– Vi må sikre advokaters uavhengighet
En uavhengig rettspleie forutsetter ikke bare uavhengige dommere, men også – reelt og institusjonelt – uavhengige advokater. En konsekvens av dette er at advokatene selv – ikke staten – må utforme og vedta sine etiske retningslinjer, skriver Juristforbundets president Håvard Holm.
Det er hele ni år siden Advokatlovutvalget ble oppnevnt og bedt om å foreta en bred gjennomgang av regelverket for advokater og andre som yter rettshjelp. For syv år siden ble utredningen overrakt Justisdepartementet og etter lang ventetid ligger nå proposisjonen endelig til behandling i Stortinget.
For Juristforbundet, som har flere tusen advokatmedlemmer, er dette naturligvis en viktig sak. Derfor har vi kommentert både utredningen og proposisjonen grundig.
Mens vi venter på justiskomiteens innstilling benytter jeg anledningen til å kommentere en ofte oversett side; bransjeetikken, nærmere bestemt reglene for god advokatskikk.
God advokatskikk
En uavhengig advokatstand er en grunnleggende forutsetning for en uavhengig rettspleie, og dermed for rettsstaten. Kravet til uavhengighet innebærer at advokaten skal være upåvirket av uvedkommende interesser i sitt virke som representant og rådgiver for sin klient. Advokatene skal være uavhengig av egeninteresser, økonomi, staten osv. I institusjonell sammenheng er det uavhengighet fra staten, først og fremst representert ved den utøvende makt, som står sentralt.
I dag er det advokatene selv v/Advokatforeningens representantskap som vedtar Regler for god advokatskikk.
- Advokatlovutvalget ble oppnevnt 11. januar 2013 og fikk i mandat å foreta en bred gjennomgang av regelverket for advokater og andre som yter rettshjelp.
- Utvalget leverte sin utredning torsdag 19. mars 2015.
- Ny advokatlov NOU 2015:3 Advokaten i samfunnet ble sendt på høring i 2015 Høring - Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnet - regjeringen.no
- Prop. 214 (2020-2021) Lov om advokater og andre som yter rettslig bistand ble hørt i Justiskomiteen 18. januar 2022. Høring - stortinget.no
- Justiskomiteen gir sin innstilling 8. mars 2022.
Siden 1996 har regjeringen i medhold av domstolloven § 224 andre ledd regelmessig stadfestet Advokatforeningens Regler for god advokatskikk ved Kongelig resolusjon, og inntatt disse i advokatforskriften. Reglene gjelder dermed for alle advokater, ikke bare de som er medlem av Advokatforeningen. En regel om advokaters forhold til menneskerettighetene, vedtatt i 2018, er foreløpig ikke inntatt i forskriften.
Det må legges til grunn at regjeringen formelt kan nekte å innta en vedtatt bestemmelse i advokatforskriften, men terskelen for dette må etter mitt syn være høy. Problemstillinger av denne karakter tilsier at det er særlig viktig ikke å rokke ved kompetansefordelingen mellom Advokatforeningen og regjeringen på dette området.
Liten endring kan få utilsiktet utfall
I proposisjonen som nå ligger til behandling står det at dagens system skal videreføres, men lovteksten er imidlertid endret. Domstolloven § 224 andre ledd som regulerer forholdet i dag lyder:
Den Norske Advokatforening kan utarbeide nærmere regler for hva som skal anses som god advokatskikk. Reglene kan stadfestes av Kongen og har i så fall virkning som forskrift.
Den foreslåtte bestemmelsen, § 37 (2), lyder annerledes:
Departementet gir forskrift om god advokatskikk. Den Norske Advokatforening fremmer forslag til forskrift og endring av forskrift om hva som skal regnes som god advokatskikk. Departementet kan godkjenne eller forkaste forslaget.
Det kommer frem i forslaget at det er ikke er departementets intensjon å endre de gjeldende regler, men hvorfor foreslår man da å endre ordlyden på dette punkt? Juristforbundet mener at domstolsloven § 224 andre ledd gir bedre og klarere utrykk for hvordan reglene om god advokatskikk bør utformes, enn den foreslåtte bestemmelsen.
Det er viktig å unngå at det over tid oppstår uklarhet og usikkerhet med hensyn til departementets og Advokatforeningens respektive roller på dette punkt. Advokatforeningen krever i sitt høringssvar til Justiskomiteen at ordlyden i domstollovens § 224 andre ledd videreføres. Dette støtter Juristforbundet.
