Dette er de nye domstolene

Mandag 26. april blir en merkedag i domstols-Norge. 60 tingretter blir til 23. Deretter slås jordskifterettene sammen stegvis, og går fra 34 til 19, med 19. juli som dato for fullført sammenslåing.

Kart-illustrasjon: Domstoladministrasjonen.
Kart-illustrasjon: Domstoladministrasjonen.

Uenigheten om fremtidens domstolstruktur bølget fram og tilbake i flere år, fram til Stortinget den 10. desember i fjor ga sin tilslutning til den store endringen for domstolene i førsteinstans.

Selv om antall domstoler reduseres kraftig skal det fortsatt være dømmende virksomhet på alle stedene hvor det har vært domstoler før, for om antall rettskretser blir færre, så skal antall rettssteder være som tidligere.

De første ble slått sammen 12. april

12. april trådte de første to nye tingrettene i kraft: Trøndelag tingrett og Søndre Østfold tingrett. Mandag 26. april følger alle de andre nye tingrettene etter. Fredag 16. april ble 12 nye domstolledere utnevnt i statsråd, som omtalt av rett24.no.

Dette innebærer at resten av domstollederne må utnevnes fredag 23. april, hvis alle de nye domstolene skal ha sine ledere på plass under fullføringen av sammenslåingen mandagen etter. Da vil alle lederne av det nye domstols-Norge være utnevnt, og lederkabalen løst.

Sogn og Fjordane tingrett og Vestfold tingrett er ikke direkte berørt av endringene, de er slått sammen tidligere.

Lagmannsrettene er bare i mindre grad berørt av reformen. Grensene mellom Borgarting og Eidsivating lagmannsrett endres. Eidsivating får kommunene i Østfold og Follo i sin rettskrets.

På sin hjemmeside beskriver Domstoladministrasjonen bakgrunnen for endringene, og peker på at det er to hensikter med reformen:

«Tilrettelegge for sterke fagmiljøer

I avtalen om reformen på Stortinget fremholdes spesielt behovet for spesialisering innen barnesaker og rettsmekling. Dette vil påvirke både dommere og saksbehandlere på alle rettssteder, også de mindre stedene innenfor hver enkelt rettskrets.»

Bedre ressursutnyttelse

Riksrevisjonen avdekket en rapport til Stortinget i 2019 at det er et betydelig potensial for mer effektiv drift av domstolene. Derfor skal oppgaver nå fordeles innenfor hver enkelt rettskrets, slik at alle får så lik arbeidsbelastning som mulig. Effektiviseringen skal ikke skje gjennom å samle alle medarbeidere fysisk på ett sted i rettskretsen, men gjennom bedre bruk av de totale ressursene innenfor hver rettskrets.

Saker skal som hovedregel fortsatt behandles på samme sted som de ville blitt behandlet på før reformen. De ansatte vil fortsatt arbeide på samme sted som før reformen, skriver DA.

Domstoladministrasjonen har laget kart over de nye domstolene. Tingrettene, som du finner her.

Og jordskifterettene, som du finner her.