

«Lovgiver kan utløse en tsunami av nye muligheter»
Digitaliseringen av jussen kommer til å få meget vidtrekkende konsekvenser for både lovgiver, rettsanvendere og samfunnets borgere for øvrig. Fremveksten av såkalt «Leagal Tech» er et tydelig tegn på dette, skriver Rune Toalango Johannesen.
Legal Tech er en betegnelse på bruk av disruptive informasjonsteknologier for å understøtte ulike juridiske prosesser. I dette markedet møter den tradisjonelt konservative jussen sin dynamiske motpart, informasjonsteknologien. Kappløpet kalles digitalisering. Selv om startskuddet for lengst har blitt fyrt av, har vi foreløpig kun bevitnet starten av en maraton. Tsunamien som ubønnhørlig vil overflømme bransjen, har så vidt begynt ved at strandlinjen har forflyttet seg utover.
Jussen er konservativ. Fra lovgivers side innebærer utforming av nye regler en omfattende demokratisk prosess frem til en kodifisering av samfunnets rettsregler i form av lover og forskrifter. Når reglene først er fastsatt, må sterke motkrefter forseres for å senere endre dem. Hyppige lovendringer ville krenket det grunnleggende juridiske prinsippet om forutberegnelighet. Samfunnets borgere og institusjoner har et legitimt krav på å kjenne sine rettslige stillinger.
Informasjonsteknologien er dynamisk. Innovasjonstakten er høy og nye løsninger erstatter gamle i et høyt tempo. Én av grunnleggerne av Intel, Gordon Moore, spådde allerede på 1970-tallet en dobling av antall komponenter i integrerte kretser annethvert år. Betrakter man utviklingen av prosessorer, minnebrikker og hastigheten 1-ere og 0-er kan overføres med, har Moores lov vist seg å stemme i nærmere 50 år. Gjennom enkle og delvis automatiserte prosesser, kan reglene for behandling av informasjon kodifiseres på meget kort tid – og endres like raskt. Langdryge endringsprosesser er uhørte og idealet for nye løsninger, er at de bygges for å endres, ikke for å bevares.
Kontrasten er slående mellom jussens konservative natur og teknologiens iboende dynamikk. Likheten mellom dem er kanskje ikke like opplagt. Begge dreier seg nemlig om kodifisering av regler. Mens lovene kodifiserer rettsstatens regler for samspill mellom individer og institusjoner, er teknologisk programmering av algoritmer en kodifisering av regler for behandling av informasjon. I hvilken grad forutsetter digitaliseringen av jussen en forening av disse to ulike måtene å kodifisere regler på, sett fra lovgivers side?
Som på alle andre områder hvor digitalisering har skutt fart, har digitalisering av jussen som formål å forenkle, forbedre og automatisere prosesser. Informasjonsteknologi støtter allerede rettsanvendere i prosessen med å søke frem, systematisere og tilgjengeliggjøre store mengder digital informasjon. Dette utgjør kjernen av den digitaliseringen av jussen som har funnet sted så langt. For at saksbehandling basert på jussens rettsregler skal kunne skje mer maskinelt, må det imidlertid finne sted en sterkere grad av harmonisering mellom juss og IT. Denne harmoniseringen vil innebære en vekselvirkning mellom lovgivers kodifisering av samfunnets regler i form av lovtekster og teknologiens behov for kodifisering av algoritmer. I denne vekselvirkningen vil jussen definitivt påvirke teknologien – men også omvendt. Mangel på samsvar mellom juss og IT, vil forhindre digitalisering.
I møtet mellom juss og IT, oppstår imidlertid store utfordringer. Lovgivning på ulike områder utformes over tid med inkonsistent bruk av terminologi og kvalifisering av vilkår. «Vesentlig» og «urimelig» brukes for eksempel i ulike lover med ulikt meningsinnhold. Med intensjon om å overlate fullføringen av utviklingen av gjeldende rett til rettsapparatet, uttrykker lovgiver seg til dels mangelfullt, prinsipielt og abstrakt. Informasjonsteknologiens fiender er imidlertid inkonsistens, mangler og abstrakte holdepunkter. Skal regler kunne kodifiseres i form av programmerbare algoritmer, må reglene være konkrete, konsistente og fyllestgjørende.
