Juristi Bydel Gamle Oslo – Vi trenger flere jurister ute i tjenestene

Jurist Lindis Stranden i Bydel Gamle Oslo, med rundt 49 000 innbyggere og i fortsatt kraftig befolkningsvekst, har ikke et stort juridisk fagmiljø å lene seg på. Hun er eneste jurist i bydelsadministrasjonen.

– Juristen bør skrive mer om jurister i ytre etat. Mange jurister er opptatt av karriere og jobber lenger oppe i systemet, enten i det private eller offentlige, men det er mye spennende og utfordrende jus nær der brukerne og vårt publikum er, og som betyr mye for dem. Kanskje det kan være til inspirasjon for andre jurister til å jobbe ute i virkelighetens verden? sier hun.

Vi møter henne på jobben i Bydel Gamle Oslo. Der arbeider hun ved bydelensavdeling for myndighetsoppgaver, helse- og omsorg.

Hun har arbeidet i bydelen i snart tre år. Tidligere har hun jobbet på NAV-kontor, Fylkestrygdekontoret, NAV-kontroll og Helsedirektoratet. I sistnevnte jobb, arbeidet hun med oppgaver innenfor feltet psykisk helse og rus.

– Jeg er opptatt av å jobbe med mennesker og av de svakes rettssikkerhet. Det er ikke slik at alle brukere står med lua i hånda lenger, men hva med de andre ressurssterke som har nære pårørende og som kanskje bruker advokat? Det skal ikke være slik at de som roper høyest alltid får mest.

– Er det en tendens til det?

– Jeg håper ikke det er sånn i denne bydelen. Men det vil alltid være en fare for det, og jeg som jurister garantisten og den som skal kvalitetssikre at vi ikke usaklig forskjellsbehandler våre brukere.

Det er ikke mange jurister ansatt i bydelen.Hun er den eneste i bydelsadministrasjonen. Og det i en bydel med nærmere femti tusen innbyggere. Og det tallet øker stadig.

– Bydelen har en jurist i NAV, og en i barnevernet som er saksbehandler, men flere er det ikke. Jeg sitter alene som jurist sammen med de andre dyktige faggruppene i vår avdeling innenfor helsefag og ledelse. Jeg er opptatt av at jus og fag går hånd i hånd, og at vi sammen får til gode løsninger for brukerne våre. Jeg har heller ikke mange kolleger ute i de andre bydelene i Oslo. Juristene er først og fremst ansatt i sentrale enheter i Oslo kommune, sier Lindis Stranden.

Hun forteller at det er mange komplekse oppgaver å løse i bydelen, ikke minst innen helse og omsorg.

– Her er vi tross alt heldige og det har vært en juriststilling her i mange år, som min avdelingsdirektør har prioritert og sett viktigheten av. Det er flott at man prioriterer dette.Men er det nok? Og hva med de andre bydelene?

– Er juristbehovet der?

– Ja, det er det ingen tvil om. Det er mange spennende oppgaver for juristene ute i førstelinjen. Helse-og omsorgsfeltet er med årene blitt stadig mer rettslig regulert, og samhandlingsreformen har ikke satt mindre press på kommunene og bydelen. Jeg mener det er en mangel på jurister der ute.

Befolkningsøkning

Hele Oslo vokser fort og bydelen merker godt befolkningsveksten. Det er også den bydelen som er forventet å øke mest i folketall de nærmeste ti årene. Noen av de største byutviklingsprosjektene i Oslo finner sted her.

– Dette er en bydel med mye utbygging og en ganske ulik befolkningssammensetning. Vi har alle som flytter inn fra utbyggingen av Sørenga. Vi har en stor andel med minoritetsbakgrunn i bydelen vår, som fortsetter å bo her over tid. Det er også mange barnevernssaker her. Samtidig har vi flere yngre mennesker som kommer til bydelen,fordi de vil bo sentrumsnært. Vi har også etablert flere boligerfor folk med funksjonsbegrensninger. Det er også utfordringer med rus og psykiatri. Det betyr en rekke ulike juridiske oppgaver innen helse og omsorgsfeltet, sier hun.

