Ønsker å skille politi og påtale­myndighet

Politijuristene avholder landsmøte torsdag og fredag denne uken. Nåværende leder Sverre Bromander gir seg som leder etter over seks år i ledervervet. I tillegg til å velge nytt styre skal landsmøtet debattere og ta stilling til eventuell utredning av et skille mellom politi og påtalemyndighet.

Den såkalte ”skilledebatten” har kommet og gått gjennom mange år, men Politijuristene har tradisjonelt vært forsvarere av dagens system, der første nivå i påtalemyndigheten er integrert i politidistriktene.

Tanken er at en såkalt integrert og fremskutt påtalefunksjon legger til rette for et godt samspill mellom påtalejurister og polititjenestemenn under etterforsking. Det er integrert påtalemyndighet i politiet også i Danmark, men de fleste andre vestlige land har et skarpere administrativt skille mellom politi og påtalemyndighet. 

Politijuristenes syn på dagens system kan være i ferd med å endre seg. Tidligere i år uttalte Sverre Bromander at ”det snart var en overvekt av de som ønsker å skille politi og påtale” og på landsmøtet skal saken opp til debatt.

Sverre Bromander sier han fraråder landsmøte i Politijuristene å ta endelig stilling til dette spørsmålet nå.

– Et så vanskelig spørsmål må være godt forankret i medlemsmassen. Landsmøtet må være sikre på å ha med seg medlemmene, sier han til Juristen.

Men samtidig er han klar på hva han selv mener. 

– Jeg tror personlig det er på tide å innse at vi kan gi opp dagens ordning nå. Den synes å ha mange forsvarere i navnet, men veldig få i gavnet. Jeg har i hvert fall blitt tilhenger av et skille mellom politi og påtalemyndighet, slik ordningen praktiseres i dag. Vi kan rett og slett ikke ha det slik lenger, sier Bromander. 

– Må bygge på nytt

Den avtroppende lederen for Politijuristene mener påtalemyndigheten i politiet ikke fungerer på grunn av det han beskriver som ”elendige betingelser og rammevilkår.” 

– Når myndighetene ikke vil reparere, må vi bygge dette på nytt, sier Bromander. 

– Jeg tror nok også jeg har blitt prinsipielt tilhenger av å skille de to statsmaktene. Det er store prinsipielle utfordringer ved å ha de sammen. Det må vi bare erkjenne, enten vi er tilhenger av dagens system eller ikke. 

– Jeg er klar over at den internasjonale tendensen er at politi og påtalemyndighet jobber stadig tettere sammen. Men det viser for meg at det går fint, selv om de er organisatorisk adskilt. I Norge har det som skulle vært samvirke, samarbeid og samhandling mellom politi og påtalemyndighet blitt en samrøre og sammenblanding. 

Bromander mener det han karakteriserer som systemsvikt tvinger frem et skille, selv om mange som er blitt ”skilletilhengere” helst hadde villet beholde dagens ordning. 

– Dagens ordning fungerer ikke, fordi den ikke ivaretas lenger. Og det er selvvalgt. De som skal forsvare dagens ordning synes å bry seg mindre om dette eller mangler forståelse for viktigheten av gode rammevilkår. Og de som bestemmer, som faktisk har erfaring fra dagens modell, har det gjerne fra 20-30 år siden, fra tiden før det begynte å gå så kraftig utforbakke, mener Sverre Bromander.

Han peker på prinsipielle problemer med at politiet selv bestemmer budsjettet påtalemyndigheten i politiet får og hvordan begrepet fagledelse tolkes. Han mener den høyere påtalemyndighets fagledelse tolkes for snevert.

– Den høyere påtalemyndighet skal utøve fagledelse over den integrerte påtalemyndighet. Det må også gjelde kompetanseutvikling, karriereutvikling og øvrig tilretteleggelse for påtaleutøvelsen - som lønn og organisatoriske forhold. Hadde det vært enighet om at fagledelse strakk seg så langt, hadde det gjort dagens ordning mer levelig og akseptabel. Det er veldig vanskelig å utøve fagledelse uten styringsverktøy som budsjett- og personalansvar, sier han. 

– Det siste halmstrået

Bromander satt i utvalget som leverte Påtaleanalysen (NOU 2017: 5 En påtalemyndighet for fremtiden - Påtaleanalysen) og har en rekke ganger etterlyst oppfølging av denne.

– Jeg opplevde at Påtaleanalysen var det siste halmstrået som holdt muligheten for å beholde dagens organisering oppe. Når denne ikke følges opp er det også en skrinlegging av dagens ordning. For da vises ikke vilje til å ivareta en velfungerende påtalemyndighet, sier han. 

Bromander mener likevel Politijuristenes landsmøte bør unnlate å ta stilling til skillespørsmålet nå. 

– Landsmøtet må være helt sikre på å ha med seg medlemmene i dette spørsmålet. Og medlemmene er nok fortsatt like delt som det de tillitsvalgte er. Jeg mener landsmøtet må peke en retning, men den retningen må være å få i gang skilleutredningen. Det må ikke konkluderes i denne saken enda. Så dette arbeidet får følges opp av andre enn meg, sier den avtroppende lederen til Juristen.

Riksadvokaten sa til NRK i september: 

– Jeg registrerer at det er flere som snakker om det nå. Jeg tror det er feil medisin. Det er veldig mange fordeler med den ordningen vi har i dag etter mitt syn. 

– Å skille politi og påtalemyndighet er et spørsmål som kommer opp med ulike mellomrom. Vi i Politidirektoratet mener det tosporede system, hvor påtalemyndigheten er en del av politietaten, er den beste løsningen for befolkningen og samfunnet, sa fagdirektør Atle Roll-Matthiesen i POD til NRK i september.

Politijuristenes landsmøte, i foreningens 110. år, avholdes i Son 15 - 16 november.