Skal lovgiver vedta lover og forskrifter som politiet og påtalemyndigheten skal kunne håndheve mer digitalt, er det et poeng at reglene lar seg implementere i teknologiske løsninger. Skal for eksempel Skatteetaten, Finanstilsynet og ØKOKRIM håndheve en forskrift om bokføring digitalt, forutsetter dette at reglene lar seg implementere i regnskapssystemer på en konsistent måte. Utfordringen ligger i at jussens regler uttrykkes i form av tekster med et utstrakt spillerom for tvetydigheter, utydeligheter og mangler. Måten IT-algoritmer uttrykkes på, kan dermed bli et mønster for utforming av klare og tydelige rettsregler. Fra lovgivers ståsted vil derfor potensialet for digitalisering av jussen i vesentlig grad avhenge av samsvar mellom jussens regeluttrykk og teknologiske algoritmer. Etter hvert som lovgivningen blir mer og mer kompleks, for eksempel som følge av fremveksten av stadig flere spesialiserte lover samt innslag av tverrnasjonal lovgivning, vil økt samsvar i kodifiseringen bli et fundamentalt premiss for økt digitalisering.
En harmonisert kodifisering av jussens «forretningslogikk» i form av teknologiske algoritmer, krever et håndverk som verken juristen eller teknologen kan løse hver for seg. Det store kvantespranget vil fordre tverrfaglig innsats som kan utløse en tsunami av nye digitale muligheter innen jussen.
Ledige stillinger:
Arbeidsgivere sparte milliarder på digitale møter
Koronapandemien reduserte antallet jobbreiser i 2020 med nesten 40 prosent.
Saksfordeling i domstolene: Lite informasjon om hvordan tilfeldighetsprinsippet praktiseres
Saker skal fordeles blant dommerne etter saklige og objektive kriterier for å hindre at det tas utenforliggende hensyn.
Akademikerne: – Forlenget permitteringsordning er feil vei å gå
Mange risikerer å «låses inn» i sin gamle jobb, som kanskje er borte etter krisen, mener leder for Akademikerne.
En av fire jusstudenter har vurdert å hoppe av studiet på grunn av koronasituasjonen
Resultatene fra Juristforbundets studentundersøkelse viser at det siste året har vært svært krevende for mange av jusstudentene.
«Forslaget om å etablere en uavhengig klageinstans kommer sent, men godt»
Min interesse for den rettssikkerhetsmessige siden av utvalget virksomhet ble vakt etter at jeg i en klagesak fikk kritikk av utvalget for uttalelser i tilsvaret hvor det i klagen var blitt fremsatt en rekke beskyldninger. Vedtaket føltes urettferdig og ble tenkt påklaget. Men det var frustrerende å oppdage at det, i motsetning til for andre profesjonsgrupper, ikke fantes noen klageadgang, skriver tingrettsdommer Oddmund Gamst.
Undersøkelse: Påtalejurister i politiet utsettes for seksuell trakassering på jobb
Klåing og uønskede seksuelle kommentarer. Slik kan arbeidshverdagen være for flere i politietaten, ifølge arbeidsmiljøundersøkelse.
1981 klagesaker mot dommere – disiplinærtiltak i 83 saker
Antallet klager på dommere har variert fra år til år, men et utviklingstrekk er at antall klager har stabilisert seg på høyere nivå enn tidligere.
Hvordan skal dommere utnevnes?
Forslag om at regjeringen ikke skal ha adgang til å gå utenfor innstillinger fra Innstillingsrådet for dommere, men at det gis mulighet til å forkaste innstillingen én gang.
Tvisteløsning i arbeidsrettssaker – domstolenes rolle
I hvilken grad domstolene er egnet til å være et hensiktsmessig tvisteløsningsorgan, vil være avhengig av hvilket fagområde tvisten gjelder.
Ny sammensetning av Personvernnemnda
Det er utnevnt medlemmer til nemnda som behandler klager over vedtak fattet av Datatilsynet.
Ny dom har definert grense for seksuell trakassering
I en ny dom har Høyesterett definert grensen for hva som er seksuell trakassering, skriver advokatfullmektig Thea Larsen Normann.
Domstolkommisjonen: Hvor mye skal dommere spesialiseres?
Det kan bli økt spesialisering i blant annet barnesaker og store økonomiske straffesaker.
Har vedtatt prosedyre for nominasjon av norske dommere til ICC
Dommerne skal velges blant «personer med høy moralsk karakter, upartiskhet og integritet og som besitter de kvalifikasjoner som deres respektive stater krever for å bli utnevnt til de høyeste juridiske embeter.»