Debatt om evaluering av tvisteloven Tvisteloven en delvis suksess– men kostnadene har ikke gått ned

Det sa tidligere høyesterettsjustitiariusTore Schei da Forum for tvisteløsning ved fakultetet i Oslo i oktober arrangerte debatt om erfaringene med tvisteloven og eventuelle behovfor endringer i loven.

Schei ledet Tvistemålsutvalget, som kom med forslag til ny tvistelov og ny voldgiftslov – som dannet grunnlaget for tvisteloven av 17. juni 2005. Loven trådte i kraft i 2008 og innebar en reform av sivilprosessen. Det skulle sørges for en mer effektiv sivil rettspleie som skulle gi raskere, billigere og riktigere tvisteløsning for partene.

Tvisteloven er i ferd med å bli evaluert og endringer er på vei. I 2013 evaluerte Justis- og beredskapsdepartementet loven – med utgangspunkt i ulike mål om høyere kvalitet, produktivitet, reduserte sakskostnader, økt tilgang til domstolene og redusert behov for søksmål. Evalueringen viste at noen mål var oppnådd, mens andre ikke. Departementet følger nå opp arbeidet med et høringsnotat som skal omtale aktuelle endringer.

Hvor langt oppfyller egentlig tvisteloven målene med loven?, var spørsmålet som ble stilt da Forum for tvisteløsning inviterte til debatt.

Deltakere var tidligere høyesterettsjustitiarius Tore Schei, advokat Erlend Haaskjold fra Advokatfirmaet Arntzende Besche, tingrettsdommer Kari Lunde fra Oslo tingrett, avdelingsdirektør Fredrik Bøckman Finstad fra Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet og avdelingsdirektør Margrethe Meder i NHOs advokattjenester. Ordstyrer var professor (emeritus) Inge Lorange Backer.

Deltakerne var spent på om Fredrik Bøckman Finstad fra Justisdepartementets lovavdeling ville lette på sløret om hvilke forslag til endringer som kommer. Han antydet at man blant annet så på reglene om planmøter og ankesilingsreglene, men sa at det neppe ville foreslås store prinsipielle endringer.

– Det kan bli forslag om enkelte prinsipielle endringer, men det meste av prinsippene vil nok bestå, sa han.

Tore Schei mente man burde vurdere en større gjennomgang.

– Man bør også se på de prinsipielle valgene som ble tatt når vi nå skal ha en gjennomgang. Småkravprosessen, de med tvister under 125 000 kroner, fungerer. Det er fint. Men hva med saker over den summen? Mange tør ikke ta saker til domstolen eller de knekker nakken økonomisk. Det handler om folk med en helt vanlig økonomi, sa han.

Store kostnader

Schei viste til en undersøkelse foretatt av dommer Ruth Anker Høyer, som viser hvilke beløp den som taper saken i lagmannsretten, risikerer å bli idømt. Undersøkelsen viste at den som tapte saken i lagmannsretten, måtte ut med et sted mellom 300.000 – 700.000 kroner til dekning av egne og motpartens sakskostnader.

I de sakene hvor det gikk klart frem hvilke summer tvisten dreide seg om, varierte de totale sakskostnader fra 5 prosent til 325 prosent av tvistesummen, med et mediantall på 35 prosent.

– Undersøkelsen viser at mange av sakene som kommer til lagmannsretten ikke burde vært brakt inn for domstolen. Det er både et økonomisk og menneskelig høyrisikoprosjekt å gå til domstolen med en tvist. Som dommer opplever jeg altfor ofte at omkostningene ikke står i rimelig forhold til selve tvistesummen, sa Anker Høyer til Juristkontakt i forbindelse med undersøkelsen.

Gjennom 20 år i by- og nå tingrett var hun vitne til at en rekke saksøkere og saksøkte i tvistesaker sto igjen som «raka-fant» i ressurskrevende og utmattende rettsprosesser hun mener personene skulle vært spart for.

Tore Schei pekte på at omkostningene ikke har gått ned.

– Det er salærkrav som får en til å himle med øynene og det er et nivå for inntjening som er vanskelig å skjønne. Store kostnader som kan veltes over på partene, sa han.

– Domstolene er altfor forsiktige med å kutte i salær. Dette gjøres ikke godt nok i dag. Omkostningsrisikoen gjør at man ikke prøver saken. Her må det stilles noen spørsmål i evalueringen. Vi bør se på nytt hva domstolen kan gjøre for en mer kostnadsproporsjonal gjennomføring, sa Tore Schei.

Han mente også at planmøtene ikke gjennomføres fullt ut slik intensjonen var.

– Det må nedlegges et arbeid før planmøtet. Det må brukes tid på det, der man trenger inn i saken og tilskjærer saken. Her har jeg inntrykk av at det er svakheter.

Han pekte spesielt på lagmannsretten.

– Det er få saker som tilskjæres fra tingrett til lagmannsrett.

Kulturendring

Advokat Erlend Haaskjold tok også opp sakskostnadene.

– Når det gjelder sakskostnadene hard et vært et mål at det skal bli billigere. Det har fungert for de små sakene, men i de store sakene har det vært en motsatt utvikling. Store kommersielle saker koster enormt. Men jeg tror det er et sammensatt spørsmål og ikke nødvendigvis noe tvisteloven kan håndtere, sa han.

Haaskjold mente at kulturendring og holdningsendring er det viktigste tvisteloven har ført til.

