Dette betyr den nye domstol­strukturen for dommerne

Av Kirsten Bleskestad – leder av Dommeforeningen

Beslutningen om ny domstolstruktur ble fattet i statsråd i januar og er nå allerede gjennomført. Fra 26. april i år har vi 23 tingretter her i landet, ned fra de tidligere 60.

Reformen har en lang forhistorie og det har tidvis vært høy temperatur i debatten. Når beslutningen først var tatt, ble reformen gjennomført på rekordtid. I løpet av tre hektiske måneder har vi i tråd med Domstolkommisjonens forslag fått et redusert antall tingretter, men beholder alle steder hvor det til nå har vært domstoler som rettssteder.

Ordningen er et kompromiss der en både har tatt hensyn til modernisering og effektivisering av domstolene, og nærheten til det rettssøkende publikum.

Reform betyr endringer. Mange av våre medlemmer blir naturligvis berørt av omstillingen. Derfor har DnD og DA de siste månedene hatt samtaler om arbeidsvilkårene til embetsdommere og domstolledere som påvirkes av strukturendringene.

Vi presenterer i dag en protokoll som inneholder tilpasningspunkter DnD og DA er enige om. Tilpasningspunktene skal legges til grunn av DA ved oppfølgingen av arbeidsforholdet til den enkelte domstolleder og dommer som blir berørt av strukturendringene. Under følger noen av de viktigste punktene sett fra DnDs side.

Tittel og lønn

Alle berørte domstolledere, nestledere og dommere beholder tittel og lønn uendret etter at strukturendringene er gjennomført. Domstolledere og nestledere som ikke fortsetter i sin lederfunksjon etter strukturendringene, skal ha samme framtidige lønnsutvikling som om de hadde fortsatt som ledere i den opprinnelige domstolen.

Arbeidsplikt

Punktet om arbeidsplikt for de overtallige sorenskriverne denne reformen skaper, har vært gjenstand for debatt den siste tiden. DnD og DA er enige om at domstolledere og nestledere som ikke viderefører sine lederoppgaver etter strukturendringene, skal oppfylle sin arbeidsplikt ved å utføre dømmende oppgaver.

Vi har imidlertid forståelse for at overganger til nye arbeidssituasjoner kan være krevende. For Dommerforeningen er det et sentralt punkt at domstolene benytter seg av den kompetansen og ressursene som tidligere domstolledere besitter. Det er derfor en åpning for at individuelle tilpasninger i arbeidsoppgavene kan avtales mellom den enkelte domstolleder og DA. Eksempler på slike tilpasninger kan være begrensninger i reisebelastning, endringer i saks- og oppgaveportefølje m.m.

Tjenestested og reisevirksomhet

Dommerne beholder sitt opprinnelige kontorsted som tjenestested og skal for det meste utføre sitt arbeid der. De skal imidlertid utføre oppgaver i hele rettskretsen og plikter følgelig å reise til andre rettssteder innad i kretsen for å jobbe også der. Reisebelastningen må likevel ikke bli uforsvarlig sett hen til dommerens totale arbeidsbelastning eller uforholdsmessig av andre grunner.

Kompensasjon for tjeneste på annet rettssted i samme rettskrets

Det etableres en ny godtgjørelsesordning som skal kompensere for en eventuell betydelig økt reisebelastning som følge av strukturendringene. Ordningen omfatter allerede utnevnte embetsdommere i tingrettene og i Eidsivating lagmannsrett som også blir berørt av reformen. For mer detaljert informasjon viser vi til protokollen.

DA forplikter seg samtidig til å samarbeide med DnD for å få på plass en generell kompensasjonsordning for alle tingrettsdommere og lagdommere som reflekterer den ekstra belastningen som mye reising medfører. En slik ordning tas opp med og fastsettes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) som en del av det årlige lønnsoppgjøret for dommere . Dersom KMD fastsetter en slik ordning, skal den nye ordningen erstatte ordningen nevnt ovenfor.

Studiepermisjon

Domstolledere som ikke viderefører sin lederfunksjon etter strukturendringene gis rett til tre måneders studiepermisjon.Dette vil styrke kompetansemiljøet i domstolene. Med færre rettskretser vil det lettere kunne legges til rette for moderat spesialisering slik reformen legger opp til.

Sist, men ikke minst

Dommerforeningen har som hovedoppgave å sikre våre medlemmers arbeidsvilkår. I omstillinger som dette vil det alltid være ulike interesser og hensyn å ivareta, og jeg har forståelse for at ikke alle vil være 100 prosent fornøyd med resultatet. Slik er forhandlingens natur. Det er imidlertid viktig å presisere et siste punkt fra protokollen:

Dersom andre arbeidsorganisasjoner gjennom forhandlinger med DA eller ved søksmål oppnår bedre løsninger for embetsdommere og domstolledere som blir berørt av strukturendringene, forplikter DA seg til å åpne for nye drøftelser mellom DnD og DA. Resultatet av slike drøftinger skal gi minst like godt resultat for DnDs medlemmer som for de øvrige arbeidstakerne.