

Nasjonal strategi for KI: Vil prøve ut «regulatoriske sandkasser»
Regjeringen har lagt frem en nasjonal strategi for kunstig intelligens (KI).
Regjeringens nasjonale strategi for kunstig intelligens (KI) ble lagt frem tirsdag 14. januar.
Strategien omhandler grunnleggende forutsetninger for å kunne utvikle og ta i bruk KI, hvordan en skal utvikle kompetanse innen KI, og hvordan offentlig og privat sektor skal utnytte innovasjonskraften i KI innenfor etiske rammer.
– For å lykkes med KI i Norge må vi ha et KI-vennlig regelverk, tilgang til data, sikre mobil- og bredbåndsnett, nok regnekraft og god tilgang til norske og samiske språkressurser, sier digitaliseringsminister Nikolai Astrup i en pressemelding.
Sandkasser
Et av tiltakene i strategien går ut på å etablere en «regulatorisk sandkasse» på personvernområdet - for å gi virksomheter mulighet til å prøve ut ny teknologi eller nye forretningsmodeller innenfor gitte rammer.
Ifølge strategien er konseptet i dag mest kjent fra finanssektoren, hvor tilsynsmyndigheter i flere land har gitt virksomheter mulighet til å teste ut bestemte produkter, teknologier eller tjenester på et begrenset antall kunder, i en begrenset tidsperiode under tett oppfølging.
Finanstilsynet åpnet i desember 2019 en regulatorisk sandkasse for finansiell teknologi («fintech»). Regjeringen har også allerede etablert regulatoriske sandkasser på transportområdet, i form av lovendringer som åpner for forsøksvirksomhet for autonome kjøretøy og fartøy.
Ansiktegjenkjenning
I strategidokumentet trekkes det fram at det britiske datatilsynet prøver ut en slik regulatorisk sandkasse i ti virksomheter.
Et av prosjektene i Storbritannia er Heathrow flyplass’ prosjekt for å vurdere om ansiktsgjenkjenning kan brukes til innsjekk, i sikkerhetskontrollen, bagasjedropp mm.
Et annet prosjekt i Storbritannia skal utvikle en modell for aldersverifikasjon av barn og unge under 16 år i forbindelse med tilgang til sosiale medier.
Da JF-P Tech Forum, som er oppnevnt av Juristforbundet – Privat, i fjor høst kom med innspill til regjeringens arbeid med nasjonal strategi for kunstig intelligens, var etablering av en «regulatorisk sandkasse» blant forslagene fra forumet:
«En slik utprøving av en regulatory sandbox må imidlertid nøye defineres, avgrenses, følges opp og evalueres, ikke minst i forhold til etiske hensyn og personverninteresser», skrev forumet i sitt innspill.
Metadata fra mobilnettet
Den nasjonale strategien inneholder også punkter som omhandler økt deling av data mellom det private og det offentlige:
Det skal gis veiledning til offentlige virksomheter om å stille krav til næringslivet om tilgang til data ved inngåelse av kontrakter.
Det skal vurderes områder der det er i samfunnets interesse å kreve at data fra næringslivet gjøres tilgjengelig, og vurderes om det å stille slike krav i forbindelse med tildeling av konsesjoner kan være en måte å få til dette på.
Det skal utarbeides en stortingsmelding om datadrevet økonomi og innovasjon, og settes ned en ekspertgruppe som skal se på forutsetninger og vilkår for deling av data i og fra næringslivet.
I strategien pekes det for eksempel på at det skal vurderes hvordan det kan legges til rette for økt bruk av anonymiserte metadata fra mobilnettene.
«Anonymiserte metadata fra mobilnettene kan nyttiggjøres som innsatsfaktor i systemer som bruker KI for dataanalyse, forbedring av beslutningsgrunnlag og styring av prosesser», heter det.
Saksbehandling
Strategien viser også til at det er et stort potensial for økt bruk av kunstig intelligens i offentlig saksbehandling – både i form av regelstyrte systemer og maskinlæring. Med løsninger som ikke trenger å være enten manuelle eller automatiserte.
