningene for næringslivet i de høringssakene vi jobber med. Jeg vil imidlertid oppfordre alle som har noe på hjertet om å ta kontakt. Vi kan aldri få for mye informasjon og kunnskap. Det å lytte til næringslivet og fange opp hva som rører seg er en viktig utfordring for oss.  

– Hvilken betydning tror du Regelrådet vil få i årene som kommer?

– Jeg håper at Regelrådet vil sette spor gjennom bedre beslutningsgrunnlag og færre unødvendige kostnader for næringslivet i Norge. Vi ser at Regelrådsfunksjonen er vanlig å ha i de fleste OECD-land, og at det gir resultater. Mange av de landene norsk næringsliv konkurrerer og handler med ser på god regelverksutvikling som et viktig konkurransefortrinn. Det tror jeg også vi vil se i Norge etterhvert.

– Regelrådet er del av et internasjonalt samarbeid om «Better regulation» og forenkling. Regelrådet er medlem av RegWatchEurope som er en samarbeidsorganisasjon for Regelrådene i Europa. I tillegg deltar vi i arbeidet i Regulatory Policy Committee i OECD. EU kommisjonens Regulatory Scrutiny Board har også et tilsvarende mandat som Regelrådet.