Ny domstolstruktur reiser mange spørsmål om juridiske og arbeidsmiljømessige rammer for dommerne

Enkelte medier har meldt at dommere har valgt å melde seg ut av Dommerforeningen, som følge av misnøye med at DnD i løpet av prosessen stilte seg positiv til forslaget om endringer i domstolstrukturen, den såkalte domstolsreformen.

Leder av Dommerforeningen, Kirsten Bleskestad, kan vitne om en hektisk epoke i den tiden hvor domstolstrukturens kabal har blitt lagt, men hun forteller til Juristen at hun ikke har sett noen negative utslag hva gjelder antall medlemmer.

– Vi har flere medlemmer nå enn ved årsskiftet, sier hun. Til påstandene om at dommere har meldt seg ut av DnD og inn i Norsk Tjenestemannslag, har Bleskestad følgende å si:

– Vi har undersøkt om det er noen utmeldinger, og det vi har registrert er at noen helt få har reservert seg mot medlemskapet, sier Bleskestad.

Hun sier at DnD er kjent med at NTL har en håndfull dommere som medlemmer, men at dette ikke har gått på bekostning av den eksisterende medlemsmassen i Dommerforeningen.

Vedtatt i desember

Dommerforeningen stilte seg bak Domstolkommisjonens forslag som fikk flertall i Stortinget, og som gikk ut på at antall tingretter reduseres fra 60 til 23.  DnD fikk dermed en viss misnøye rettet mot seg fra deler av sine medlemmer. Den endrede domstolstrukturen ble vedtatt av Stortinget før jul i fjor. Antall rettssteder ble vedtatt opprettholdt, men endringen i domstolstruktur innebar at flere enn 20 sorenskrivere ikke lenger kunne fortsette som domstolledere, og heretter må gå inn i dømmende virksomhet.

Kirsten Bleskestad kan fortelle om en hektisk situasjon i den tiden hvor domstolstrukturens kabal nå er blitt lagt. Juristen kontaktet henne ikke lenge før påske. Hun sto da midt i prosessen.

– Hvordan arbeider DnD for å sikre medlemmenes arbeidsvilkår knyttet til den nye domstolstrukturen som skal innføres 1. mai?

– Det er jo den saken som tar mest tid hos oss nå, og selve reformen reiser kompliserte arbeidsrettslige problemstillinger og spørsmål. I januar vurderte vi særlig spørsmålet om utlysing av embeter som domstolledere. Noe som jo endte med at de aller fleste domstollederstillingene ble utlyst, sier Bleskestad.

Hun forteller at Dommerforeningen i tillegg er opptatt av å undersøke hvilke juridiske og arbeidsmiljømessige rammer dommerne får i de utvidede rettskretsene. Arbeidsvilkårene for dommerne i de nye rettskretsene reiser mange ulike spørsmål, sier Bleskestad.

Hun utdyper:

– Vurderingen av om en domstollederstilling kan videreføres som et rent dømmende embete beror blant annet på en tolking av Grunnloven paragraf 22 om at dommere ikke må «avsettes uten dom» og heller ikke «forflyttes mot sin vilje». 

Dommerforeningen kontaktet advokat Ingeborg Moen Borgerud, som er spesialist i arbeidsrett og partner i advokatfirmaet Arntzen de Besche for en nærmere rettslig vurdering. Blant spørsmålene som Borgerud skulle ta stilling til er hvorvidt sorenskriverne kunne flyttes over i rent dømmende stillinger i de sammenslåtte domstolene.

– Vi ønsket en grundig faglig vurdering særlig av domstollederens arbeidsplikt i den sammenslåtte domstolen, og i hvilken grad dommerne kan pålegges å sette rett ved andre rettssteder enn der de har sitt faste kontorsted.

Borgerud konkluderte med at det konstitusjonelt neppe er noe til hinder for at sorenskriverens stilling videreføres som en rent dømmende stilling. Dømmende virksomhet utgjør en betydelig del av en sorenskrivers funksjoner i små og mellomstole domstoler, og sorenskrivere må tåle å miste sine lederoppgaver som følge av saklig og generell omorganisering.

