

Leder for NAV-juristene: - Rekk opp hånda og vis din kompetanse
Anne Opheim er opptatt av at juristene blir brukt til juridiske oppgaver.
- Rekk opp hånda, vær tydelig på kompetansen du har og utfordre arbeidsgiver på hvordan de skal ta den i bruk for å sikre rettssikkerheten til brukerne av NAV.
Det er leder for juristene i NAV (Juristforbundet i Arbeids – og velferdsetaten) , Anne Opheims, råd til sine medlemmer. Hun forteller at det er en kjent utfordring at juristene i etaten ikke alltid brukes til juridiske oppgaver.
- Kompetansen blir ikke alltid sett og brukt, og det er både NAV som arbeidsgiver og juristene selv som kan gjøre noe med dette. Jeg oppfordrer juristene til å våge og trå et skritt frem og si “dette kan jeg, og dette kan jeg hjelpe til med”.
- Må brukes riktig
Opheim tror mange jurister lett inntar en avventende rolle, og mener de bør øve seg på å si litt mer ifra og ikke vente på at arbeidsgiver alene skal ta initiativ. Det jobber flere enn tusen jurister i NAV. 700 av disse er medlem i Juristforbundet. Opheim forteller om ansatte som opplever at kompetansen deres ikke blir brukt riktig, som velger å slutte i jobben før de har forsøkt å si fra og vurdert om det kan finnes en løsning.
- Vi er opptatt av at juristene skal brukes til juridiske oppgaver og at de skal ha flere karrieremuligheter innad i etaten. Legene i etaten settes ikke til å gjøre andre oppgaver enn medisinske vurderinger - det samme burde gjelde juristene. De bør settes til juridiske oppgaver og kunne få betegne seg som jurist.
Opheim peker på at det er store forskjeller rundt om i landet og mellom de ulike kontorene. Mens noen kontorer har stor turnover av jurister, er det andre hvor ting fungerer veldig godt.
Hun mener det finnes mange gode karrieremuligheter og spennende utfordringer for jurister både innenfor faglige og administrative karriereveier i NAV.
- Det gjelder å se dem og ta dem i bruk.
Selv sitter Opheim på et kontor med rundt hundre ansatte hvor hun er eneste jurist.
- Jeg svømmer i juridiske oppgaver. Det er også definitivt behov for flere jurister i etaten, og vi må starte med å bruke de vi har i dag på en god måte, sier hun.
Mange muligheter
Torunn Swane Østli har jobbet i NAV siden hun var nyutdannet for 13 år siden. Hun startet i skranken og som saksbehandler ved et trygdekontor i Oslo, og sepsialiserte seg senere i uføresaker. Etterhvert ble hun fagansvarlig, og i dag jobber hun i styringsenheten i etaten.
- Det er viktig at NAV klarer å gi juristene sine forskjellige typer utfordringer, ellers blir de borte. Det må være mulig å gjøre en karriere innad i NAV hvis de ønsker å beholde de gode hodene, sier hun.
Selv føler Østli at hun gjør nytte for seg og får brukt sin juridiske kompetanse. Hun forteller at de i stadig større grad for være med å uttale seg med innspill til lovverket.
- En jobb innenfor NAV kan by på mange spennende karrieremuligheter og utfordringer for en jurist – dette må synliggjøres mer, sier hun.
- Det er utrolig spennende å jobbe med et lovverk som favner alle; alle er på et eller annet tidspunkt i livet innom NAV, enten frivillig eller ufrivillig.
I dag er juristene i NAV litt “klumpet sammen” i byene, mens mange lokalkontorer ikke har en eneste jurist. Dette kan være en utfordring når de i stadig økende grad ser at brukere får advokathjelp eller ønsker at saken deres skal vurderes av en jurist, forteller Østli.
- NAV kunne med fordel bli flinkere til å synliggjøre juristene sine mer. Da kunne noe så enkelt som at juristene faktisk får signere e-post med «jurist» i stedet for rådgiver være en steg på denne veien.
- Trenger flere jurister
Under Arendalsuka tidligere i høst snakket advokat Gro Sandvold om sin erfaring med å hjelpe klienter i vanskelige møter med NAV.