Og balansegangen mellom økonomi, politikk og rettigheter til nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenesterer er alltid utfordrende.

– Her er juridisk kompetanse viktig. Søknadskontoret i bydelen fatter vedtak om helse- og omsorgstjenester,og disse blir gjort av ikke-jurister på bakgrunn av en helse- og/eller sosialfaglig vurdering. Disse vedtakene gir grunnlag for tjenester som skal utøves av vår utførertjeneste. Vi er forpliktet til å bruke et forsvarlig skjønn. Det handler om balanse mellom et juridisk og et faglig skjønn. Juristene må være garantister for dette, slikat det ikke foregår usaklig forskjellsbehandling for våre brukere. Som jurist bruker jeg mye tid på opplæring av de ansatte på Søknadskontoret vårt, innenfor disse problemstillingene.

Hun er opptatt av hvilke forventninger innbyggerne bør ha.

– Det handler om å skape realistiske forventninger hos innbyggerne, i forhold til hva man har krav på av tjenester. I den forbindelse er det helt avgjørende å kunne kommunisere med mennesker. Det er også en del av forsvarlig saksbehandling.Man må kunne kommunisere profesjonelt med alle, uavhengig av hvilken sosial posisjon og ståsted hver og en måtte ha.

– Vi ser at det ofte er høye forventninger i forhold til hva som er bydelens ansvar å levere av tjenester, særlig fra de ressurssterke personene. Men alle skal behandles likt. Mange stiller også med advokat til møter med bydelen. Det er en tendens til at det blir vanligere.

– Hjelper det?

– Alle skal behandles likt uansett, svarer hun.

Ikke stort fagmiljø

Arbeidsoppgavene er mange for den ene juristen i bydelsadministrasjonen.

– Blant arbeidsoppgavene er offentlige anskaffelser av institusjonsplasser og helse- og omsorgstjenester til publikum, klagesaker innenfor helse- og omsorgstjenester, undervisning og opplæring og veiledning av ansatte på bydelens søknadskontor innenfor helseretten, opplæring i hvordan vi skal kommunisere overfor brukere, pårørende og våre samarbeidspartnere, samtaler med brukere og pårørende, kontraktsinngåelser, forvaltningsrett og saksbehandling, veiledning av bydelens andre avdelinger i stort og smått, taushetsplikt osv. Jeg har vedtaksmyndighet på alle tjenestene våre, og en kontrollfunksjon i forhold til dette, saneringssaker, tvangsproblematikk og mange andre ting. Det er veldig varierte arbeidsoppgaver.

– Så det er nok å gjøre for en jurist?

– Ja, det er det. Men det føles veldig bra å jobbe med noe som har så stor betydning for enkeltmennesker. Det er en variert og spennende jobb. Jeg er stolt av å jobbe her. Jurister kan også forebygge mange problemer.

Hun mener alle bydelene i Oslo burde ha jurister.

Det virker som om man utvider offentlig sektor på toppen og at den blir mindre til lenger ut i tjenestene man kommer. Men man trenger jurister også ute blant folk

– Det er en utfordring å være alene som jurist. Det er ikke et stort juridisk fagmiljø å lene seg på her. Men det hjelper å ha en del erfaring, og være pragmatisk innenfor det regelverket vi har. Man blir spurt om smått og stort. Du må også ha en ydmykhet overfor andres fagkompetanse.

Hun er ikke i tvil om at flere jurister må ut i «virkelighetens verden»

– Det virker som om man utvider offentlig sektor på toppen og at den blir mindre jo lenger ut i tjenesteneman kommer. Men man trenger jurister også ute blant folk, sier hun.

– Jeg håper at noen andre jurister som leser dette, tenker at det er utfordrende å jobbe ute i felten,men da må også arbeidsgiverne ute i kommunene og i andre bydeler prioritere og faktisk ansette jurister, sier Lindis Stranden.