«Man kan ha løsninger der kun enkelte unntakstilfeller behandles manuelt, eller prosesser der en saksbehandler må inn på gitte punkter for å gjøre en vurdering, men der resten av prosessen er automatisk og regelstyrt», heter det i strategien.
– Juristers rolle vil påvirkes
Leder av JF-P Tech Forum i Juristforbundet, Joachim Benno, oppfordret i et intervju med Juristen i fjor jurister til å følge med på utviklingen innen kunstig intelligens og digitalisering generelt.
– Som for resten av samfunnet må vi forvente at også juristens rolle vil påvirkes, både ved muligheter og utfordringer. Vi vil se nye arbeidsformer og måter å løse juridiske problemstillinger på.
– Vi vil se nye og mer effektive analyseverktøy som forenkler og automatiserer tradisjonelle juridiske oppgaver på en måte som minsker behovet for menneskelig involvering. Dette vil få konsekvenser.
– Som for alle bransjer vil det være viktig for jurister å følge nøye med i utviklingen. Se muligheter og utfordringer og delta i debatten for å påvirke.
Se den nasjonale strategien for kunstig intelligens (KI) her
Ledige stillinger:
– Legal Tech-startups representerer i en del tilfeller en opposisjonsbølge
Bak mange av oppstartsbedriftene innen Legal Tech ligger en rettferdighetstanke, og ofte er det advokater som hopper ut av bransjen etter noen år og samarbeider med teknologer, forteller forsker som har studert digitalisering i advokatbransjen og oppstartsbedrifter innen Legal Tech.
Over 150 ansatte og innsatte koronasmittet i fengsler og i friomsorgen
Siden pandemien brøt ut har nå i alt 152 ansatte og innsatte blitt smittet av covid-19 her i landet. Smitten har økt særlig mye bak murene siden oktober i fjor.
En av tre politijurister vurderer å slutte
En undersøkelse blant politijurister viser at 33 prosent vurderer å slutte i stillingen.
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Pengene fra Rettssikkerhetsprisen går til journalistikk
Prispengene på 100 000 kroner går til stipender for journalister som vil skrive om rettssikkerhet og demokrati.
Korona og smittevernlov gir nye problemstillinger
Helserett har de siste årene blitt stadig mer populært blant jusstudentene, og i takt med digitaliseringen øker antallet juridiske problemstillinger innenfor helsesektoren. Det siste året har koronapandemien vist oss hvor viktig helserett er for oss alle, mener jusforsker Anne Kjersti Befring.
– Informasjon om Nobel og prisens idé blir møtt med mangel på interesse eller direkte fiendtlighet
Jeg har prøvd å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få en diskusjon om Nobels formål og sikre at forvaltningen følger opp intensjonen med Nobels testament, skriver Fredrik S. Heffermehl, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org
Analyse av 830 sivilsaker i Høyesterett gir mulighet for å forutsi domsresultat
Etter å ha gått gjennom 830 sivile saker i Høyesterett i en periode på mer enn 50 år satt forskerne igjen med et resultat som, til en viss grad, og under gitte forutsetninger, gjør det mulig å predikere domsutfallet i landets øverste domstol.
– Jussens uklarhet kan innebære ulikebehandling av psykisk syke lovbrytere
Professor Linda Gröning får penger fra Forskningsrådet til prosjekt om hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar.
- Vil finne ut om minoriteter diskrimineres på jusstudiet
Nasjida Noorestany er ny leder for jusstudentene.
«Juridisk forskning er en investering i rettssikkerhet»
For å bygge kunnskap, trenger vi forskning. Det er derfor all grunn til å lytte når de juridiske fakultetene over lengre tid har påpekt manglende interesse for og satsning på juridisk forskning, skriver Katrine Bratteberg.
Forskere med appetitt på havrett
I løpet av få år har Norsk senter for havrett ved UiT opparbeidet internasjonal anerkjennelse og satser friskt på en stadig bredere rettsvitenskapelig forskning innen ulike områder av havretten.
Varslet full oppmøtestopp i retten for politijurister i nedstengte kommuner
Hovedverneombud varslet på et tidspunkt stans av oppmøte for juristene i domstolene i de berørte områdene.