– Dette kan likevel stille seg annerledes i de største domstolene, hvor lederelementet er det klart dominerende. Hennes vurdering var videre at dommerne kan pålegges å sette rett ved andre rettssteder enn der de har sitt faste kontorsted såfremt dette ikke medfører en meget betydelig og omfattende økning av reisevirksomheten.

Trolig mer reising

– Er økt reisetid mellom ulike rettssteder noe som opptar Dommerforeningen?

– Dette er også noe som vi har utredet nærmere og som vi har synspunkter på, men vi trenger mer kunnskap om omfanget av reisevirksomheten i de nye rettskretsene. Vi mener som utgangspunkt at det vil være grunnlag for kompensasjon på grunnlag av økt reisebelastning. Vi mener imidlertid at det må utredes nærmere hvor stor belastning det vil kunne bli. Og vi har også et ønske om å se dette for domstolene under ett, sier Bleskestad.

Advokat Borgerud har også vurdert deler av disse problemstillingene.

– Det er i dag slik at mange dommere har svært stor arbeidsbelastning og det kan derfor være grenser for hva man kan pålegges av reiser, blant annet ut fra en forsvarlighetsvurdering etter Arbeidsmiljøloven.

– Hva blir bedre etter den nye domstolstrukturen?

– Det er to forhold som har vært sentrale ved denne reformen. Det ene er å gi bedre fleksibilitet på å håndtere sakstilgangen, altså en mer fleksibel ordning, og det andre er å styrke fagmiljøene i domstolene. Vi tror at det vil gi mer fleksibilitet å ha så få rettssteder i forhold til de foregående rettsstedene.

– Hva er det viktig å være på vakt overfor for å hindre at omstruktureringen kan slå negativt ut?

– Vi fikk denne forskriften om den nye domstolstrukturen den 22. januar, og med iverksettelse 1. mai.  Tidsmomentet er en krevende faktor særlig fordi reformen er omfattende, noe som gjør at ting kan bli oversett eller ikke bli gjort grundig nok, og vi har i tillegg den vanskelige smittesituasjonen, som også krever sine ressurser. Utfordringene ligger i å gjøre de riktige tingene i det som er en krevende situasjon, sier DnD-lederen som peker på at det er viktig å se helheten i prosessen.

– Jeg er ikke i tvil om at de sentrale forholdene, som å få nye ledere til de nye rettskretsene og å få en teknologisk plattform som virker for hver rettskrets, vil ordne seg, men når du dykker ned i oppgavene, så er det faktisk enormt mange småting som også må fungere. Rettstedene skal eksempelvis ha en postadresse, et sentralbord, en logo, og stempel og konvolutter som helst bør være på plass for å unngå å få for store problemer i den nye hverdagen. Dette er ting man kanskje ikke umiddelbart tenker på i en så stor reform.

Krevende samtaler

Bleskestad forteller at DA har utstrakt møtevirksomhet for å informere og involvere de ulike organisasjonene om arbeidet som pågår som følge av reformen.

– Jeg kan vel trygt si at det aldri har vært så mye møtevirksomhet mellom domstoladministrasjonen og ulike organisasjoner, noe som nå skjer ukentlig i forskjellige fora. I møtevirksomheten inngår ganske krevende samtaler med DA for å kartlegge arbeidssituasjonen og hvilke avtaler som skal inngås med dommerne fremover. Dialogen vi har med DA anser vi som helt sentral i arbeidet for å skape gode arbeidsbetingelser for de overtallige domstollederene og for de alminnelige dommerne i de nye rettskretsene, sier Bleskestad.

På spørsmål om hun ser fram til å kunne passere datoen 1. mai – da alt skal være på plass, og domstolstruktur-maratonen tilbakelagt, svarer Dommerforeningens leder ganske tydelig og med entusiasme i stemmen: Ja!