Anders Schrøder Amundsen (Foto: Ole-Martin Gangnes)
Anders Schrøder Amundsen er leder av Juristforbundet - Privat (Foto: Ole Martin Gangnes)

– Rettshjelps­satsen er for lav. Man er tvunget til å gjøre noe

Juristforbundet – Privat støtter kravene fra advokater som varsler aksjoner mot nivået på rettshjelpssatsen.

Tirsdag, 26. oktober 2021 - 15:03

Denne uken ble det kjent at Advokatforeningen har nedsatt en aksjonskomité som planlegger forsvarerstreik i Høyesterett.

– Vi ønsker å få forhandlingsrett om rettshjelpssatsen, å få en rettshjelpssats som er bærekraftig, og å reversere halveringen av reisesalæret, sier Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas til Advokatbladet om målet med aksjonen.

En eventuell aksjon vil bety at advokater lar være å ta berammede straffesaker for Høyesterett, slik at Høyesteretts behandling av straffesaker stopper opp inntil regjeringen gjør noe med Advokatforeningens krav.

– Hvis ikke den nye regjeringen i sin tilleggsproposisjon til budsjettet kommer oss i møte på noen av disse punktene på en måte som vi synes er til å leve med, da vil vi aksjonere, sier Wessel-Aas til Advokatbladet.

Støtter kravene

I forrige regjerings budsjettforslag ligger det ikke inne noen økning i salærsatsen. Den nye regjeringen har varslet at den vil legge frem tilleggsproposisjonen 10. november. Aksjonen vil tidligst starte når proposisjonen kommer, sier Advokatforeningen.

Jon Wessel Aas (Foto: Thomas Haugersveen)
Jon Wessel Aas leder Advokatforeningen (Foto: Thomas Haugersveen)

Advokat Anders Schrøder Amundsen, leder av Juristforbundet – Privat, støtter kravene Advokatforeningen fremmer. Han mener det handler om borgernes rettssikkerhet.

– Dette er to-delt; det handler om at både inntektsgrensen for å få rettshjelp er for lav og at de advokatene som skal gjøre jobben får for lite. Det skaper et rettssikkerhetsbilde der altfor få får tilgang til juridisk bistand og i tillegg gjør man altså bistand til samfunnets svakeste til de minst attraktive oppdragene for advokatene. Det bidrar ikke til likhet for loven, sier Amundsen.

– Dette er alvorlig for rettssikkerheten for vanlige folk. Man er tvunget til å gjøre noe nå, sier han.

– Det blir ikke bedre når man sammenlikner dette med hva staten selv bruker på juridisk bistand. Bildet blir skjevt, mener Amundsen.

– For liten økning

Selv om det i forrige regjerings budsjettforslag ikke ligger inne økning i salærsatsen, foreslås det å heve inntekts­grensene for fri retts­hjelp med ti prosent.

– Det vil selvfølgelig være et lite skritt i riktig retning for inntektsgrensen, men det er en altfor liten økning, sier Amundsen.

I et innlegg i Juristen tidligere i høst, peker han på at inntektsgrensen for å få fri rettshjelp i dag er på 246 000 kroner i året.

– Dette beløpet er altså under fattigdomsgrensen. Til sammenlikning er minstesats for trygd for enslige 263 869 kroner pr. år.

«Det er vanskelig nok å leve av en slik inntekt. Bistand fra advokat har man i hvert fall ikke råd til. Når skal vi få likhet for loven?», spør Amundsen i innlegget.

– Hele ordningen med fri rettshjelp er moden for en endring - departementet jobber videre med Rettshjelpsutvalgets anbefalinger, sa forrige justis- og beredskapsminister Monica Mæland ved sitt siste budsjett før regjeringsskiftet.

Ledige stillinger:

Stiftelsestilsynet
Søknadsfrist: 
05.12.2021
Arbeids- og velferdsdirektoratet, NAV, Oslo
Søknadsfrist: 
07.12.2021
LOGO UDI
UDI
Søknadsfrist: 
14.12.2021
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Søknadsfrist: 
19.12.2021