

– Jurister trenger i dag komparativ rettskunnskap
– De fleste jusstudenter går ut av studiet og tror at det som er vanlig i norsk rett og rettssystem er vanlig over alt. Det er det slett ikke, og en burde ikke være avhengig av å komme til den erkjennelsen gjennom praktisk arbeidserfaring, sier professor Jørn Øyrehagen Sunde.
– Komparativ rett ble offisielt et eget fag etter den store konferansen om komparativ rett i Paris i 1900. Siden 2005 har det vært et obligatorisk fag ved juridisk fakultet i Bergen, som det eneste av de tre juridiske fakultetene i Norge. I tillegg er det komparativ rett på bachelorstudiet i juss ved Universitetet i Stavanger, som er tilknyttet juridisk fakultet i Bergen, forteller professor Jørn Øyrehagen Sunde.
Han understreker at komparativ rett blir stadig viktigere.
– Innholdet i særlig menneskerettighetene blir ofte fastslått etter en komparasjon. Dette er en metode som både EMD og Høyesterett i Norge bruker jevnlig. Komparativ kunnskap er også viktig i forbindelse med implementering av EU-rett, og for å forstå rammene for skjønnsmarginen ved bruk, sier Sunde.
Sammen med førsteamanuensis Knut Einar Skodvin og professor Søren Koch er han nå ute med «Comparing Legal Cultures», en lærebok i komparativ rett utgitt av Fagbokforlaget.
– Boka er skrevet med bruk av en rettskulturell modell utviklet av meg. Den inneholder artikler om engelsk, skotsk, tysk, østerriksk, fransk, finsk, estisk og kinesisk rett, skrevet av ulike forfattere fra de rettskulturene de skriver om, eller nært knyttet til dem, sier Sunde til Juristkontakt.
Moderne kommunikasjonsteknologi har økt samspillet over geografiske avstander enormt. Det har ført til nye former for sosiale relasjoner og behov for juridisk regulering ved transnasjonal lov. Loven er derfor ikke lenger hovedsakelig en nasjonal sak, og uten forståelse for ulike rettslige kulturer vil oppfatningen av den moderne lovorden bli ufullstendig, heter det i presentasjonen av boka.
– Jurister trenger i dag komparativ rettskunnskap fordi en vesentlig del av norsk rett er produsert utenfor norske jurisdiksjonsgrenser, og dermed i en annen rettskultur enn vår egen. Den komparative kunnskapen gjør at en kan oversette og tilpasse denne retten til norske forhold, og en kan forklare hvorfor en gjør som en gjør. Men de trenger også komparativ rettskunnskap fordi mange juridiske institusjoner og advokatkontor har samarbeidspartnere av ulikt slag fra andre land. For at samarbeider skal gi best mulig utbytte, trenger en å vite hvordan de tenker og forstår rett, sier Sunde.
– Burde dette blitt undervist også ved de andre fakultetene?
– Komparativ rett burde ha vært på pensum på alle norske fakulteter. Norsk rett har mange særtrekk. Det er alt fra at en ikke har forvaltningsdomstoler, til at prosessen er muntlig på alle nivåer, og videre til et lite formalistisk tinglysningssystem og utstrakt bruk av objektivt ansvar i erstatningsretten. De fleste jusstudenter går ut av studiet og tror at det som er vanlig i norsk rett og rettssystem er vanlig over alt. Det er det slett ikke, og en burde ikke være avhengig av å komme til den erkjennelsen gjennom praktisk arbeidserfaring, sier han.
Boka legger vekt på at temaet ikke bare har en akademisk interesse; Formålet med å bruke juridisk kultur som analytisk verktøy er å gjøre forskjellige lovbegreper, og hvordan loven fungerer i samfunnet, forståelig i en slik grad at de ikke danner hindringer for samarbeid. Denne tilnærmingen til juridisk kultur tar det ut av en rent akademisk setting og inn i den juridiske verden utenfor det akademiske elfenbenstårnet, heter det i presentasjonen.
– Boka gir ikke komparativ rettskunnskap innen spesielle rettsfelt, som formuesrett, prosessrett, statsrett, etc. I stedet gir den en generell bakgrunnskunnskap som en kan ha med seg når en setter seg inn i konkrete rettsfelt, eller når en skal studere konkrete rettsspørsmål. Boka er derfor å regne som en introduksjon. Vi ser at en god del av jusstudentene i Bergen som har et utenlandsopphold, velger å studere komparativ rett innenfor et spesifikt rettsfelt ved universitetet de besøker. De får dermed en ideell faglig progresjon, sett med våre øyne, sier Jørn Øyrehagen Sunde.
Ledige stillinger:
Rapport: Enkelte påtalejurister har hatt et uforsvarlig arbeidsmiljø
Gransking av varsel fra politijuristene fastslår at det ikke er grunnlag for kritikk mot politimester.
Vil tydeliggjøre påtalejuristens rolle i politiet
Kan redusere «slitasje som uklar rolle- og ansvarsfordeling kan medføre», sier Justisdepartementet.
Tenker du på noe nytt? Dette er mulighetene for utdanningspermisjon
I en litt bortgjemt bestemmelse i arbeidsmiljøloven er retten til utdanningspermisjon regulert.
Statsadvokat blir Svalbards første sysselmester
Førstestatsadvokat Lars Fause blir ny sysselmann på Svalbard - fra juli endres stillingstittelen til sysselmester.
Én fjerdedel av kommunene sliter med å få tak i høyt utdannede fagfolk
Jurister blant kompetansen kommunene sliter med å rekruttere. Konkurransedyktig lønn kan løse utfordringene, sier Akademikerne.
«Likt arbeid – ulik lønn: Kvinnelige jurister tjener bare 84,2 prosent av mannlige juristers lønn»
Det viser Juristforbundets lønnsstatistikk. Selv om kvinner leverer det samme som menn i arbeidslivet. Og de når i langt mindre grad opp til toppstillingene. Økt likestilling er et samfunnsansvar, det er vårt felles ansvar, et ansvar for deg og meg, skriver Sverre Bromander.
Opprop mot flere jusutdanninger: - Kvantitet, fremfor kvalitet er sjelden en god løsning
- At en spesialisert mastergrad skal likestilles med og gi de samme rettighetene, som dagens master i rettsvitenskap er svært kritikkverdig, heter det i et opprop startet av en jusstudent som over 1400 har signert.
Akademikerne med medlemsvekst i koronaåret
– Koronakrisen har vist hvor viktig fagforeningene og gode tillitsvalgte er for å sikre trygghet i usikre tider.
Skal se på lønnssystemet for ledere i staten
Et regjeringsoppnevnt utvalg skal se på alle sidene av lederlønnssystemet i staten.
«Domspremissene og domsslutningene i straffedommer er ofte for lange og for detaljrike»
Dette er en utvikling som har forsterket seg etter at den nye straffeloven trådte i kraft, skriver statsadvokat Stein Vale.
Behov for flere jurister i kontrollen av de hemmelige tjenestene
EOS-utvalget varsler om behov for å øke den juridiske kapasiteten i sekretariatet.
– Dei som skriv og nyttar nynorsk skal føle seg heime ved fakultetet
Kan ikkje vere samd i at fakultetet har eit haldningsproblem knytt til juss på nynorsk.