Statsbudsjett 2019 – Man bruker litt statistikk for å pynte på utviklingen

Leder for Politijuristene mener budsjettet ikke tar utfordringene på alvor.

Sverre Bromander er leder i Politijuristene (Foto: Ole-Martin Gangnes)

– Jeg har store vanskeligheter med å se at Regjeringen tar utfordringene i strafferettspleien på alvor med dette budsjettet, sier Sverre Bromander, leder for Politijuristene. 

Han peker på at påtalemyndigheten har store utfordringer med å følge opp antall straffesaker, at restansene vokser og at saksbehandlingen tar lenger tid. 

– Når Regjeringen ikke bruker statsbudsjettet til å ta grep om utfordringene i straffesakskjeden, da synes det nærmest som dette er en villet utvikling, sier Bromander til Juristen. 

Han mener det pyntes på virkeligheten når utviklingen på feltet beskrives.

– Man bruker litt statistikk for å pynte på utviklingen og fremstiller dette på en måte som er helt annerledes enn den virkeligheten de som utsettes for kriminalitet opplever - eller den virkeligheten alle som daglig jobber med straffesakene opplever. 

– Vi kan vanskelig forstå den manglende oppmerksomheten påtalemyndigheten og straffesaksbehandlingen får i statsbudsjettet på annen måte enn at hvordan det går for de som rammes av kriminalitet er mindre viktig for Regjeringen, sier Bromander. 

Politijuristene mener det vises for mye til en eventuell fremtidig effekt av politireformen. 

– Det nytter ikke å vise til en politireform vi enda ikke vet effekten av, og som i dag, rett nok i omstillingsperioden, ikke synes å slå positivt ut for straffesakene. 

Påtaleanalysen

Påtaleanalysen har vært viktig for Politijuristene. NOUen ”En påtalemyndighet for fremtiden” ble ferdig våren 2017 og har siden vært ute på høring. Bromander etterlyser oppfølging. 

– Påtaleanalysen slår fast et omfattende forbedrings- og utviklingspotensial for påtalemyndigheten og skulle legge grunnlaget for fremtidens påtalemyndighet. Og hvor en satsning omtales som det området i staten hvor man trolig vil få mest igjen i samfunnsøkonomiske besparelser.

– En satsning på påtalemyndigheten ville betale seg mange ganger, men analysen synes å ha blitt lagt i en skuff i departementet, sier han. 

Ifølge lederen for Politijuristene vises det bare til Påtaleanalysen for å vise at antall påtalejurister har økt de siste årene. 

– Men det vises ikke til den påfølgende analysen i samme dokument om at økningen i antallet har blitt spist opp i nye arbeidsoppgaver. 

Han er positiv til at påtalemyndigheten i alle fall får noe oppmerksomhet.

– Det mest positive i budsjettet er at de er tydelige på at vi har en påtalemyndighet i dette landet. Alt omtales ikke bare som politiet. Det har nok vært en av påtalemyndighetens utfordringer at vi i det offentlige rom og debatt oppfattes som tilnærmet det samme som politiet, og omtales som politiet.