– Det er vanskelig å påvise at en enkeltbestemmelse har spilt en stor rolle, men vi har fått et annet fokus og synliggjøring. Kulturendringen handler blant annet om aktiv saksstyring med planmøter, frister og andre grep som gir en raskere saksavvikling. Det blitt så effektivt at advokatene nå ofte blir hengende etter, i motsetning til før. Men den enkelte dommers holdning er viktig for resultatet, sa han.

Han viste til at planmøtene er blitt et godt redskap for aktiv saksstyring.

– Men hvis jeg skal være litt kritisk må det eneste være at de ofte gjennomføres som rutinemessig plikt og at det ikke blir så mye skreddersøm som det kunne vært. Noen ganger avholdes de også for tidlig. Man følger ukritisk sjekklisten. Det er viktig at man fokuserer på de problemstillingene som skal adresseres. Sakene er svært ulike og da må sakene trimmes til ved planmøtene. I Høyesterett har man funnet en god form på dette ved at man tilskjærer saken. Det kan også trenges mer en ett planmøte.

Viktig er også reglene om berammelse og tidsfrister.

– Det har ført til bedret fremdrift. Nå er det nesten ikke saksbehandlingstid. Jeg vil også trekke fram rettens redegjørelse og innledningsforedragene. Det er viktig at dommeren er kjent med saken og sakens dokumenter. Det er en stor fordel at retten stiller forberedt, slik man gjør i Høyesterett. Det er unødvendig at det kastes bort tid på irrelevante temaer og spørsmål.

Reglene om innledningsforedrag var også et tema i debatten.

– Når det gjelder innledningsforedrag, kan det bli negativt å ikke kunne svare motparten. I praksis ser det ut til at man har glidd tilbake til at det gis like lang tid for begge parter.

Disponere tiden

Tingrettsdommer Kari Lunde bekreftet at det fra dommersiden var forståelse for at også saksøkte må få fortelle sin versjon.

– Når det gjelder dommerens innledning og avklaring, må jeg nok si at vi ikke har fått til dette skikkelig. Her er det mye å gå på, sa hun.

Lunde mente også at småkravprosess kan være komplisert.

– Ofte er det selvprosederende parter eller advokat bare på den ene siden. Det kan være utfordrende. Det er viktig at også disse sakene får nok fokus, selv om jeg mener vi har gode rutiner på det i Oslo tingrett.

– At planmøter oppleves som pliktløp er ikke en god tilbakemelding. Slik skal det ikke være. Vi opplever at saker ikke alltid er godt nok opplyst før møtet. Jeg organiserer selv ofte mer enn ett planmøte, fortalte Lunde.

Om kostnader sa hun:

– Målet om mindre kostnader har ikke slått til. Men vi trenger gode advokater. Man kan stille spørsmål ved om kostnadsreduksjon skal være en målsetting i seg selv.

Margrethe Meder i NHOs advokattjenester fortalte om gode erfaringer med planmøte.

– Planmøtene fungerer godt. Vi ser at det har ført til en holdningsendring og at det virker disiplinerende.

Fra advokatene i salen kom det blant annet innspill om at strammere tidsstyring var mulig, så lenge tidsrammen var klar fra oppstart.

– Advokatene klarer å disponere tideng odt hvis rammen er klar. Vi tar ansvar for å prioritere egen tid het det.

Og fra dommersiden var svaret at dommerne antakelig kunne bli enda strengere på tidsrammen.

Evaluert

I Justis- og beredskapsdepartementets evaluering av tvisteloven konkluderes det med at en del av målene med loven er nådd og andre ikke.

Departementet har foretatt en statistisk analyse av utviklingen av sakskostnader under tvistemålsloven. Den viser at målet om 30 % reduksjon i sakskostnadene når det ses bort fra småkravsakene, anses nådd for tingrettenes del. Men målet om 30 % reduksjon anses ikke nådd for lagmannsrettenes del.

«Dette har trolig sammenheng med at sakene ikke er så konsentrerte som ønsket», heter det i evalueringen.

«Analysene viser at det i liten grad er proporsjonalitet mellom tvistesum og tilkjente sakskostnader, både i allmennprosess i tingrettene og i lagmannsrettene. Dette vil kunne påvirke det generelle kostnadsnivået».

Og videre:

«Spørreundersøkelser hos advokatene og dommerne viser at dommernes overprøving av sakskostnader neppe har endret seg med tvisteloven, og at de fortsatt i liten grad nedsetter kravene. Dette kan være en medvirkende årsak til at sakskostnadene generelt ikke er redusert i henhold til målsetningen. Departementet vil vurdere om det er hensiktsmessig med regelendringer for å gjøre dommernes overprøvingsadgang mer effektiv.»

I evalueringen, som ble foretatt i 2013, kommer det fram at målt ut fra både saksbehandlingstid og antall rettsmøtetimer, er behandlingen av sivile saker samlet sett blitt mer effektiv med tvisteloven.

«Også saksforberedelsen synes å ha blitt mer effektiv, noe som tilsier at de konkrete virkemidlene som planmøte og avslutning av saksforberedelsen to uker før hoved- og ankeforhandling har hatt tilsiktet virkning.»

Men behandlingen av de sivile tvistene har ikke blitt så effektiv som ønskelig når det gjelder antall rettsmøtetimer og departementet vil vurdere om det er behov for regelendringer for å effektivisere hoved- og ankeforhandlinger ytterligere, heter det i evalueringen.