– På spørsmål om man må bruke advokat for å få det man har krav på fra NAV, vil jeg svare at det ikke burde være en nødvendighet. Men etter 15 år ser jeg at en rekke enkelttilfeller som forteller meg at det er et stort behov, og det kan faktisk være avgjørende å ha en advokat å støtte seg på for å orke og holde ut og nå frem med sin rett, sa hun til forsamlingen.
Sandvold har selv tidligere vært ansatt i trygderetten og trakk frem mangel på tid og ressurser som en utfordring. Hun mener det er et klart behov for flere dyktige jurister så brukerne får forsvarlig behandling og for at loven skal tolkes riktig. Hun mener også det er viktig å skille mellom de ulike brukergruppene hos NAV:
– Det kan ikke forventes at utmattede og resignerte enkeltpersoner skal orke å stå i dette alene, og derfor er det viktig for meg at NAV makter å skille mellom brukergruppene. La oss ta søkere av dagpenger som et eksempel: deres eneste lyte er at de lider av arbeidsledighet men de er friske og raske og klare for å gå ut i jobb så raskt det er en jobb de kan ta. Disse har en helt annen forutsetning for å ivareta sine rettigheter enn en person med ME, store angstproblemer, dype depresjoner, og omfattende smertetilstander. Da er det ikke like godt å konsentrere seg om å skrive en god klage, sier Sandvold.
Ledige stillinger:
Arbeidsgivere sparte milliarder på digitale møter
Koronapandemien reduserte antallet jobbreiser i 2020 med nesten 40 prosent.
Saksfordeling i domstolene: Lite informasjon om hvordan tilfeldighetsprinsippet praktiseres
Saker skal fordeles blant dommerne etter saklige og objektive kriterier for å hindre at det tas utenforliggende hensyn.
Akademikerne: – Forlenget permitteringsordning er feil vei å gå
Mange risikerer å «låses inn» i sin gamle jobb, som kanskje er borte etter krisen, mener leder for Akademikerne.
En av fire jusstudenter har vurdert å hoppe av studiet på grunn av koronasituasjonen
Resultatene fra Juristforbundets studentundersøkelse viser at det siste året har vært svært krevende for mange av jusstudentene.
«Forslaget om å etablere en uavhengig klageinstans kommer sent, men godt»
Min interesse for den rettssikkerhetsmessige siden av utvalget virksomhet ble vakt etter at jeg i en klagesak fikk kritikk av utvalget for uttalelser i tilsvaret hvor det i klagen var blitt fremsatt en rekke beskyldninger. Vedtaket føltes urettferdig og ble tenkt påklaget. Men det var frustrerende å oppdage at det, i motsetning til for andre profesjonsgrupper, ikke fantes noen klageadgang, skriver tingrettsdommer Oddmund Gamst.
Undersøkelse: Påtalejurister i politiet utsettes for seksuell trakassering på jobb
Klåing og uønskede seksuelle kommentarer. Slik kan arbeidshverdagen være for flere i politietaten, ifølge arbeidsmiljøundersøkelse.
1981 klagesaker mot dommere – disiplinærtiltak i 83 saker
Antallet klager på dommere har variert fra år til år, men et utviklingstrekk er at antall klager har stabilisert seg på høyere nivå enn tidligere.
Hvordan skal dommere utnevnes?
Forslag om at regjeringen ikke skal ha adgang til å gå utenfor innstillinger fra Innstillingsrådet for dommere, men at det gis mulighet til å forkaste innstillingen én gang.
Tvisteløsning i arbeidsrettssaker – domstolenes rolle
I hvilken grad domstolene er egnet til å være et hensiktsmessig tvisteløsningsorgan, vil være avhengig av hvilket fagområde tvisten gjelder.
Ny sammensetning av Personvernnemnda
Det er utnevnt medlemmer til nemnda som behandler klager over vedtak fattet av Datatilsynet.
Ny dom har definert grense for seksuell trakassering
I en ny dom har Høyesterett definert grensen for hva som er seksuell trakassering, skriver advokatfullmektig Thea Larsen Normann.
Domstolkommisjonen: Hvor mye skal dommere spesialiseres?
Det kan bli økt spesialisering i blant annet barnesaker og store økonomiske straffesaker.
Har vedtatt prosedyre for nominasjon av norske dommere til ICC
Dommerne skal velges blant «personer med høy moralsk karakter, upartiskhet og integritet og som besitter de kvalifikasjoner som deres respektive stater krever for å bli utnevnt til de høyeste juridiske embeter.»