«Straffesaks­kjeden må henge sammen og gis prioritet» 

Av Lene Vågslid, leder av Justiskomiteen på Stortinget (Ap)

Det er deler av justispolitikken som skaper et enormt engasjement, som skaper demonstrasjoner og aksjoner. Ordføreropprop og kampanjer. Dersom noe er nedleggelsestruet eller om det mangler politipatruljer. Det er forståelig, og reaksjoner vi i Ap også ofte står bak. Vi trenger et sterkere politi lokalt, sterkere politikraft samlet sett og vi trenger et politi som er tilstede over hele det langstrakte landet vårt. 

Noen som nesten aldri opplever at det går et demonstrasjonstog eller at overskriftene i avisene blir veldig store er alle dem som jobber som politijurister i politidistriktene.

De som leder etterforskningsarbeidet, de som sørger for at saker føres for retten. De som er selve nerven i og for at straffesakskjeden skal henge sammen og fungere. De som sørger for at en sak, en persons straffesak går fra anmeldelse og inn i etterforskning og til domstolene. 

Fungerer ikke denne delen av straffesakskjeden trues rettsikkerheten og tilliten til vårt straffesakssystem.

Påtaleløft

Arbeiderpartiet mener det er nødvendig med et reelt etterforskingsløfte og et eget påtaleløft. Ofre for kriminalitet som anmelder en straffesak får fremdeles livet satt på vent alt for lenge siden kapasiteten er sprengt i straffesakskjeden. For siktede og etter hvert tiltalte brytes ofte EMK, og straffen blir som en følge av dette redusert i rettsalen. EMK art. 6 nr. 1 slår fast at siktede har krav på en avgjørelse av en straffesiktelse innen rimelig tid.

Mange saker henlegges på grunn av kapasitet. I alt for mange saker kommer etterforskingen i gang alt for sent, senest vist at Riksadvokatens kvalitetsundersøkelse om saksbehandlingstid i voldtektssaker. 

Vi vet av noen oppslag i mediene og ikke minst gjennom vår gode kontakt med tillitsvalgte at de ansatte juristene i politidistriktene er svært presset.

Noen orker ikke stå i jobben lenger, og slutter. Vi mister med dette kompetanse fordi de ikke settes i stand til faktisk å gjøre jobben sin skikkelig. Dette kan ikke fortsette. 

Nødvendig å synliggjøre midlene

Arbeiderpartiet mener politidistriktene våre må slippe å drive sitt samfunnsoppdrag på kredittkort. Med en styrking av politibemanningen neste år - med forutsetning av at koronabehovet avtar - vil presset på etterforsking og påtale også vokse. Det er stort allerede.

Vi mener at Høyreregjeringen med sine budsjetter viser at de ikke forstår at straffesakskjeden må henge sammen. Høyreregjeringen skal ha ros for et løft for domstolene neste år, men glemmer igjen at kapasiteten er sprengt i påtale. 

For å sørge for at påtalejuristene i politidistriktene faktisk får en styrket kapasitet slik at køen ofrene står i går ned, slik at restansene kan bygges ned, er det nødvendig å synliggjøre midlene Stortinget bevilger til påtalemyndigheten i politiet.

Dette har Høyreregjeringen egentlig lovet, men likevel kom det ikke en slik synliggjøring i statsbudsjettet for 2021. 

Arbeiderpartiet kommer derfor til å presse på for at dette skjer i komiteens arbeid med justisbudsjettet for 2021, og foreslår i tillegg 61 mill. kroner mer til påtale i politiet for 2021.

Dette ville gitt totalt 100 mill. kroner til neste år for påtale i politiet, som vi vet ville ført til en betydelig kapasitetsstyrking og nedbygging av restanser. Totalt legger Arbeiderpartiet over 200 mill. mer på bordet til politi og påtale for 2021. 

Samfunnsoppdraget

Mest av alt handler dette om folk. Mennesker. Rettsikkerhet og likhet for loven. Ofre for kriminalitet som anmelder kriminalitet de er utsatt for. Kriminelle som skaper utrygghet, som sitter på enorme ulovlige verdier og skaper seg makt i samfunnet. En velfungerende straffesakskjede er i seg selv forebyggende. 

Vi må sette politi og påtale i stand til å utføre hele samfunnsoppdraget. Ofre for kriminalitet må anmelde kriminallovbrudd uten at det betyr at de må sette livet sitt på vent i flere år, falle ut av arbeidslivet, miste tryggheten og kanskje verst av alt tilliten vårt rettssystem.